Spm om dating.... burde jeg fortelle ?

[Anonym bruker]

Jeg skal på date med en fyr, og jeg er litt tunghørt, men klarer å høre fint og snakke i tlf osv som vanlig, men det kan bli litt problematisk om det er mye bakgrunns støy, burde jeg fortelle daten min som jeg ikke har truffet enda at jeg er tunghørt eller ta det der og da? er nervøs...

Anonymous poster hash: fdfd6...120

[Anonym bruker]

Hmm vanskelig. Du burde si det når dere treffes ikke før dere treffes.Fortell det når dere treffes

Anonymous poster hash: 411d5...cfc

[Anonym bruker]

Hadde ikke sagt det med en gang.

Rett og slett fordi jeg selv er såpass overfladisk at det hadde vært turn off.

 

Anonymous poster hash: c9260...acc

[Anonym bruker]

ville gitt et godt inntrykk først ...

 

Anonymous poster hash: da1df...cb4

[Anonym bruker]

Jeg har dårlig hørsel, og har høreapparater. Det har kanskje du også? Jeg forteller at jeg hører dårlig ja, for ellers tror de jo bare at jeg er fjern hvis det skulle være mye jeg ikke hører/forstår. Og så styrer jeg hvor daten skal være, velger stille plass, og et bord litt for seg selv.

 

Forteller alltid i forkant, og som regel blir det positivt når de ser at det ikke var noe stort problem.

 

Anonymous poster hash: b604f...437

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke brukt begrepet "tunghørt", det kan være stigmatiserende (dessverre). Jeg ville bare sagt at jeg hørte litt dårlig, sånn helt tilfeldig, i en bisetning. Uten å gjøre noen større sak ut av det. Kanskje til og med lage en humoristisk vri på det for å ufarliggjøre det ("jeg hører det jeg vil høre da hø, hø)

 

Hvis du lager et stort problem ut av det blir det et problem. Hvis du velger å ikke fokusere på det som et problem blir det ikke noe problem.

 

Anonymous poster hash: 28826...46a

[Anonym bruker]

Jeg har dårlig hørsel, og har høreapparater. Det har kanskje du også? Jeg forteller at jeg hører dårlig ja, for ellers tror de jo bare at jeg er fjern hvis det skulle være mye jeg ikke hører/forstår. Og så styrer jeg hvor daten skal være, velger stille plass, og et bord litt for seg selv.

 

Forteller alltid i forkant, og som regel blir det positivt når de ser at det ikke var noe stort problem.

 

Anonymous poster hash: b604f...437

Samme tenker jeg. Hvis man hører feil eller reagerer inadekvat på noe, blir det merkelige misforståelser.

 

Anonymous poster hash: 47c55...835

[sug lut]

Hva pleier du å gjøre? Min tunghørte venninne sa det ganske snart etter vi ble kjent, husker jeg, fordi hun er avhengig av å leppelese samtidig om det er den minste bakgrunnsstøy, og det var veldig greit for å huske å snakke med ansiktet mot henne. Hun unngår også å gjøre avtaler på steder hvor det alltid er støyete, men det plager meg like mye som henne så det innskrenker ingenting. Har også en kamerat med høreapparat, han sier fra (peker på høreapparatet) når det trengs (gjerne når det trengs repetisjon) men gjør ikke noe mer ut av det.

[soleia]

Jeg har dårlig hørsel, og har høreapparater. Det har kanskje du også? Jeg forteller at jeg hører dårlig ja, for ellers tror de jo bare at jeg er fjern hvis det skulle være mye jeg ikke hører/forstår. Og så styrer jeg hvor daten skal være, velger stille plass, og et bord litt for seg selv.

 

Forteller alltid i forkant, og som regel blir det positivt når de ser at det ikke var noe stort problem.

 

Anonymous poster hash: b604f...437

Einig i dette.  Betre å fortelje at du høyrer dårleg når du treffer han, enn at han skal tru at du er fjern fordi du ikkje oppfattar ting han seier til deg. 

[Anonym bruker]

Samme tenker jeg. Hvis man hører feil eller reagerer inadekvat på noe, blir det merkelige misforståelser.

 

Anonymous poster hash: 47c55...835

Lurt å fortelle ja, eg kjenner ei som høyrer dårleg. Og etter at eg fekk vite at ho har problem med å høyre skjønnar eg kvifor ho av og til svarar litt rart, eller ikkje svarar i det heile teke. Mykje greiare at han veit at du høyrer litt dårleg enn at han trur du er litt merkjeleg 😉.

 

Anonymous poster hash: df9cb...29c

[Anonym bruker]

Du må jo fortelle. Bedre at du "bare" er hørselshemmet enn at du blir oppfattet som sløv og teit fordi du enten ikke svarer eller svarer helt i ørska fordi du hørte feil.

 

Jeg selv er født med en hørselsdefekt og er som voksen blitt døv. "Jeg vil ikke være sammen med deg fordi du hører dårlig/Jeg gjør det slutt fordi du hører dårlig" har jeg flere ganger fått. Fint, da slapp jeg å kaste bort mer tid på de tomskallene der! Så klart sårt og leit der og da, men ikke fader om jeg trenger slike i livet mitt. og "Du er dum fordi du hører dårlig" har jeg også fått slengt til meg flere ganger også. Vel, det er ikke hjernen min det er noe galt med, men ørene.

 

Jeg annonserte ikke i første åndedraget at jeg er stokk døv. Sa "Du, forresten, jeg hører dårlig jeg" (og nå etterhvert "forresten, jeg er døv jeg") når det falt seg naturlig. Folk tror jeg tuller, for jeg snakker normalt og så er jeg utrolig flink til å munnavlese.

 

Anonymous poster hash: 56b99...f48

[Gjest]

Innlegget et moderert grunnet dobbelpost.

 

Mod K. Taylor

[Anonym bruker]

Hæ? Jeg skjønner ikke . Det er jo viktig å si at man ikke hører så godt da. Du kan ta det der og da. Hvis du ikke får med deg hva han sier så sier : unnskyld nå fikk jeg ikke helt med meg hva du sa. Jeg hører litt dårlig på det ene øret. Ferdig ! Ikke flaut eller rart.

 

Anonymous poster hash: 9bd1c...876