skal/skal ikke....??

[Anonym bruker]

Vi venter snart nummer to.. det er en god del år mellom dem, da eldste er 7 nå.. 
Men! Jeg klarer ikke å bestemme meg, om vi skal ha en til etter denne eller ikke! 

da blir det isåfall to tette tilslutt her nå... for jeg vil ikke vente så innmari lenge med evt nummer tre... 


Har dere fordeler/ ulemper å dele med oss? 



Vi klarer ikke å bestemme oss:P 

 

Enkelte dager er det helt OK at dette er siste gang jeg er gravid, men andre dager er det ikke ok i det hele tatt kjenner jeg!  

Anonymous poster hash: 1df26...95b

[Anonym bruker]

Kan være greit å få nr to først eller? Ingen barn eller graviditeter et like, så denne graviditeten og dette barna kommer ikke til å si noe om nr tre.

 

Anonymous poster hash: 77aed...6d3

[Anonym bruker]

men det er vel lov å tenke fremtidsrettet vel? 

Anonymous poster hash: 1df26...95b

[Roheryn]

Jeg har to med samme aldersforskjell, og er helt ferdig. Med eldste var jeg veldig sikker hele veien på at jeg skulle ha mer enn ett barn, selv om det tok flere år før jeg ble klar for andremann (to tette er absolutt ikke for meg). Med yngstemann var det helt fra første "spadetak" i svangerskapet klinkende klart at dette var sistemann. Både fordi svangerskapet var veldig mye mer utfordrende, og fordi jeg følte meg helt ferdig og klar for å legge alt med svangerskap, fødsel, barseltid osv bak meg. Jeg nyter det, men jeg gidder ikke en runde til... (vi smakte jo litt på livet med større barn de siste åra før han kom, og jeg må si at livet uten duplo over hele stua, bleier og trass og med mulighet til å slappe av med kaffe og en god bok også før barnas leggetid ikke var å forakte det heller).

 

Klart, nå når han har gått over i toddlerstadiet med alt det innebærer av trass og høyt aktivitetsnivå så klør det av og til litt i eggstokkene når jeg tenker på de magiske øyeblikkene man opplever både under svangerskap, fødsel og babytid. Men samtidig er det som sagt helt greit å vite at jeg er ferdig og på vei videre.

 

Det er vanskelig å si noe om konkrete fordeler og ulemper - men for storesøsters del tror jeg det er helt greit å "få tilbake" mamma etterhvert som hun nærmer seg tenår og ungdomstid. Det blir mye baby/toddler om dagen, og selv om hun forguder lillebror og er veldig inneforstått med at det legger litt føringer for familielivet, så tror jeg ikke at det hadde vært rettferdig mot henne med enda en. Med en liten og en stor blir det tross alt naturlig en slags balanse mellom aktiviteter og ting som passer for henne og toddleren. Med to små og en stor er det nok vesentlig større fare for at livet i betydelig større grad ville kretset rundt de minste mens storesøster "forsvant" litt i mengden. Det er noe med at "en er en og to er ti", og "ti små" mot en stor blir litt rått parti.

 

..og så koker det jo også veldig ned til tusen andre faktorer. Hvordan er ungene, hvordan er livet forøvrig? Vår eldste er veldig "lett" mens yngste til tider er en virkelig håndfull, og det påvirker selvsagt også tankene mine rundt det.