Savner en venninne som jeg kan skravle med!

[Anonym bruker]

Har noen få venner, to-tre jeg kaller nære. De kan jeg fortelle alt til, men ingen av dem er av typen jeg kan bare ringe å skravle med.

Det er mer sånn at når vi har snakket på telefon, eller nylig sett hverandre så er vi liksom oppdatert på hverandres liv, så da er det ikke noe vits å snakkes på et par uker...

 

Jeg savner en jeg kan skravle med når som helst, fordi vi bare liker hverandre...

Er det vanlig å ha noen å skravle med?

 

Anonymous poster hash: 5cdf5...575

[Anonym bruker]

Har noen få venner, to-tre jeg kaller nære. De kan jeg fortelle alt til, men ingen av dem er av typen jeg kan bare ringe å skravle med.

Det er mer sånn at når vi har snakket på telefon, eller nylig sett hverandre så er vi liksom oppdatert på hverandres liv, så da er det ikke noe vits å snakkes på et par uker...

 

Jeg savner en jeg kan skravle med når som helst, fordi vi bare liker hverandre...

Er det vanlig å ha noen å skravle med?

 

Anonymous poster hash: 5cdf5...575

 

Vet ikke hvor vanlig det er, jeg har ikke så mange sånne. 2-3 stk som jeg kan dra til litt sånn på sparket bare for å skravle og drikke kaffe. Har en litt større krets som jeg også møter jevnlig, men i en litt annen setting.

 

 

Anonymous poster hash: 955b8...65d

[Anonym bruker]

Jeg har ei god venninne jeg kan være åpen med og som jeg trives med. Men vi sitter sjelden og skravler i telefonen.. Hender seg vi skyper lenge, men da er det i forbindelse med noe spesielt vi skal ordne sammen

 

Jeg er ikke så skravlete så savner overhodet ingen å prate i telefonen med. Men husker mamma kunne gjøre det i timesvis med venninner

 

Anonymous poster hash: a7678...e20

[Chupa chups]

Vet ikke hvor vanlig det er.

Jeg hadde alltid et par venninner som jeg var sånn med før (i tenårene, studietiden og gjennom tjue-årene). Men etter en del livshendelser og psykiske plager, har disse falt fra/blitt mer fjerne, og jeg kjenner på savnet. Likevel tenker jeg at livet gir meg de personene jeg trenger til rett tid. Nå er livet hektisk med tre små barn... så uansett hvor gode venninner jeg hadde hatt, så kunne jeg ikke fulgt opp de vennskapene akkurat nå. Alt til sin tid 😊

Hold et åpent sinn, og tenk på at å opprette nære vennskap krever mye tid og oppmerksomhet. Er du i rett livssituasjon til å få til det akkurat nå? Dessuten må jo de rette dukke opp, og dét skjer ikke hver dag!

[Anonym bruker]

Hadde en sånn før. En sånn man kunne ligge på sofaen og se på TV med. I telefon. Men så får man en haug med unger, aktiviteter, foreldremøter, bursdager... også har man ikke tid til det mer da

 

Anonymous poster hash: 25712...86c

[Anonym bruker]

Jeg anser meg selv som en veldig sosial person med et stort sosialt nettverk. Likevel erdet kun en knapp håndfull venninner jeg ringer og skrangler med.

 

Veldig mangav mine gode bekjente og litt mer perifere venninner kan jeg fint møte sammen med flere på kafé eller ute på middager/venninnekvelder, men kun 4-5 stykker ringer jeg for å snakke med utdypende med. De samme er de jeg ringer om verden går meg skikkelig imot eller dersom jeg har noe veldig fint å fortelle.

 

Det er jo ikke alle som er så glade i å snakke i telefon og jeg ser selv (med den ene venninnen min...) at samtalene våre blir (for min del) litt for lange - bortimot 1,5 t osv. Rekker ikke å gjøre så mye da...

 

Anonymous poster hash: 8236c...9b7

[Jallavalla]

Virker som det ikke er så vanlig å skravle på tlf lenger?

Jeg har liksom ikke det behovet heller, har ikke tid til det i en hektisk hverdag med små barn liksom. Er jo bestandig noen rundt meg, og når kvelden kommer så går lufta litt ut av meg og da vil jeg helst bare slappe av. Blir nesten irritert hvis noen ringer for å skravle.

Det går i snapchat istedet, så kommunikasjonsmedtodene har endret seg.

[Sisera]

Jeg har flere venninner som jeg kan ringe/som ringer meg bare for å skravle, men jeg velger dem som er fornøyde med 5-10 minutters samtaler som omhandler det mest essensielle. Hva de har hatt til middag eller hva barna deres har gjort i bhg eller på skolen orker jeg ikke høre om. Eller hvilke steder de har vondt eller hvor dum sjefen er. Gi meg noen galgenhumoristiske betraktninger, diskuter noe politikk eller en stor mediasak, kom med litt sladder og fortell om en eller annen pinlig episode du eller andre har vært utsatt for- så har du min interesse.

[Anonym bruker]

Jeg har flere venninner som jeg kan ringe/som ringer meg bare for å skravle, men jeg velger dem som er fornøyde med 5-10 minutters samtaler som omhandler det mest essensielle. Hva de har hatt til middag eller hva barna deres har gjort i bhg eller på skolen orker jeg ikke høre om. Eller hvilke steder de har vondt eller hvor dum sjefen er. Gi meg noen galgenhumoristiske betraktninger, diskuter noe politikk eller en stor mediasak, kom med litt sladder og fortell om en eller annen pinlig episode du eller andre har vært utsatt for- så har du min interesse.

Wow, fikk prestasjonsangst bare av å lese kravene dine til en bra samtale.

Tviler på at du har nære vennskap.

 

Anonymous poster hash: 831f3...279

[Anonym bruker]

Jeg har flere venninner som jeg kan ringe/som ringer meg bare for å skravle, men jeg velger dem som er fornøyde med 5-10 minutters samtaler som omhandler det mest essensielle. Hva de har hatt til middag eller hva barna deres har gjort i bhg eller på skolen orker jeg ikke høre om. Eller hvilke steder de har vondt eller hvor dum sjefen er. Gi meg noen galgenhumoristiske betraktninger, diskuter noe politikk eller en stor mediasak, kom med litt sladder og fortell om en eller annen pinlig episode du eller andre har vært utsatt for- så har du min interesse.

 

Hva hvis du selv eller noen av vennene dine kommer i livskriser? Det passer ikke inn i ditt liv og dine vennskap, gjør det?

 

Anonymous poster hash: a2a80...35f

[Sisera]

Wow, fikk prestasjonsangst bare av å lese kravene dine til en bra samtale.

Tviler på at du har nære vennskap.

 

Anonymous poster hash: 831f3...279

 

Joda, det har jeg. Heldigvis er de som jeg opptatt av gode samtaler og ikke hverdagslig pjatt. Så travel som hverdagen er gidder jeg ikke pjatte på telefonen.

[Sisera]

 

Hva hvis du selv eller noen av vennene dine kommer i livskriser? Det passer ikke inn i ditt liv og dine vennskap, gjør det?

 

Anonymous poster hash: a2a80...35f

 

 

Da stiller jeg selvsagt opp. 

[Anonym bruker]

Hi

 

Hvor bor du a ? 😆

 

Anonymous poster hash: d8dcb...5c2

[Anonym bruker]

Hi

 

Hvor bor du a ? 😆

 

Anonymous poster hash: d8dcb...5c2

Jeg bor i Oslo.

 

Nå har jeg mann og barn, og mannen kan jeg skravle med. Men savner å gjøre det med en venninne og.

 

Samtidig er det litt som dere sier at det tar tid, og i hverdagen går det mest tid på barn.

 

Kanskje livet endrer seg tilbake til å dyrke vennskap når jeg blir eldre. Moren min hadde få venner da jeg var liten, men dyrker en ganske stor vennekrets nå på sine eldre dager.

Vi får se 😉

 

Anonymous poster hash: 5cdf5...575

[Anonym bruker]

Da stiller jeg selvsagt opp.

Men det spørs vel hva du 'godkjenner' som en livskrise.

Nei, å være venninne med deg høres miserabelt ut. Du får det vel slengt i fleisen en dag, vil jeg tro.

 

Anonymous poster hash: 831f3...279

[Sisera]

Men det spørs vel hva du 'godkjenner' som en livskrise.

Nei, å være venninne med deg høres miserabelt ut. Du får det vel slengt i fleisen en dag, vil jeg tro.

 

Anonymous poster hash: 831f3...279

De som opplever bagateller som kriser orker jeg uansett ikke være venninner med. Virkelige kriser har jeg imidlertid stor respekt for.

[Anonym bruker]

Jeg har flere venninner som jeg kan ringe/som ringer meg bare for å skravle, men jeg velger dem som er fornøyde med 5-10 minutters samtaler som omhandler det mest essensielle. Hva de har hatt til middag eller hva barna deres har gjort i bhg eller på skolen orker jeg ikke høre om. Eller hvilke steder de har vondt eller hvor dum sjefen er. Gi meg noen galgenhumoristiske betraktninger, diskuter noe politikk eller en stor mediasak, kom med litt sladder og fortell om en eller annen pinlig episode du eller andre har vært utsatt for- så har du min interesse.

Skjønner ikke at folk gidder ha deg som venn.

Årsaken til at de er fornøyd etter 5/10 minutter er fordi de faktisk ikke liker prate med deg.

 

Anonymous poster hash: 0d1d2...b2f

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at folk gidder ha deg som venn.

Årsaken til at de er fornøyd etter 5/10 minutter er fordi de faktisk ikke liker prate med deg.

 

Anonymous poster hash: 0d1d2...b2f

Jeg er helt på nett med Sisera, orker ikke overfladisk pjatt om uvesentligheter og får fnatt av kantinesamtaler på jobben i den duren der. Har heldigvis en venninnegjeng som er likedan.

 

Anonymous poster hash: 2c81f...d23

[mammaspiren]

Jeg har 3 som var nære venninner en gang i tiden,  men etter en samtale på  5 min er vi oppdatert på hverandre og snakker ikke med hverandre på noen uker/mnd .  her jeg bor nå har jeg dessverre ingen.  ei heller nært forhold til familie.  
Savner selv å ha noen å tekste med, skravle med på telefonen, dra på spa med, kafè, kino,  eller bare se en jentefilm som mennene uansett ikke gidder å se.  
Eller bare ei som forstår jenteproblemer som mensen, bekkenløsning, ryggsmerter,  blødninger, klær osv osv. Noen som jeg kan gråte ut frustrasjon hos, eller være den noen gråter ut hos.  

Har aldri hatt det, og kjenner at jo eldre jeg blir, og jo flere år jeg bor her uten noen kontakt med andre utenom samboer og baby (som er herlig for all del)  så blir jeg mer og mer ensom og trist. 

[Anonym bruker]

Ikke for å være frekk altså, men trenger du virkelig noen å snakke om MENSEN med?? Hvor gammel er du?

 

Anonymous poster hash: 73da1...680

[Anonym bruker]

Begynner å klø av ordet 'skravle'.

 

Anonymous poster hash: fde11...dda

[mammaspiren]

Altså det var ett eksempel på jente/dameproblemer som ikke menn forstår ;-).

 

Og om du lurer så er jeg 21 og snakket absolutt ikke om mensen med venninner, men det var ett eksempel

[Anonym bruker]

Jeg har ett par slike venninner som jeg nesten kan ha på facetime i hversin ende uten å egentlig si noe, men også kan prate med i timesvis- og enda ha mer på hjertet. Det er veldig varierende hvor ofte vi prater, alt fra flere ganger om dagen til flere ukers mellomrom. Avhenig av hvor mye vi har å gjøre. Dette er barndomsvenninner som jeg har hatt siden barnehage og barneskole, så telefon og skypesamtalene henger nok litt igjen fra ungdomstiden. Er roet seg betraktelig etter vi fikk barn og flyttet på hversin kan av landet.

 

Jeg har mann og flere venninner her jeg bor, men er greit å ha noen jeg kan prate om litt "hjernedøde" ting med som ingen forstår- men som også støtter og lytter hvis jeg virkelig trenger støtte og gode råd.

 

 

 

Anonymous poster hash: e52f7...17d

[Anonym bruker]

Jeg bor i Oslo.

 

Nå har jeg mann og barn, og mannen kan jeg skravle med. Men savner å gjøre det med en venninne og.

 

Samtidig er det litt som dere sier at det tar tid, og i hverdagen går det mest tid på barn.

 

Kanskje livet endrer seg tilbake til å dyrke vennskap når jeg blir eldre. Moren min hadde få venner da jeg var liten, men dyrker en ganske stor vennekrets nå på sine eldre dager.

Vi får se 😉

 

Anonymous poster hash: 5cdf5...575

Aha jeg bor lenger sør😉 Jeg huskerjeg tenkte at det var trist at foreldrene min alltid bare var hjemme. Når vi barna flyttet ut, har mamma skaffet seg en haug med venniner ihvertfall 😅😊 så barna får bare bli litt eldre først tenker jeg😊

 

Anonymous poster hash: d8dcb...5c2