Skjemmer jeg bort barna mine?🤔

[Anonym bruker]

Liker å lage niste til de, lager alltid noe godt, putter oppi frukt osv. De sier de elsker nisten jeg lager og de gleder seg til å spise den.

 

Så kommer samboer og protesterer. Jeg skjemmer de visst bort. Han gidder aldri å lage niste. De klager aldri på at må lage selv heller, og de klarer det helt fint selv. Jeg bare liker å gjøre slike ting når jeg har tid til det.

 

Liker også å legge frem klær, overraske med noe godt til kveldsmat, kakao til frokost og sånne ting. Jeg m

 

Anonymous poster hash: 89bce...b46

[Anonym bruker]

Så lenge de er fullt i stand til å lage egne nister og ikke klager når de må gjøre det selv, da er de ikke bortskjemt.

 

Synes ikke det andre du nevner går inn under å skjemme dem bort heller, så lenge de ikke tar alt for gitt og krever at det skal være slik.

Anonymous poster hash: bf7a9...ef1

[Anonym bruker]

Tja, fleste vil påstå at vi gjør det.

 

Gjør samme selv. Lager til å med matpakken til eldstejenta, hvis ikke blir det ikke tatt med lunch og ikke sånn " hun går uten i en uke og lærer på at det å gå sulten fører til at blodsukkeret faller, man får hodepine og blir uopplagt." Hun går fremdeles uten pga hun eier ikke matlyst på morgenen og tenker ikke fremmover + har dårlig med tid.

 

Så for å forsikre meg at det er lunch med så fikser jeg dette samtidig som jeg smører min egen.

 

Legger også frem klær til 10åringen , mest fordi han hadde tatt det første han hadde fått tak i, han bryr seg overhodet ikke hvordan han ser ut så er Win Win at jeg kan legge frem klær han tar på seg. Har fast plass så han bare får dit og tar på seg om morgenen.

 

Anonymous poster hash: 29d4b...f06

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva man skal kalle det. Selv foretrekker jeg å skape ansvarsbevisste barn som gjør selv det de klarer. Du lager prinser/prinsesser, som dulles meg - ikke skjemmes bort.

Rydder du rommet deres også? Hvor går grensa for hva du gjør for dem, som de bør gjøre selv?

Anonymous poster hash: 9c00a...79a

[Anonym bruker]

 

Jeg vet ikke hva man skal kalle det. Selv foretrekker jeg å skape ansvarsbevisste barn som gjør selv det de klarer. Du lager prinser/prinsesser, som dulles meg - ikke skjemmes bort.

Rydder du rommet deres også? Hvor går grensa for hva du gjør for dem, som de bør gjøre selv?

 

Anonymous poster hash: 9c00a...79a

Jeg gjør faktisk det, lol. Ikke hver gang men rydder ut ting under sengen og drar frem skikkelig 1 x i mnd. Resten av tiden har de selv ansvar for å rydde rommet.....( er ikke hi)

 

Anonymous poster hash: 29d4b...f06

[Anonym bruker]

Du viser bare kjærlighet spør du meg. At barna uttrykker takknemlighet tyder på at de tar det som et uttrykk for kjærlighet også. Det må være lov å gjøre hyggelige ting for hverandre i en familie!

 

Å være bortskjemt handler om manglende takknemlighet - altså er det ingen fare hos dere ut fra det du beskriver :-)

 

Anonymous poster hash: a0645...d44

[Anonym bruker]

Nei, ikke om ungene klarer å lage og lager det selv om du sier de må. Her har ungene klart å smøre sin egen mat fra de var ganske små, de laget sin egen mat i småbarns avd i barnehagen også. Helt kurant, for de måtte gjøre det samme hjemme. Først prøve, så be om hjelp om de ikke fikk det til. (Noen forerldre syns det var krise de mått gjøre, men de ble stille når de fikk høre hvor flinke og hvor bratt løringskurve de hadde. Ungene hjalp hverandre om de voksne var opptatt med å hjelpe andre osv. Mye læring i en litn ting)

 

Jeg lager niste til ungene, det er min lille roligtid på morran. Jeg får i meg litt kaffe slik at jeg våkner litt, morragrtten er jeg så ungene har lært at mamma snakker vi ikke med før hun har fått i seg litt kaffe, litt tid for seg selv. Da er alt som det skal og vi har en hyggelig morgen. Nå er ungene og mannen ganske like, morragrettne alle sammen, så det er ikke bare meg.

 

Om jeg er syk eller begynner på jobb tidligere enn vanlig ordner de seg mat selv, ikke noe mas eller klaging. Ofte lag den ene mat til begge, for de vet at de bare blir krangling om de er på samme rom så tidlig. De er som meg, trenger litt alene tid å våkne på.

 

Min mann laget nist til sine lenge, før han plutselig fant ut de skulle ordne det selv. Da fant han ut hvor dårlige de var på det, så han mått bruke tid på å lær de å smøre brødskiver. Enden på visa har blitt at de sjeldent har med seg mat, min mann mener de bar må løre seg. Så jeg tror vi kan skjemme bort og ikke skjemme bort. Om ungene kan dette, de forventer eller krever det ikke så syns jeg det er helt greit med litt ekstra service. Kan de ikke, gidder ikke og krever de så hadde jeg ikke drivi ekstra service.

Jeg mener det er vi som foreldr som skal oppdra ungene, vår jobb å lære de alle de små grunnleggende tingene og de litt større. Jo mindre vi lærer de av slike ting, jo merr puter syr vi under armene deres.

 

Anonymous poster hash: 09a79...e31

[Anonym bruker]

 

Jeg vet ikke hva man skal kalle det. Selv foretrekker jeg å skape ansvarsbevisste barn som gjør selv det de klarer. Du lager prinser/prinsesser, som dulles meg - ikke skjemmes bort.

Rydder du rommet deres også? Hvor går grensa for hva du gjør for dem, som de bør gjøre selv?

 

Anonymous poster hash: 9c00a...79a

Hehe, nei de rydder og støvsuger rommet en dag i uka, og så lager de middag og rydder kjøkkenet en dag hver i uka. (minste får hjelp)

 

De er veldig veldig ansvarsbevisste, klarer mye selv, men jeg liker å gjøre sånne ting.

 

De gjør ting tilbake for meg da. Det kommer ofte en opp med kaffe til meg på senga på lørdager eller søndager, eller bare seg koppen min er tom og fyller på. Spør om jeg vil ha brødskive om de lager til seg selv, osv. Jeg tror mer på at når man gjør slike ting for hverandre skaper det omtenksomme barn.

 

Anonymous poster hash: 89bce...b46

[Anonym bruker]

Du viser bare kjærlighet spør du meg. At barna uttrykker takknemlighet tyder på at de tar det som et uttrykk for kjærlighet også. Det må være lov å gjøre hyggelige ting for hverandre i en familie!

 

Å være bortskjemt handler om manglende takknemlighet - altså er det ingen fare hos dere ut fra det du beskriver :-)

 

Anonymous poster hash: a0645...d44

Er akkurat det jeg også mener!

 

Det hadde ikke vært like moro gjøre det om ungene ble sure når de måtte gjøre det selv. Når jeg gir eldste på 14 matboksen og jeg ser smilet hans og han klemmer meg og sier at han gleder seg til spise den i lunsj får jeg jo lyst til å fortsette å lage niste til de❤️

 

Takker alle for svar. Har ikke tid til å svare alle, nå må jeg sove;)

 

Anonymous poster hash: 89bce...b46

[Mostly Harmless]

Hehe, nei de rydder og støvsuger rommet en dag i uka, og så lager de middag og rydder kjøkkenet en dag hver i uka. (minste får hjelp)

 

De er veldig veldig ansvarsbevisste, klarer mye selv, men jeg liker å gjøre sånne ting.

 

De gjør ting tilbake for meg da. Det kommer ofte en opp med kaffe til meg på senga på lørdager eller søndager, eller bare seg koppen min er tom og fyller på. Spør om jeg vil ha brødskive om de lager til seg selv, osv. Jeg tror mer på at når man gjør slike ting for hverandre skaper det omtenksomme barn.

 

Anonymous poster hash: 89bce...b46

Jeg synes det høres ut som du har greid å få til noe som er enda bedre enn å få barna til å smøre sin egen niste og vaske sine egne klær. Du har barn som ser på seg selv som en del av et fellesskap, og som har antennene ute for fine ting de kan gjøre for deg, og er takknemlige for de fine tingene du gjør for dem.

[Anonym bruker]

Det syns jeg ikke at du gjør.

 

Anonymous poster hash: 58d47...117

[Anonym bruker]

Liker å lage niste til de, lager alltid noe godt, putter oppi frukt osv. De sier de elsker nisten jeg lager og de gleder seg til å spise den.

 

Så kommer samboer og protesterer. Jeg skjemmer de visst bort. Han gidder aldri å lage niste. De klager aldri på at må lage selv heller, og de klarer det helt fint selv. Jeg bare liker å gjøre slike ting når jeg har tid til det.

 

Liker også å legge frem klær, overraske med noe godt til kveldsmat, kakao til frokost og sånne ting. Jeg m

 

Anonymous poster hash: 89bce...b46

De blir ikke bortskjemte av at du duller med dem. Godt vant, kanskje, men det er du som bestemmer om de skal være bortskjemte eller ikke.

Bortskjemt er når unger bæljer og sjefer for å få det som de vil.

 

Anonymous poster hash: 03ad4...5a6

[Anonym bruker]

Jeg lager også matpakker til mine barn selv om de godt kunne gjort det selv, men regner dem ikke som bortskjemte for det. Siden jeg hater å legge sammen klær er det ikke ofte jeg må gjøre det for det har ungene blitt veldig flinke til, men da er kanskje jeg blitt bortskjemt siden de tar den oppgaven mens jeg tar smøring av matpakke;)

 

Anonymous poster hash: 77a45...ecc

[*Miss Marple*]

Man skjemmer ikke bort ved å vise omsorg.

 

Jeg lager nisten så lenge ungene bor hjemme, og når de flytter for seg selv har de en god rutine på at mat tar man med hjemmefra og fortsetter å lage seg gode lunsjpakker. Det er sjelden noen av dem kjøper seg mat på skole/jobb.

[Giss]

Verden ville godt nok være trasig hvis man aldri kunne gjøre små koselige ting for hverandre og hjelpe hverandre bare fordi folk kan selv.

Jeg synes det høres ut som dere har det bra sammen og at det er balanse i tingene.

[Anonym bruker]

Jeg gjør også dét. Lager matpakker med overraskelser, lager ekstra god frokost. Skjemmer bort mannen også jeg.

Og jeg får masse andre ting tilbake.

Mine barn er pliktoppfyllende, gjør sine plikter hjemme, er flinke på skolen og får gode tilbakemeldinger fra både skole og laget.

Hva er uansett galt med å skjemme bort de man elsker??

Ser her inne at alt er å skjemme bort.

Vasker du klærne for en tenåring blir de bortskjemt. (Vasketråden)

Men å la tenåringer spise bare kjøtt til taco er lov, for tenåringer er så sultne. (Grådige ungertråden)

 

Nei, skjem bort ungene om det gir deg glede.

Jeg ble selv bortskjemt av mamma til jeg sluttet på videregående. Jeg elsker mamma, hun er klippen i mitt liv. ❤

 

Anonymous poster hash: f940a...37b