missed abortion.. trenger svar!

[Hjelpjegergravid]

I dag skulle jeg vært 10+4. Jeg var på ultralyd i uke 6 da jeg så et lite embryo, samt så at hjertet vibrerte..

 

I dag på ultralyd kunne ikke gynekolog se noe embryo i det hele tatt. Hun sjekket både innvendig og utvendig, to gynekologer.. jeg har heller ikke spontanabortert, da jeg ikke har blødd.

 

Jeg skjønner ingenting! Har dere opplevd lignende? Komt på ultralyd over 1 mnd etter forrige (der man så noe klart og tydelig), og det plutselig er "forsvunnet"?

 

Jeg er helt knust.. og blitt satt opp til medisinsk abort i morgen på sykehuset.

 

Setter pris på alle svar.

[Anonym bruker]

Så utrolig trist

Jeg vet desverre ikke

Vil gi deg en klem

 

Anonymous poster hash: ec34c...4a2

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre også opplevd det. På ultralyd i uke 11 fant de et embryo uten hjerteslag tilsvarende uke 6+3. Hadde alle gravidsymptomer og magen hadde vokst, så kunne ikke tro det. Var heldig med at Volvat hadde en ledig time, så dro rett dit for å sjekke at det faktisk var riktig. Det var dessverre det. Måtte gjennom medisinsk abort to ganger og så utskrapning, men jeg var veldig uheldig, visstnok. Nærmer seg fem måneder siden nå og hadde termin om 2,5 mnd.

 

Det er grusomt og tøft mens det står på og så blir det gradvis litt lettere. Tenker fortsatt på det med sorg, men ikke lengre hver dag og hele tiden. Sender deg en stor klem, det er tøft og vondt, men du vil komme deg gjennom det.

 

Anonymous poster hash: dc4d8...61f

[Anonym bruker]

God klem til deg fra en som også opplevde en MA for noen år siden

Ultralyd i uke 10 viste ingen hjerteslag og jeg måtte igjennom 2 medisinske aborter før det hele endte med utskraping

Det er mange som opplever ufrivillige aborter, selv har jeg gått igjennom 1 MA og 2 SA, utrolig leit når det har skjedd, samtidig så prøver jeg å tenke at det er en mening med abortene, fosteret har mest sannsynlig ikke vært forenelig med liv, så kroppen støter derfra seg. Du kommer deg igjennom dette, ta tiden du trenger til å sørge og komme deg på bena igjen, det blir bedre <3 Lykke til <3

 

 

Anonymous poster hash: 81e26...5be

[Anonym bruker]

Det er slikt som kan skje. Ikke veldig unormalt. Bedre lykke neste gang! 

Anonymous poster hash: d6d34...7b4

[Anonym bruker]

Jeg var på privat ultralyd i det jeg trodde skulle være uke 10. Men hun fant ingenting, og henviste meg til gynekologisk poliklinikk på sykehuset.

Der ble jeg undersøkt grundig først av en lege, deretter overlegen. Men det eneste de så var noen klumper.

 

Jeg fikk en blodprøve for å måle hcg, og ny time noen dager senere (i tilfelle jeg var mye kortere på vei enn antatt). De trodde også at det kanskje var noe som heter mola, som er en slags cystedannelse.

Men før jeg kom tilbake til neste kontroll startet aborten av seg selv, og på neste ultralyd var de blærene borte. Så jeg slapp utskrapningen.

 

Jeg ble følgt opp med blodprøver til hcg var tilsvarende null.

 

Og 4 uker senere var jeg gravid igjen.

 

Anonymous poster hash: 8bb0b...d20

[Anonym bruker]

Jeg har vært gjennom dette 4 ganger og vet hvor vondt det er, klem til deg! Første gang fikk jeg vond magefølelse da jeg skulle vært 12 uker på vei. Bestilte time til privat ultralyd og der fant de foster tilsvarende 6 uker så måtte på utskrapning uken etter. Samme neste to graviditeter, vondt å gå med alle tanker og ikke få noen signaler fra kroppen om at noe er galt. Jeg gikk på albyl-e i svangerskap 5 og 6 som resulterte i friske babyer.

 

Så ikke gi opp, kun 1% av kvinner opplever som meg å miste 3 eller flere ganger... Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 34cfd...065

[Anonym bruker]

Hadde en vond magefølelse i uke 11. Følte meg ikke gravid lengre.

Hadde sett hjerteslag i uke 7.

Fikk time på Volvat og de fant ingenting. Skulle inn på sykehuset to dager senere men takk og lov begynte jeg å blø dagen etter.

Trøsteklem til deg.

Man blir så motløs.

Som prøver så teller man jo omtrent minutter til man får se den lille. Og tanken på at man "rykker tilbake til start" virker som en uendelighet av tid.

Jeg var egentlig ikke så veldig lei meg, sånn var det bare. Men var helt motløs. Måtte vente på at kroppen rydder opp, vente på EL, vente på å kunne teste.

Men, jeg ble gravid én måned senere. Nå sitter jeg på bussen og skal hente treåringen i barnehagen. 😊

Masse lykke til. ❤

 

Anonymous poster hash: 4ef92...c52