ADHD diagnose i voksen alder. Takk for svar!

[Anonym bruker]

Jeg har først lyst til å fortelle litt om barndommen. Dette blir langt, men håper jeg får svar på det jeg lurer på. I barneskolen husker jeg at jeg kjempet hardt for å fokusere i timen, men blikket endte dessverre opp ned i skriveboka der jeg lagde fine tegninger eller at jeg så ut av vinduet. Årene gikk uten at jeg i det hele tatt ble lagt merke til. På grunn av for mye ikke tilstedeværende endte det opp med at de andre medelevene fikk med seg mye mer enn det jeg fikk med meg. Jeg var dårlig likt av de fleste lærerne mine og medelevene. Etter hvert begynte mobbingen og jeg hadde ingen venner i 3 klasse og utover ungdomskolen. Dette førte til høy fravær og mye skulking. Igjen påvirket det situasjonen hjemme og faren min som er sykelig sjalu. Han trodde jeg skulket for å treffe forskjellige menn. Det er kanskje også greit å nevne i den forbindelse at jeg også har vært utsatt for mobbing og undertrykkelse i hjemmebanen. En sjalu søster og en kontrollerende far, som avhørte meg hver gang jeg ikke rakk den ene bussen, og lurte på om jeg traff noen i løpet av de 15 minuttene jeg brukte på vei hjem. alle disse problemene var med på å påvirke skolegangen min. På videregående fikk jeg enda mere problemer med familien. på skolen gikk det heldigvis mye bedre med det sosiale, men faglig slet jeg fortsatt. Jeg begynte å anstrenge meg veldig for å jobbe med oppgaver. Det fikk meg til å innse at jeg måtte jobbe enda hardere enn alle andre men likevel få mindre i karakter. Det så jeg etter hvert var på grunn av alt det jeg har gått glipp av på grunnskolen. Det vil si at jeg ikke har det grunnleggende. Det førte til at jeg nesten ga opp skolen, men valgte å møte opp likevel. Etter videregående begynte jeg på jobb, ettersom karakterene var såpass dårlige at jeg ikke fikk søkt meg inn på noe, med et par stryk på vitnemålet. Har stort sett hatt kortvarige jobber og har ikke trivdes i noen av dem over lengre tid. Skiftet yrke et par ganger. For et par år siden valgte jeg å ta opp fag fra vgs. Noe som førte til at jeg mistet grepet helt økonomisk og slet med å kombinere jobb og studie. Jeg la merke til at jeg klarte meg fint med fag jeg synes var interessante og fikk betydelig høyere karakterer i disse fagene. Også fag jeg tidligere har stryket i. Men det gikk dessverre fortsatt dårlig med fag jeg ikke hadde så mye interesse for, og at lånbunken begynte å bli høyere og høyere for hver gang jeg satt meg ned for å betale regningene. Noe som fikk meg til å gi opp det å ta opp fag og det å i det hele tatt tenke på studie. For ca to år siden fikk jeg diagnosen ADHD. Jeg går på medisiner og synes endelig at jeg har fått konsentrasjonen og strukturen på plass. Men vet ikke hva som er nyttig med det etter å ha mistet sjansen til å fikse på vitnemålet flere ganger. Jeg er ganske fortvilt i forhold til dette og har ikke tatt sjansen igjen med å ta opp fag etter den gangen. Ikke et eneste. Jeg har imidlertid hørt fra nevropsykologen at jeg har mentaliteten til å greie fagene og at jeg ligger ganske høyt oppe i IQ testene. Noe som han mente tydet på at jeg ikke bare kan klare det, men mestre det. Jeg har også ganske høy interesse for matematikk og de realfaglige fagene, noen av dem har jeg klart å få ganske høy karakter i etter å ha tatt dem opp.

 

Det som plager meg veldig nå er at situasjonen min igjen gjør det vanskelig å klare meg med disse fagene. Jeg lurer på hvor mange med ADHD der ute som har klart seg med studie etter ADHD-diagnosen i senere alder? Om det er fortsatt mulig om å håpe og drømme? Og om jeg kommer til å klare det hvis jeg tar opp flere fag samtidig eller at jeg heller bare skal fokusere meg på et og et fag i semestre i og med at jeg allerede har mye å gjøre i hverdagen og trenger minst 4 år på jobb for å kunne løse gjelda. Hadde vært veldig fint med litt tips til hvordan jeg kan komme frem med utdanningen. Takker og bukker for svar

Anonymous poster hash: 0ce9c...8d5