hvordan håndtere dette?

[Anonym bruker]

Mannen min er så utålmodig når det gjelder barna. Han blir sint, og tåler ikke sutring. Enten det er pga at barna er slitne eller pga "trass" så blir han like sur.

Han pleier å holde fast fireåringen til han slutter å sutre, trasse, slå etc. Fireåringen gråter og vil til meg, han blir mer trassig og hysterisk når pappa holder han fast.

Jeg har bedt mannen slutte, men han sier bare: nei, dette vinner jeg.

Han kan fint reagere sånn selv om han legger opp til det selv (feks går bort til 4-åringen og sier: vil du ha denne? (Leke). Når barnet tar leken så river han den bort og fortsetter flere ganger. Barnet sutrer og sier slutt, og far blir da sur. Han sier at barnet må være stille fordi han ikke orker å høre sånne lyder.

 

Jeg vil egentlig bare gå... Hva kan jeg gjøre??

 

Anonymous poster hash: abdfc...9cd

[Anonym bruker]

Du gir beskjed om at du tar dette til helsesøster eller barnevernet hvis han ikke slutter. Mannen virker syk.

 

Anonymous poster hash: 12beb...66b

[Anonym bruker]

Du går.. Og kjemper for hovedomsorgen.

 

Anonymous poster hash: 6afc9...62c

[Anonym bruker]

Før du går krever du at dere skal gå på foreldreveiledningskurs sammen.

Eller få ham med på familievernkontoret og foreslå foreldreveiledningskurs der. Om mannen nekter der også så vil du ha journalført at han nekter å samarbeide.

 

Ring fvk mandag og hør også med helsestasjonen samme dag hva som finnes av kurs i kommunen dere bor i.

 

Vil ikke mannen noe av dette, da går du - og kontakter også fvk, helsestasjon og ev. bv.

Slik mannen din holder på så vil han være med på å ødelegge barnets psyke. Mannen virker rett og slett ekstremt lite moden! Mannen starter situasjoner som han synes er morsomme, selv om han vet at barnet ikke liker det. Det er nesten noe ondskapsfullt ved måten mannen gjør det på. Og når 4-åringen ber far slutte, da er 4-åringen langt mer voksen enn det faren er!

 

Anonymous poster hash: 3a843...2c5

[Fru Ugle]

Han trenger helt klart foreldreveiledningskurs

[Anonym bruker]

Jeg tror dessverre det er noen ting som ikke kan læres han.

 

Ingen kurs tar utgangspunkt i at foreldre tror det er gøy å plage 4-åringer.

 

Han er ingen god far, og før han eventuelt SELV ønsker veiledning vil han fortsette å sette egne behov først.

 

Anonymous poster hash: d02b5...5a9

[Anonym bruker]

Jeg tror dessverre det er noen ting som ikke kan læres han.

 

Ingen kurs tar utgangspunkt i at foreldre tror det er gøy å plage 4-åringer.

 

Han er ingen god far, og før han eventuelt SELV ønsker veiledning vil han fortsette å sette egne behov først.

 

Anonymous poster hash: d02b5...5a9

 

Jeg er enig i det, men får HI mannen med på kurs så vil hun også kunne ha vitner hvis han også der viser urimelige holdninger og tanker rundt det å ta seg av barn. Samme om hun får ham med på fvk, da kan hun der ta opp konkrete hendelser og da blir både disse og mannens reaksjon på dette journalført.

 

Men om han selv ikke vil, da kan ingen få ham til å endre seg, det har du rett i. Men å få ham med på kurs eller til fvk kan gi Hi nyttig støtte om hun går fra ham også, hvis han ikke forstår at han må endre seg.

 

Anonymous poster hash: 3a843...2c5

[Anonym bruker]

Mannen din er en psyko dritt som er hekta på makt. Avslutt forholdet og begrens hans tilgang til barnet!

 

Anonymous poster hash: 8b59d...e53

[*Miss Marple*]

Du tillater at mannen din plager, skremmer og er fysisk med barnet.

 

Det er bekymringsverdig.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Akkurat det jeg tenkte selv, men ønsket en bekreftelse på at det var riktig. Evt hadde jeg fått høre at jeg er hønemor som overreagerer.

 

Hovedinnlegget er "fortid", men jeg måtte spørre på den måten for å høre om mannen faktisk er gal eller om jeg er det.

Jeg gikk fra han før jul. På mandag skal vi på mekling, time nr 7, og siste time. Enda ikke enige. Han skal ha 50/50. Jeg nekter. Neste blir vel retten. Jeg lar ikke barna bo en uke hos han, håper heller på samvær med tilsyn.

 

Anonymous poster hash: abdfc...9cd

[Anonym bruker]

Takk for svar. Akkurat det jeg tenkte selv, men ønsket en bekreftelse på at det var riktig. Evt hadde jeg fått høre at jeg er hønemor som overreagerer.

 

Hovedinnlegget er "fortid", men jeg måtte spørre på den måten for å høre om mannen faktisk er gal eller om jeg er det.

Jeg gikk fra han før jul. På mandag skal vi på mekling, time nr 7, og siste time. Enda ikke enige. Han skal ha 50/50. Jeg nekter. Neste blir vel retten. Jeg lar ikke barna bo en uke hos han, håper heller på samvær med tilsyn.

 

Anonymous poster hash: abdfc...9cd

 

Det at du må skrive i fortid viser at mannen også har manipulert deg tidligere, så mye at du tviler på deg selv innimellom.Det trenger du ikke gjøre, for det du beskrev er mer enn nok grunn til å flytte fra en mann og gjøre det du kan for å beskytte barna dine slik at ev. samvær skjer på barnas premisser og ikke farens.

 

Vær stolt av deg selv for at du har kommet deg bort fra en slik mann. Stol på deg selv!

Og stol på at du gjør det riktige når du gjør det du kan for å beskytte barna dine!

 

Masse lykke til videre!

 

Anonymous poster hash: 3a843...2c5

[Anonym bruker]

Har du beskrevet den scenen du forteller om, på meklingen? Jeg fortalte noen "godbiter" da jeg satt på FVK, fordi eksen latet som om han var en fullkommen far og hevdet at jeg var skrullete. Men da jeg beskrev episoder mellom ham og barna, og han ikke kunne nekte for at de var skjedd, ble mekleren sjokkert og ga ham det glatte lag.

 

Han dreit seg også ut ved å slite stygt med sinnemestringen på timene, så jeg hadde ingen problem med å bli trodd, da.

 

Anonymous poster hash: 8b59d...e53

[Anonym bruker]

Hold ut og la han evt.ta det til retten. Det høres ikke ut som barnet bør være alene med ham, og i alle fall ikke så mye som 50%. Tror du tenker helt riktig.

 

Anonymous poster hash: 8d9aa...23e