Ser dere ned på folk som ikke reiser utenlands?

[Anonym bruker]

Altså folk som ille flyr til Paris, London etc? Har barn på 10 år som ennå ikke har flydd...

 

Anonymous poster hash: 6fcdd...004

[Mamma-til-3-jenter]

Nei, absolutt ikke!!!!

[Anonym bruker]

Nei, selvfølgelig ikke, men må innrømme at jeg skvatt litt av ei dame en gang som over flere år hadde gitt meg inntrykk av og være aldri så verdensvant, så viste det seg hun aldri hadde flydd før... Aner ikke hvorfor jeg tok som en selvfølge hun var litt bereist, men kan ikke komme fra at det må ha vært noe med oppførselen å gjøre. Jeg kjenner mange som sjeldent eller aldri har reist, så jeg tar det ikke som en selvfølge

 

Anonymous poster hash: 45f49...93f

[Anonym bruker]

Nei, men jeg blir nysgjerrig på årsakene. Er det miljøhensyn, en prinsipiell greie, økonomi osv.

Anonymous poster hash: 92601...f12

[Anonym bruker]

Nei, vet du hva! Om jeg så ned på noen, noe jeg ikke gjør, så ville det vært folk som ikke brydde seg, som var kalde, kynisk, egoistiske, som tråkket på andre, gjorde narr av andre, baksnakket andre.

Å reise handler om å tilegne seg erfaringer og inntrykk. Det kan en både få ved å gå noen fotskritt ut av døren og utforske landskapet rundt seg, ved å utforske byen en bor i, byene rundt, ved å dra langt i sitt eget land og utforske andre steder i sitt eget land, ved å reise til naboland. En kan få mye erfaring og en kan utforske mye, bare en våger å ta noen skritt ut av døren, en kan reise et lite stykke i sitt eget land og utforske, eller en kan reise langt i sitt eget land og utforske - uansett så får en opplevelser og inntrykk som gir en noe både å dele med andre og å ta med seg videre i livet.

Har du en skog i nærheten så kan mye gjøres bare ved å ta barnet med på tur der. Selv om du ikke er vant med å ferdes i skogen. Aner du hvor fantastisk en opplevelse det er for barn å være i skogen, å være i frisk luft, å få utforske naturen?

Erfaringer og opplevelser trenger ikke koste.

Anonymous poster hash: e7dea...2b8

[Anonym bruker]

"Se ned på" er dib-uttrykket over alle. 

Anonymous poster hash: b3533...a6a

[Salomine]

Nei, selvsagt ikke. Hvor og hvordan andre reiser har da ikke jeg noe med.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at de går glipp av vanvittig mange flotte opplevelser! Jeg hadde fått helt fnatt hvis jeg ikke kunne reist! Tenker at de er litt kjedelige, redde og patetiske hvis jeg skal være ærlig..

 

Anonymous poster hash: a2b05...001

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke direkte ned på nei, men forundret over grunnene hvorfor man ikke har vært i Sverige eller Danmark under oppveksten. Jeg dro på min første sydenreise i en alder av 9 mnd og har reist en del rundt om kring etter dette. Første barnet her var 7 mnd på sin første tur og den neste var da 8 mnd. Da jeg gikk på ungdomsskolen (på et ganske gudsforlatt lite sted) var det nesten ingen som hadde vært utenlands. De fleste hadde da blitt så hjemkjære at de slet med å reise fra hjem og foreldre i tenårene (selv på klassetur til det "store utland"). Jeg synes faktisk at det er litt snevert for min smak. Man bør ha besøkt Sverige minst en gang i løpet av livet. Min 11-åring er nok på minst en utenlandstur per år, men har ikke besøkt så mange land siden vi liker å gjenta noen av landene (blir 8 land inklusive årets tur).

Mine foreldre prioriterte reise under oppveksten min fremfor mye annet, og det ligger vel litt i genene å ville dra til forskjellige steder. Mannen min hadde ikke vært på sydenferie før han traff meg. Han tilbrakte barndommen på campingplasser her i Norge, og hadde en lykkelig barndom selv om han ikke ferierte utenfor landets grenser. Han har nå reist til 10 land og jeg har vært i 18.

 

Anonymous poster hash: 42cb5...6b2

[Gjest FSMEFF]

Jeg ser ikke direkte ned på nei, men forundret over grunnene hvorfor man ikke har vært i Sverige eller Danmark under oppveksten. Jeg dro på min første sydenreise i en alder av 9 mnd og har reist en del rundt om kring etter dette. Første barnet her var 7 mnd på sin første tur og den neste var da 8 mnd. Da jeg gikk på ungdomsskolen (på et ganske gudsforlatt lite sted) var det nesten ingen som hadde vært utenlands. De fleste hadde da blitt så hjemkjære at de slet med å reise fra hjem og foreldre i tenårene (selv på klassetur til det "store utland"). Jeg synes faktisk at det er litt snevert for min smak. Man bør ha besøkt Sverige minst en gang i løpet av livet. Min 11-åring er nok på minst en utenlandstur per år, men har ikke besøkt så mange land siden vi liker å gjenta noen av landene (blir 8 land inklusive årets tur).

Mine foreldre prioriterte reise under oppveksten min fremfor mye annet, og det ligger vel litt i genene å ville dra til forskjellige steder. Mannen min hadde ikke vært på sydenferie før han traff meg. Han tilbrakte barndommen på campingplasser her i Norge, og hadde en lykkelig barndom selv om han ikke ferierte utenfor landets grenser. Han har nå reist til 10 land og jeg har vært i 18.

 

Anonymous poster hash: 42cb5...6b2

 

 

 

Patetisk - hele tråden er jo patetisk. Har dere tenkt på at det finnes mennesker som har sittet hjemme hele livet fordi de hadde en autistisk bror? Jeg kjenner en mann som ikke har et liv fordi broren var syk! Han er idag 70 år, ugift, enslig og ikke lykkelig! Er det slik at dere tror at jo flere stempel dere har i passet, så er man lykkeligere? Blir helt matt!

[Anonym bruker]

Vi prioriterer å reise, i den grad at vi har en utenlandstur 1-2 ganger i året. Ser ikke ned på andre som velger annerledes. Men det hender jeg himler litt med øynene av noen i omgangskretsen som også gjerne ønsker å reise men ikke har råd. Sett bort i fra at de har ekstremt mye høyere levestandard enn oss - altså kunne de reist, men ikke med prioriteringen de har idag 🙈

 

Anonymous poster hash: d006a...5e5

[Anonym bruker]

Jeg har heller aldri vært annet enn  Sverige og Danmark med barna 7 og 9 år.

 

Vi har ikke egentlig følt behovet og vi har heller ikke veldig god råd. Meste parten av vårt økonomiske overskudd de siste 10 årene har gått til oppussing. Men det er aldri for sent....

Anonymous poster hash: 04fde...8bc

[Anonym bruker]

Vi prioriterer å reise, i den grad at vi har en utenlandstur 1-2 ganger i året. Ser ikke ned på andre som velger annerledes. Men det hender jeg himler litt med øynene av noen i omgangskretsen som også gjerne ønsker å reise men ikke har råd. Sett bort i fra at de har ekstremt mye høyere levestandard enn oss - altså kunne de reist, men ikke med prioriteringen de har idag 🙈

 

Anonymous poster hash: d006a...5e5

Det er vel ikke rart at noen ønsker seg dette. De ønsker sikkert å reise, men ikke høyere enn de ønsker å opprettholde den levestandarden de har.

 

Anonymous poster hash: a7275...c8f

[Anonym bruker]

Det virker som mange av dere ikke er klar over hvor fantastiske reiser man kan være på i Norge. Vi har storslått natur, og den varierer veldig fra sted til sted i Norge. Jeg ser at mange av dere sidestiller "reise, oppleve ting, ferie" med å reise utenlands. Jeg satt nettopp og tenkte at jeg vil reise til en liten hytte i Trøndelag i sommer og helst vil jeg til Lofoten også. Jeg vil i aller høyeste grad kalle det både å reise og å være på ferie. Til og med vil jeg kalle det "å oppleve noe stort".

 

Anonymous poster hash: 96e8d...37a

[Anonym bruker]

Ser i grunnen ikke ned på folk i det hele tatt (ufyselig uttrykk!) Derimot beundrer jeg folk som gjør som de vil og har råd til, uavhengig av hva folk rundt måtte mene.

 

Anonymous poster hash: 8f7a3...442

[Anonym bruker]

Jeg tenker at de går glipp av vanvittig mange flotte opplevelser! Jeg hadde fått helt fnatt hvis jeg ikke kunne reist! Tenker at de er litt kjedelige, redde og patetiske hvis jeg skal være ærlig..

 

Anonymous poster hash: a2b05...001

At dere går glipp av flotte opplevelser er det jeg tenker om folk som reiser mye også ☺ Å løpe fra jobb til opplegg med barna og stresse og så bruke helger og ferier på å haste til flyplasser og rundt om for å se mest mulig, men aldri virkelig lande. Legge telefonen i en skuff og sitte på trammen og drikke kaffe og se på fuglene. Ta seg tid til å se hvordan sin egen hage egentlig ser ut. Gjøre litt hagearbeid og rusle en runde i nabolaget og se hva som har forandret seg siden sist. Ligge i hengekøya og lese bok.

 

Hvorfor tror du vi er redde? 😄

 

Anonymous poster hash: d49e7...03a

[Anonym bruker]

Altså folk som ille flyr til Paris, London etc? Har barn på 10 år som ennå ikke har flydd...

 

Anonymous poster hash: 6fcdd...004

 

 

Nei, absolutt ikke. Men jeg ser ned på folk som flyr rundt og skriker at Norge er best i verden på alt, uten å ha vært i andre land i det hele tatt. Ser generelt ned på folk som snakker om noe de ikke har fjerneste peiling på, og fremstiller seg som eksperter på området. Ja, man kan reise innen Norge også, men da bør man være litt forsiktig med å mene noe bastant om andre land og kulturer, kun basert på agurknyheter i VG og Dagbladet.

 

Anonymous poster hash: f1d5c...86d

[Anonym bruker]

At dere går glipp av flotte opplevelser er det jeg tenker om folk som reiser mye også ☺ Å løpe fra jobb til opplegg med barna og stresse og så bruke helger og ferier på å haste til flyplasser og rundt om for å se mest mulig, men aldri virkelig lande. Legge telefonen i en skuff og sitte på trammen og drikke kaffe og se på fuglene. Ta seg tid til å se hvordan sin egen hage egentlig ser ut. Gjøre litt hagearbeid og rusle en runde i nabolaget og se hva som har forandret seg siden sist. Ligge i hengekøya og lese bok.

 

Hvorfor tror du vi er redde?

 

Anonymous poster hash: d49e7...03a

 

 

Alle er jo forskjellige. Jeg hadde blitt gal av å sitte og glane på en hytte på fjellet i flere dager i strek. Jeg ønsker å oppleve mest mulig i ferien, besøke museer, konserter, flott natur, fornøyelsesparker og så videre. Å ligge halvdau på sofa, drikke kaffe og se en film kan jeg på kveldene og i helgene. Men vi er forskjellige.

 

Anonymous poster hash: f1d5c...86d

[Anonym bruker]

Patetisk - hele tråden er jo patetisk. Har dere tenkt på at det finnes mennesker som har sittet hjemme hele livet fordi de hadde en autistisk bror? Jeg kjenner en mann som ikke har et liv fordi broren var syk! Han er idag 70 år, ugift, enslig og ikke lykkelig! Er det slik at dere tror at jo flere stempel dere har i passet, så er man lykkeligere? Blir helt matt!

 

 

Hva har broren med denne VOKSNE mannen å gjøre? Kan en voksen mann ikke finne seg kjæreste, venner, reise og være lykkelig fordi broren hans har en diagnose? Kjenner for øvrig mange autistiske barn som også opplever ting og ikke bare sitter hjemme. Å skylde på broren sin for at man ikke har klart å finne seg kone er jo bare rart.

 

Anonymous poster hash: f1d5c...86d

[Anonym bruker]

Selvfølgelig ikke.  Men jeg elsker å reise på utenlandsturer og det gjør ungene mine også.  De fleste tar vel med seg ungene på aktiviteter de liker selv.  Hvis noen elsker å stå på ski tar de ungene med på ski, hvis noen elsker fjellturer tar de ungene med i fjellet osv.  Jeg prøver å ta ungene med på varierte aktiviteter, også de jeg ikke er kjempebegeistret for selv (f.eks. svømmehall).

 

Det jeg synes er rart er de som velger vekk utenlandsturer med begrunnelser som ikke gir mening.  F,eks. at det er farlig å fly, at det er store sjanser for å bli utsatt for terrorisme i europeiske storbyer osv.  Hvis noen velger å tilbringe ferien på foreldrene hytte fordi det er koselig, sosialt og nærmest gratis så er det en helt annen sak.  

 

 

 

Anonymous poster hash: ddb52...16a

[Anonym bruker]

Nei herregud. Hvorfor skulle jeg sett ned på folk av den grunn?

 

 

Anonymous poster hash: 05244...a26

[Anonym bruker]

At dere går glipp av flotte opplevelser er det jeg tenker om folk som reiser mye også ☺ Å løpe fra jobb til opplegg med barna og stresse og så bruke helger og ferier på å haste til flyplasser og rundt om for å se mest mulig, men aldri virkelig lande. Legge telefonen i en skuff og sitte på trammen og drikke kaffe og se på fuglene. Ta seg tid til å se hvordan sin egen hage egentlig ser ut. Gjøre litt hagearbeid og rusle en runde i nabolaget og se hva som har forandret seg siden sist. Ligge i hengekøya og lese bok.

 

Hvorfor tror du vi er redde? 😄

 

Anonymous poster hash: d49e7...03a

Jeg gjør dette i spania også, jeg. Elsker at det ikke er husarbeid på ferie. Bare tid til å nyte livet og hverandre.

 

Anonymous poster hash: 11aa5...3f9

[Anonym bruker]

bare de som drar barn under 5 til syden, ser virkelig ikke vitsen, en så lite barn har ingen behov for det, her tenker ofte foreldrene kun på seg selv

Anonymous poster hash: d7ddb...db9

[Gjest FSMEFF]

 

Hva har broren med denne VOKSNE mannen å gjøre? Kan en voksen mann ikke finne seg kjæreste, venner, reise og være lykkelig fordi broren hans har en diagnose? Kjenner for øvrig mange autistiske barn som også opplever ting og ikke bare sitter hjemme. Å skylde på broren sin for at man ikke har klart å finne seg kone er jo bare rart.

 

Anonymous poster hash: f1d5c...86d

 

 

Det er fordi han har hatt fulltidsjob med sin bror, helt til han døde. Mange skjebner der ute og patetisk å gå rundt og telle stempel i pass. Jeg har mange stempel i passet mitt men har aldri sett ned på andre som ikke har det, Mange ulike grunner til at folk ikke reiser særlig.

[Anonym bruker]

 

Alle er jo forskjellige. Jeg hadde blitt gal av å sitte og glane på en hytte på fjellet i flere dager i strek. Jeg ønsker å oppleve mest mulig i ferien, besøke museer, konserter, flott natur, fornøyelsesparker og så videre. Å ligge halvdau på sofa, drikke kaffe og se en film kan jeg på kveldene og i helgene. Men vi er forskjellige.

 

Anonymous poster hash: f1d5c...86d

Men nå skjærer du alle som ikke drar på ferie under en kam da.

 

Jeg opplever en hel masse. Å sitte på trammen og drikke kaffe er en av de største opplevelsene jeg kan tenke meg. Du kan godt fra på ferie og gjøre en hel masse, men jeg tenker at hvis man peser med å få klemt inn mest mulig, så opplever man det ikke egentlig, da bare gjør man det. Jeg har reist både Afrika og Asia rundt alene, men kan med hånden på hjerte si at en oppmerksomhetsrik sommer i min egen hage har gjort meg mye rikere på opplevelser enn alle mine reiser til sammen. Det er hyggelig å reise selvfølgelig, men poenget mitt er at å gjøre ting ikke nødvendigvis er synonymt med å oppleve ting.

 

Anonymous poster hash: d49e7...03a