Er det vanlig å ha angst nå? Har du opplevd panikkangst?

[Anonym bruker]

Overalt skrives det om angst, er det virkelig så vanlig? Jeg sliter med å bli veldig svimmel i stressede situasjoner, føler jeg bare må vekk mens hjertet slår fort og føler jeg skal besvime. Skikkelig ekkelt. Er dette vanlig? Noe de fleste har kjent på?

 

Anonymous poster hash: 7b5b4...1b7

[Anonym bruker]

Det er ganske vanlig ja. De fleste opplever vel en form for angst innimellom - men det er et fåtall som blir såpass plaget med det at det hemmer livet. 

Anonymous poster hash: 5116e...d42

[Anonym bruker]

Hadde en periode for noen år siden skikkelig panikkangst hver gang jeg kjørte i tunnel. Begynte å svette,hjertebank og følelse av å ikke å få puste. Måtte bestandig stoppe i veilomme i tunnelen for å hente meg inn. Forsvant like merkelig som det kom,varte kanskje ett halvt år.

 

Anonymous poster hash: 8bf2d...061

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor utbredt det er. Men jeg sliter periodevis med dødsangst

 

Anonymous poster hash: 0e4ce...ea8

[Anonym bruker]

Rett over nyttår var jeg ekstremt sliten etter en periode med syke barn,nattevåk,søvnvansker selv, egen sykdom, veldig mye stress jobb og privat, samt at jeg var vitne til en alvorlig ulykke der jeg måtte gi førstehjelp til ambulansen kom til stedet. Plutselig en dag like etter ulykken sa det bare stopp. Jeg kunne plutselig bli helt overveldet av intens og lammende angst, trodde jeg skulle bli gal. Ble sykemeldt i en måned og gikk kurs i mestring av angst og depresjon. Er meg selv igjen nå. For meg var det nok bare at begeret rant over...

 

Anonymous poster hash: 939a9...a34

[Anonym bruker]

Jeg tror kanskje verden vi lever i gjør noen av oss mere mottagelige for å få angst også. Det er mye høyere forventninger i fht utdanning, klær, utseende, hus, bil, jobb, lønn, helt ned til øyevipper...

Min sosiale angst har nok blitt litt verre fordi jeg føler det kreves så mye mer av folk i dag enn det gjorde før. Kanskje er det samfunnet, eller kanskje er det angsten som prater der, jeg vet ikke. Men utifra tall fra mobbeundersøkelser, antall psykisk syke, alle intervju av forskjellige som "dukket under pga press" så tror jeg jo at verden beveger dit hen at presset blir for stort for mange, og tallene for angst, depresjon, spisevegring øker..

Anonymous poster hash: 1b144...31b

[Anonym bruker]

Jeg har angst.

Den er situasjonsbetinget. Traume.

Ikke panikk da, mer som at det er som det skyller en bølge gjennom kroppen. Alle sansene mine våkner, jeg blir full av energi (negativ ladet) og kroppen klarer ikke roe seg. Etter angsten er utløst sliter jeg med hjertebank, synsforstyrrelser og indre uro i to-tre dager.

Fått behandling, hjelper lite.

 

 

Anonymous poster hash: 31d23...4f7

[Anonym bruker]

Alle kan ha angst, fobier eller føle ubehag i gitte situasjoner flere ganger i livet uten at det anses som diagnose angst. Noen føler det når de kjører i tunnel, gitte sosiale situasjoner osv... De fleste har det ikke sånn omtrent hele tiden, natt og dag.

 

Det som er forskjellen er jo når angsten tar over livet... At du eksempelvis ikke klarer å sove hver natt fordi du føler at du ikke får puste eller dør hvis du sover, kroppen er i høyberedskap hele tiden. At du ikke klarer å gå lenger en 4 meter fra din egen postkasse ect, ect. At kroppen er i slik fryktmodus at du kan få hjerteinfarkt lignende symptomer. Da har angsten gått utover livskvaliteten over hele fjøla.

 

Det var ihvertfall det legen min sa.

 

Jeg hadde generalisert angst fra jeg var ca 8 år til ca 20... Det begynte i det små og eskalerte. En liten del dødsangst og ocd oppi der, så blir det veldig tungt. Kroppen kunne gå i høyberedskap/flyktmodus uten at det var noen reel fare, uten forvarsel.  Helt fin nå da He he.

 

Angst begrepet blir brukt litt vel bredt.

Anonymous poster hash: 6c7f0...00e

[Anonym bruker]

Angst er blitt nymotens og så hverdagslig at "alle" har det. Men å føle ubehag ovenfor situasjoner du ikke føler deg komfortabel med er faktisk helt normalt og noe aller opplever i løpet av livet. Eksempelvis da jeg sulle ta lappen var det å kjøre bil noe som skremte meg helt grusomt. Jeg gruet meg forferdelig før hver eneste kjøretime, fikk ikke sove kvelden før, svettet, hadde hjertebank, skalv, osv. Men jeg hadde da ikke angst! Det var en naturlig reaksjon på noe jeg følte var veldig ubehagelig. 

Ida Wulff har faktisk skrevt et godt innlegg om dette: http://idawulff.blogg.no/1488843477_kanskje_du_ikke_er_syk.html

Anonymous poster hash: 7e1c7...dae

[Anonym bruker]

Jeg synes det virker som noe moteriktig å ha og den som ikke har det er litt utenfor og oppfattes som litt sein. Alle har liksom så angst nå, det er til og med et uttrykk, "jeg får så angst av". Så det virker som om alle har angst og har ikke du det så er du litt utenfor, litt på etterslep. Det er kult, inn, å ha angst. 

Anonymous poster hash: 90a8a...a53

[Anonym bruker]

 

Jeg synes det virker som noe moteriktig å ha og den som ikke har det er litt utenfor og oppfattes som litt sein. Alle har liksom så angst nå, det er til og med et uttrykk, "jeg får så angst av". Så det virker som om alle har angst og har ikke du det så er du litt utenfor, litt på etterslep. Det er kult, inn, å ha angst.

 

Anonymous poster hash: 90a8a...a53

Du er virkelig blåst.

Det er ikke kult og inn. Det er fortsatt knyttet mye tabu rundt det å ha angst.

Blir provosert av uttalelser fra folk som deg.

Her inne er det kult og inn å snakke om ting man ikke har greie på.

 

Anonymous poster hash: 31d23...4f7

[Anonym bruker]

 

Jeg synes det virker som noe moteriktig å ha og den som ikke har det er litt utenfor og oppfattes som litt sein. Alle har liksom så angst nå, det er til og med et uttrykk, "jeg får så angst av". Så det virker som om alle har angst og har ikke du det så er du litt utenfor, litt på etterslep. Det er kult, inn, å ha angst. 

 

Anonymous poster hash: 90a8a...a53

 

 

Er forsåvidt enig, men er samtidig utrolig dumt at det har blitt sånn. Selv hadde jeg det fra jeg var 8 til 20 og ønsker ikke det på min verste fiende. Så når folk anser seg selv for å ha "angst" og da i mine ører snakker om normale fryktreaksjoner i gitte situasjoner(noe alle har),blir jeg litt oppgitt. Dette er så klart min subjektive oppfatning da. Tenker at alle sliter med noe til enhver tid, men det er jo sånn vi vet at vi lever. Det er ikke kult å faktisk ha angst, selv om det på noen høres sånn ut?!

 

De gangene folk har diskutert det rundt meg, er det nesten en konkurranse om hvem som har "sterkest" angst... Høres jo helt sprøtt ut, ihvertfall for meg. Pleier aldri å bli med på de diskusjonene selv... Orker ikke å sitte å prate om noe som jeg slet med i mange år og som spiste opp mye av barndommen... Utrolig rart egentlig.

 

Anonymous poster hash: 6c7f0...00e