Dere som har overkommet bulimia...

[Anonym bruker]

Omtrent hver forbanna natt i snart seks år har jeg sagt det samme. "Dette blir siste gangen". For to måneder siden ble det endelig sånn. Jeg går allerede til behandling, sånn det er sagt. Det er bare ett problem...

 

Dere som har vært der - hva hadde dere i kjøleskapet den første tiden? Jeg våger ikke kjøpe noe annet enn havregrøt og supper. Ikke pga at jeg er redd for vekta (det var første jeg bearbeidet), men fordi at dette er noe av de få tingene jeg aldri har overspist på. Jeg er så fryktelig redd for om jeg kjøper noe som "blir for godt" at det hele skal starte igjen. Jeg har vært såpass sterk nå at jeg er så redd for det lille svake øyeblikket. Dere som har vært der vet hva jeg mener...

 

Hvordan starter jeg? Hva gjorde du? I det siste har jeg spist middag ute omtrent hver dag, for når det er andre til stede vet jeg at jeg ikke våger å finne på noe. Og jeg vet at jeg ikke kan leve på tre-fire utvalgte matvarer i lengden. Føler ikke behandleren min klarer å komme med noe fornuftig hjelp til meg her - det er jo begrenset med det når en ikke har vært der selv og ikke helt skjønner... til tross for hvor utdannet man er.

 

Kjære dere, har dere noen hjelpende start-ord til en trengende sjel? Jeg skal klare det denne gangen. Aldri mer tull nå.

 

Anonymous poster hash: 101ea...47b

[Anonym bruker]

Har ingen tips, men dytter for deg

 

Anonymous poster hash: 8e2a9...7b2

[Anonym bruker]

Så godt jobba!!!

 

Jeg har hatt anoreksi og periodevis anoreksi med oppkast. Vi er alle forskjellige, og har ulike måte å nå målet på. 

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive friskveien min, har prøvd, men det blir rett og slett rotete. Men det er fordi den veien er rotete, mange framskritt, noen tilbakefall. For meg var nøkkelen gi slipp, ny start og skifte fokus. Jeg måtte gi slipp på kontrollen min, jeg måtte akseptere at jeg var hol etter noen matvarer. Jeg aksepterte og spiste. I starten mye, men så avtok det. F eks kunne jeg droppe middag og spise 200gr sjokolade. Uplanlagt. Etter å ha gjort det noen ganger ble det til at 200gr sjokolade holdt til en hel dag, jeg småspiste bare 1 rad hver gang jeg hadde lyst på. Denne fasen var ikke lang (men logisk nok resulterte den i vektøkning, noe jeg sårt trengte). Deretter normaliserte det til å bli at sjokoladen kunne ligge et par dager før den ble tom. Jeg har ALDRI hatt godteri eller annet usunt i hus, for å unngå. Nå lå det hele tiden 4-6 plater sjokolade i skapet. Etterhvert ble det til at jg ikke hadde åpen sjokolade hele tiden, jeg klarte å vente. Jeg visste jo den var der, jeg visste jeg kunne spise hvis jeg ville, så derfor trengte jeg ikke. Hele tiden spiste jeg tilstrekkelig med kcal fra normal mat, dvs all sjokolade kom i tillegg. Jeg trengte endel næringsdrikker de første mnd for å klarte å få nok kcal i meg (og de dekket litt av søtbehovet når jeg hadde sjokoladesmak). 

 

I tillegg skiftet jeg jobb, fikk et nytt miljø der ingen forventet at jeg skulle være en viss størrelse (jeg fikk "lov" til å legge på meg) og ingen forventet at jeg skulle bli sykemeldt i løpet av året. I tillegg fikk jeg flyttet fokus, jeg fikk arbeidsoppgaver jeg kunne engasjere meg i, gå inn i med hele mitt hjerte, brenne for, bane vei for de som kommer etter. Jeg ble flink i det jeg gjorde, fikk tilhørighet og fikk ros. For meg ble det viktig å få flyttet fokus vekk fra mestring av mat og trening. 

 

Dette ble en veldig enkel beskrivelse. Jeg har jo slitt mest med kontroll, anoreksi og bare perioder med oppkast. LIkevel er det så likt. Behovet for kontroll. Tapet av kontroll. 

 

Jeg slapp opp. Jeg trodde jeg skulle ramle da jeg slapp kanten av stupet. Jeg spiste som en hest, og tillot det. Jeg la på meg. trente mindre. Endret meg selv og mitt bilde på hvem jeg er. Etter de første mnd opplevde jeg at det roet seg, ble lettere å justere, lettere å moderere til normalinntak. Jeg var på vei til å lande, ikke bare ramle. Etter enda en stund landet jeg. Kan spise akkurat hva jeg vil nå, og hvor mye eller lite jeg vil. Jeg bryr meg ikke. Kroppen har endret seg, jeg liker den ikke. Men jeg har ikke begynt å trene igjen, den utfordringen venter. Jeg holder meg i aktivitet enn så lenge. Det tok tid, og det krevde å gi slipp på kontrollen for min del. Men ved å slippe opp fant jeg likevekt og balanse. Jeg har en helt normal kropp og bedre hud og hår og negler Jeg ser normalt ut, jeg ser frisk ut. Jeg har et friskt forhold til mat. Jeg har noen av tankene fortsatt, spesielt når det gjelder kroppsbilde. Men prøver å bare la tankene være, og fortsette med det jeg vil gjøre. 

 

En ting til jeg gjorde. Jeg stoppet å følge (blogg, ig, face, snap etc) alle som var med på å få fokuset mitt på mat. Jeg trakk meg unna alt det som påvirket meg negativt, alle triggerne. Jeg sluttet å veie meg, nå skjer det heller sporadisk. Jeg fikk litt mer fri. Jeg kjøpte abo til aviser og begynte å lese leserinnlegg/debatt/meninger for å skape meg en holdning og et engasjement til noe. 

 

Det virker på meg som om du kanskje har fått behov for kontroll nå. Hva med å prøve å slippe opp på kontrollen litt? Ved å begrense maten så mye som du gjør får du nei mat som blir skummel. Kanskje en ide å innføre en ny ype mat i huset med jevne mellomrom. Jeg begynte med det vanskeligstee, sjokoladeplater. Men eg er typen til å riva av plaster, fort og gale. 

 

For kort tid siden kastet jeg en boks med nugatti, den var blitt gammel... jeg hadde nesten ikke spist noe. Så hold ut. Ikke gi opp. Jeg var syk i omtrent 20 år, startet bare 11 år gammel. Vært innom flere behandlingsopplegg, både poliklinisk og sengepost. Jeg lærte hvordan jeg skulle forholde meg til angst/ocd, vonde tanker og brukte den teknikken når det gjaldt mat. Frakoblet oppmerksomhet heter det, tankene er der, men jeg går ikke inn i de. All annen behandling gjorde meg bare sykere. 

 

Prøv deg fram, du vil finne det som funker for deg, men du må prøve. Noe vil funke, noe vil ikke funke. Men fortsett og prøv. Kanskje det for deg er riktig å begrense og slippe forsiktig opp, der det for meg var riktig å gi slipp på alt på en gang for så å bygge opp kontrollen på ny, en frisk kontroll. 

Stå på!!! 

Anonymous poster hash: 3a507...a34