Hvordan er det å ta abort?

[Anonym bruker]

Jeg er blitt gravid, men dette er en uønsket graviditet og tidspunktet passer veldig dårlig.

 

Derfor lurer jeg på hvordan det var for deg å ta abort?

 

Dere trenger ikke å prøve overtale meg til å ikke gjøre det, eller å fortelle meg om hvor forferdelig person jeg er som vil ta livet av det i magen min. Dette er ikke ønsket og jeg er heller ikke kommet noe langt på vei. Tok en test forrige uke, fordi jeg mistenkte det. Den var negativ. Tok en ny i dag, og den var positiv.

 

Anonymous poster hash: 8ab01...6d1

[Anonym bruker]

Kult! Nå har jeg endelig fått drept ungen min, tenkte jeg etterpå, så trengte jeg ikke bekymre meg for barnet mitt mer.

 

Jeg har ikke tenkt å overbevise deg om noe som helst. Men det er en skikkelig kul følelse altså. Må være noe slikt mordere føler.

Anonymous poster hash: cca3a...dcd

[Anonym bruker]

Det er helt forjævlig. Enkelt og greit. Det er vondt både psykisk og fysisk.

 

Anonymous poster hash: da8d8...9c9

[Anonym bruker]

Jeg hadde en MA (så jeg vet ikke hvordan det føles psykisk), men det var vanvittig smertefullt. Mye, mye verre enn mine 3 fødsler, som har vært uten smertelindeing

 

Anonymous poster hash: 4e264...5d0

[Anonym bruker]

Jeg levde i omstendigheter der situasjonen krevde abort, noe annet var rett og slett ikke mulig. Før noen forteller meg at det alltid er mulig å ta seg av et barn; dere vet ikke hvordan mitt liv var på det tidspunktet, dere må rett og slett stole på meg at det ville vært en umulighet.

 

Jeg ble lagt i narkose da jeg var for syk til å ta de avortfremkallende pillene. Da jeg våknet dro jeg omtrent direkte hjem. Ingen plager i ettertid, verken fysisk eller psykisk. For meg var det kon lett fordi jeg visste så inderlig vel at jeg ikke ville være i stand til å ta vare på dette og barnet og det ville fått store ringvirkninger for de barna jeg allerede hadde, i tillegg til at det faktisk bokstavelig talt kunne tatt livet av meg. Jeg ville heller være en levende mor for de barna jeg allerede hadde enn en død mor for et ekstra barn. Dette var altså ganske svart/hvitt for meg, derfor har jeg heller aldri angret eller tenkt så mye over det i ettertid.

 

Anonymous poster hash: ee1ff...e8d

[Anonym bruker]

Folk som har SEX uten at de ønsker seg barn er så dumme at de bør bli tvangssteriliserte. I det minste umyndiggjort

 

Anonymous poster hash: b2d3c...aeb

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke det var en stor tragedie, og har levd fint med det siden. Nå tenker jeg ikke på det som noe annet enn et kirurgisk inngrep, som var nødvendig slik situasjonen var.

Ingen anger, ingen grubling i etterkant. Jeg er sikker på at avgjørelsen var helt riktig, og har levd fint med det siden.

 

Anonymous poster hash: 3e62e...9df

[Elisun]

Jeg har tatt abort 2 ganger. En gang i narkose i et annet land som 18åring. Ble veldig syk og tok abort. Var vel maks 5 uker på vei, altså fosteret var kun 3. En celleklump.

 

 

Andre gangen var her i norge. Fikk tabeletter å gjennomførte det hjemme. Ca uke 6.

 

Virkelig ikke hatt noen problemer med valgene mine angående abort og begge abortene forløp normalt og var problemfrie. Dette er det kun du som må føle på og bestemme deg for hva du vil og blås i hva andre måtte mene!! Klem til deg!

[Anonym bruker]

Jævlig!

 

Anonymous poster hash: 4fadc...9e3

[Anonym bruker]

Folk som har SEX uten at de ønsker seg barn er så dumme at de bør bli tvangssteriliserte. I det minste umyndiggjort

 

Anonymous poster hash: b2d3c...aeb

Uhell kan skje hvem som helst. Håper et av dine barn kommer når de er 16 år og sier hun er gravid og vil ta abort, eller han kommer å forteller at kjæresten er gravid og skal ta abort. Skam deg! 

 

HI, det er mange hver eneste dag som tar abort. Mange av damene inne på forumet her er i mot abort, eller angrer veldig. Jeg fikk mitt første barn når jeg var 20 år, 8-9 måneder senere ble jeg gravid igjen. Dette passet ikke. Jeg skulle jo begynne å studere den høsten, og hadde allerede satt studiene på vent ett år. Jeg var derfor veldig bestemt på at jeg skulle ta abort, et valg jeg og samboer var veldig enige i. Jeg fant ut at jeg var gravid 5 uker på vei. Kontaktet lege og fikk time tre dager senere. Han ga meg et skjema jeg måtte fylle ut og spurte bare "Er du 100% sikker?". Helt klart. Jeg ble henvist til sykehuset uka etter for abort og prosessen var i gang. Enkelt og greit. Angrer ikke. Det var det rette valget for oss, og tenker ikke på det den dag i dag. I dag har vi fått to barn til. 

 

De som angrer på abort, de har tatt et feil valg. Så lenge de er helt sikker på valget og føler det er det rette for deg, så kjør på. Velger medisinsk abort så vil du oppleve litt sterke menssmerter. Det er overkommelig. Psykisk var det for meg en lettelse. 

 

Anonymous poster hash: f7759...71e

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg har aldri angret og syns ikke det var noe vanskelig å gjennomføre.

[Anonym bruker]

Siden tidspunktet var helt feil for meg, føltes aborten som en gave. Virkelig en lettelse.

 

Jeg tror alle de "psykiske problemene" man liksom skal få er en form for avskrekking som benyttes. De angår jo ikke kvinner som tar det riktige valget. Men de som føler seg presset, eller er svært i tvil, de kan nok plages av sin avgjørelse senere.

 

Anonymous poster hash: f20d6...784

[Anonym bruker]

Folk som har SEX uten at de ønsker seg barn er så dumme at de bør bli tvangssteriliserte. I det minste umyndiggjort

 

Anonymous poster hash: b2d3c...aeb

😂😂😂😂😂

"Every sperm is sacred!"🎶🎶🎶🎶

 

Anonymous poster hash: f20d6...784

[Anonym bruker]

Ikke fælt i det heletatt. Ingenting å grue seg til. Har gjort det 2 ganger og har aldri tenkt på det siden. Som en vanlig mens etterpå. Har kun gjort det kirurgisk. Tok toget inn til sykehuset om morgenen og tok toget hjem etterpå på ettermiddagen.

 

Anonymous poster hash: d036c...d5d

[Anonym bruker]

Jeg tok det kirurgisk i våken tilstand i England. Jeg angrer ikke i det hele tatt, det var absolutt det beste valget der og da. Hender jeg har tenkt på det i senere år, men ikke som at jeg ville ha det ugjort, men som at jeg er så glad jeg gjorde det. Det barnet ville ikke hatt et godt liv sånn som tingene var på den tiden og jeg er glad for valget. Selve aborten var merkelig. Jeg var helt alene inne på dette rommet i et fremmed land og gråt for jeg var så ensom. Fikk klar beskjed av sykepleier om å slutte å gråte ellers ville ikke legen gjennomføre aborten. Hele inngrepet gikk dog veldig fint og jeg følte en stor lettelse når det var over.

 

Anonymous poster hash: cb6c8...67d

[februarprins2013]

er vondt og du får magesmerter, og du sliter psykisk lenge, nok meg nesten 3 år og komme helt over det,men vondt hver gang termin skulle vert

[Anonym bruker]

Jeg har ikke tatt abort, men har mistet noen ganger. Og jeg vil tro at det kan minne om medisinsk abort kanskje.

Det var vondere fysisk å abortere enn jeg hadde trodd. Ikke selve "fødselen", for embryoet skled bare ut, men de riene som kom for at alt skulle løsne fra livmora. De var vondere enn jeg hadde trodd de skulle være. Det var også litt merkelig etterpå, hva skulle jeg gjøre med celleklumpen liksom. Føltes rart å trekke den ned i do, men samtidig var jo det det eneste logiske.

Og så var jeg veldig hormonell i ei uke etterpå. Litt sånn fjortishormonell. Kan være greit å være forberedt på.

Jeg gråt, uten å være lei meg, var bråsint, lo mye osv. Rett og slett fjortis.

 

Det ligger ute en veldig fin radiodokumentar om abort på nrk, den er noen år gammel, men skal være mulig å finne. Den er veldig fin, for det er en personlig dokumentar om hun som tar abort.

 

 

Når det gjelder det psykiske, så vil jeg tro at det varierer sterkt fra person til person. Noen vil slite, andre vil aldri ofre det en tanke, mens de fleste vil ligge midt i mellom.

Det viktigste er å bruke tid (om du har) til å snakke med noen for å finne ut om du er sikker.

Jo sikrere du er, jo mindre psykisk belastning vil jeg tro at det er.

 

 

Jeg har forøvrig vært en del ganger på gynekologisk poliklinikk, og jeg har bare møtt flotte folk. Veldig reale og empatiske mennesker.

 

 

Lykke til videre med valget ditt, og gjennomføringen.

 

Anonymous poster hash: 97678...192

[Anonym bruker]

 

Kult! Nå har jeg endelig fått drept ungen min, tenkte jeg etterpå, så trengte jeg ikke bekymre meg for barnet mitt mer.

 

Jeg har ikke tenkt å overbevise deg om noe som helst. Men det er en skikkelig kul følelse altså. Må være noe slikt mordere føler.

 

Anonymous poster hash: cca3a...dcd

Ei venninne av meg ble gravid etter en voldtekt. Hun var på daværende tidspunkt nettopp blitt femten år. Hva mener du hun skulle gjort i den situasjonen? Hun er den dag i dag 24 år og har store vansker med angst og depresjoner grunnet voldtekten, og stivner til hver gang en mann er i nærheten. Det ødela henne helt. Hadde hun beholdt hadde bv helt klart tatt barnet, hun var ikke i stand til å ta vare på seg selv etter tragedien. Og skulle hun virkelig måtte oppdra barnet til jævelen som utsatte henne for noe sånt?

 

Tenk litt lengre enn nesetippen din. Det finnes uhyre såre grunner til hvorfor vi trenger å ha lovlig abort her i landet. Økonomiske grunnlag er også veldig viktig.

 

Anonymous poster hash: b52b6...ba5

[Anonym bruker]

Når du er så tidlig på vei er det ikke vondt. Får en pille på sykehuset og et par piller to dager etterpå.

 

Har aldri angret og var heller ikke vanskelig psykisk.

 

Anonymous poster hash: 2d063...9b4

[Anonym bruker]

er vondt og du får magesmerter, og du sliter psykisk lenge, nok meg nesten 3 år og komme helt over det,men vondt hver gang termin skulle vert

Nei. Du slet psykisk. Ikke alle gjør det. Ikke lag din opplevelse til alles sannhet.

 

Er det riktig valg vil man neppe slite.

 

Anonymous poster hash: 5f084...b49

[Soleie m/3 gull :)]

Jeg brukte 3 uker på å ta valget. Første uken var jeg usikker, 2 uken tenkte jeg mulige løsninger økonomisk og andre ting og var livredd for at jeg skulle slite psykisk etterpå . Siste uken laget jeg en for mot liste. Og ble mer å mer sikker på at abort var riktig valg.

Tok medisinsk abort ca uke 7.

Var ikke spesielt vondt, og jeg har ikke angret et sekund etterpå.

Så tror det har mye å si om man er helt sikker i forhold til psyken.

Lykke til💗

[Anonym bruker]

😂😂😂😂😂

"Every sperm is sacred!"🎶🎶🎶🎶

 

Anonymous poster hash: f20d6...784

Det er jo sant. Alle burde ha en runkeboks på peishylla for å minnes de tapte cellene som kun møtte en klam vaskeklut på vei ut i verden.🙏

 

Anonymous poster hash: 36f01...2f9

[februarprins2013]

Nei. Du slet psykisk. Ikke alle gjør det. Ikke lag din opplevelse til alles sannhet.

 

Er det riktig valg vil man neppe slite.

 

Anonymous poster hash: 5f084...b49

 

 

whatever, jeg ga et svar jeg mener er riktig

[Anonym bruker]

whatever, jeg ga et svar jeg mener er riktig

Du mener at fordi du slet i x antall år er det likt for alle?

 

Whatever, lissom...

 

Anonymous poster hash: 5f084...b49

[Anonym bruker]

whatever, jeg ga et svar jeg mener er riktig

Jeg slet ikke. Helt riktig avgjørelse. Aldri angret.

Hvem eier sannheten? Du eller jeg?

 

 

Anonymous poster hash: f76b0...ecf