Jeg er så hevngjerrig.

[Anonym bruker]

Jeg fantaserer om å hevne meg på folk som har gjort meg urett eller ydmyket meg. Nyter tanken på å skrive brev der jeg forteller at jeg håper de blir syke, og at jeg kommer til å fryde meg dersom de opplever noe vondt. En sjef som behandlet meg som dritt, en eks som var utro, en fjern venninne som pulte typen min. En advokat som hånte meg da jeg hadde anmeldt en voldtekt, og som påsto at jeg løy (gjerningsmannen ble dømt, men følelsen av å bli brutt ned og fremstilt om løgner slipper ikke taket). 

 

Jeg kommer aldri til å gjøre disse tingene, men jeg tenker stadig på det. Er det vanlig å ha slike tanker?

Anonymous poster hash: d1849...584

[Anonym bruker]

"Bitterhet er som å drikke gift og håpe noen andre skal dø av den."

 

Du straffer bare deg selv. Jeg var også langsint før, men har bestemt meg for at den beste "hevn" er å bare vise alle hvor lykkelig jeg er. Så blir jeg helt usårlig, og de som har hatt til hensikt å skade meg (for de finnes) ser bare at de har feilet.

 

Anonymous poster hash: 5f04f...be8

[Anonym bruker]

"Bitterhet er som å drikke gift og håpe noen andre skal dø av den."

 

Du straffer bare deg selv. Jeg var også langsint før, men har bestemt meg for at den beste "hevn" er å bare vise alle hvor lykkelig jeg er. Så blir jeg helt usårlig, og de som har hatt til hensikt å skade meg (for de finnes) ser bare at de har feilet.

 

Anonymous poster hash: 5f04f...be8

 

 

Jeg er ikke lykkelig. Det har antakelig en del med saken å gjøre. Jeg skulle gjerne ha kuttet ut disse tankene, men de er der.

 

HI

 

Anonymous poster hash: d1849...584

[Anonym bruker]

å tenker på hevn er å gi alle som har vært kjipe mot deg makt til å være i ditt liv og forsure det for deg.

 

kanskje du kan forsøke si til deg selv at den eneste som har makt over din hverdag og din lykke er degselv, og bruke den makten til å gi degselv fine dager.

Anonymous poster hash: 3a30b...178

[Anonym bruker]

 

Jeg er ikke lykkelig. Det har antakelig en del med saken å gjøre. Jeg skulle gjerne ha kuttet ut disse tankene, men de er der.

 

HI

 

Anonymous poster hash: d1849...584

Skjønner deg godt.

Men prøv å fokusere på hva som er bra for deg, og hva du liker å gjøre, hva som gjør deg glad og hva du ønsker i livet. Å dyrke hatet er ikke med på å hjelpe deg dit.

 

Anonymous poster hash: 5f04f...be8

[Anonym bruker]

Du velger hva du vil fokusere på, og du velger det negative. Da velger du å henge fast i fortiden, du nekter deg selv å gå videre, og ikke minst - som andre også har sagt - du gir de som har behandlet deg dårlig makt over ditt liv i dag og i fremtiden.

 

Du bør prøve å tilgi dem, de vet ikke bedre enn det de gjorde. Og med å tilgi så betyr ikke det å "frikjenne" dem, det betyr at du aksepterer det som har skjedd og blitt sagt tidligere, men også at du gir slipp på det slik at det ikke lenger har makt over deg.

Du tilgir ikke for deres skyld, du tilgir for din egen skyld.

 

Kanskje du trenger hjelp til å snu tankene dine? Vurder f.eks. kognitiv terapi eller lignende.

Anonymous poster hash: a66a3...8c6

[Anonym bruker]

Nei det er ikke vanlig.

 

Og som de andre sier: disse tankene spiser deg opp og du ødelegger i grunn bare for deg selv.

 

Stikk i strid med hva du egentlig ønsker.

 

Anonymous poster hash: bb881...99f

[Anonym bruker]

Du burde absolutt skaffe deg hjelp. Så slitsomt det må være å gå rundt med slike tanker. Jeg ble andpusten av bare å lese innlegget ditt.

 

Anonymous poster hash: 0d122...7d0