Døde feelings

[Anonym bruker]

 

Jeg er en mann under 25, 2 barn og en forloved. Som nå er på vei ut av huset mitt. Jeg har det siste halve året merket at følelsene mine har visnet, og nå er de dødd helt ut. Når jeg tok opp dette, tok hun det veldig tungt. Maste mye i begynnelsen. Og jeg var mye sint og irritert.

 

Nå, en måned senere, begynner jeg mer å føle på den tristheten. Av å såre henne, og at jeg ikke klarer føle det jeg vil føle.

 

For jeg vil. Ingenting annet jeg vil er å elske henne igjen, og være en familie med barna våre. Men nå klarer jeg ikke se det for meg, for alt føles dødt. Jeg er fortsatt veldig glad i henne, hun betyr mye for meg og er verdens fineste og beste jente. Aldri sett ei vakrere jente.

 

Jeg tror at det som kan hjelpe dette er tid fra hverandre. Men samtidig så har jeg lyst til å komme ofte på besøk. Er det lurt? Eller burde jeg holde meg unna en periode for å virkelig kjenne på om det er noe i meg som fortsatt elsker henne?

 

Noen erfaringer? Noen som har trodd alt var dødt, for så å vekkes til live etter en periode fra hverandre?

 

Anonymous poster hash: 6eb33...20a

[Anonym bruker]

Jeg er en mann under 25, 2 barn og en forloved. Som nå er på vei ut av huset mitt. Jeg har det siste halve året merket at følelsene mine har visnet, og nå er de dødd helt ut. Når jeg tok opp dette, tok hun det veldig tungt. Maste mye i begynnelsen. Og jeg var mye sint og irritert.

 

Nå, en måned senere, begynner jeg mer å føle på den tristheten. Av å såre henne, og at jeg ikke klarer føle det jeg vil føle.

 

For jeg vil. Ingenting annet jeg vil er å elske henne igjen, og være en familie med barna våre. Men nå klarer jeg ikke se det for meg, for alt føles dødt. Jeg er fortsatt veldig glad i henne, hun betyr mye for meg og er verdens fineste og beste jente. Aldri sett ei vakrere jente.

 

Jeg tror at det som kan hjelpe dette er tid fra hverandre. Men samtidig så har jeg lyst til å komme ofte på besøk. Er det lurt? Eller burde jeg holde meg unna en periode for å virkelig kjenne på om det er noe i meg som fortsatt elsker henne?

 

Noen erfaringer? Noen som har trodd alt var dødt, for så å vekkes til live etter en periode fra hverandre?

 

Anonymous poster hash: 6eb33...20a

I et forhold så går ting opp og ned. Spesielt når en har små barn. Du må nesten selv velge om du vil jobbe med det og kjempe for å finne tilbake følelsene , eller om du er ferdig. Om dere flytter fra hverandre, så er nok løpet kjørt. Det hadde hvert fall vært kroken på døren her. Så jeg hadde ikke ønsket besøk av deg. Jeg ville brukt tiden på å bli ferdig med deg, så jeg kunne gått videre .

Om du ønsker å komme ofte på besøk, så er du jo ikke ferdig. Så hvorfor ikke gå i parterapi ? Gjøre noe for å fikse det før det er for sent.

 

Anonymous poster hash: e1a9d...856

[Anonym bruker]

I et forhold så går ting opp og ned. Spesielt når en har små barn. Du må nesten selv velge om du vil jobbe med det og kjempe for å finne tilbake følelsene , eller om du er ferdig. Om dere flytter fra hverandre, så er nok løpet kjørt. Det hadde hvert fall vært kroken på døren her. Så jeg hadde ikke ønsket besøk av deg. Jeg ville brukt tiden på å bli ferdig med deg, så jeg kunne gått videre .

Om du ønsker å komme ofte på besøk, så er du jo ikke ferdig. Så hvorfor ikke gå i parterapi ? Gjøre noe for å fikse det før det er for sent.

 

Anonymous poster hash: e1a9d...856

Vi har vært hos familiekontoret, på avklaringssamtale tror jeg hun kalte det. Der anbefalte hun vi pratet med å gjøre det vi gjør nå (flytter), fordi det er helt dødt fra min side. Jeg ser dette som eneste måte til å redde det. Hun anbefalte heller ikke parterapi på med en gang, men kanskje etter en stund når jeg har fått alt på avstand.

 

Jeg vet "samboeren" min virkelig ønsker meg tilbake. Og ønsker å redde dette. Hun har sagt at det kommer til å bli vanskeligere å prøve når vi flytter fra hverandre, men jeg klarer bare ikke bo under samme tak når jeg ikke har de rette følelsene.

 

Anonymous poster hash: 6eb33...20a

[Anonym bruker]

Hvorfor har du lyst til å komme ofte på besøk hvis du ikke har noen følelser?

Dere skal vel dele på barna den tiden?

 

Anonymous poster hash: 29da7...55b

[Anonym bruker]

Hvorfor har du lyst til å komme ofte på besøk hvis du ikke har noen følelser?

Dere skal vel dele på barna den tiden?

 

Anonymous poster hash: 29da7...55b

Jeg skal ungene tors-man annenhver uke. Så kommer jo til å se de mye mindre enn nå. Derfor vil jeg besøke dem..

 

Anonymous poster hash: 6eb33...20a

[Anonym bruker]

Jeg skal ungene tors-man annenhver uke. Så kommer jo til å se de mye mindre enn nå. Derfor vil jeg besøke dem..

 

Anonymous poster hash: 6eb33...20a

For om du vil vite at dette er noe du vil sloss for så må du holde deg unna. Hvorfor ikke 50/50?

 

 

Anonymous poster hash: 29da7...55b

[Anonym bruker]

For om du vil vite at dette er noe du vil sloss for så må du holde deg unna. Hvorfor ikke 50/50?

 

 

Anonymous poster hash: 29da7...55b

Begge er under 3 år. Og jeg har en jobb som gjør det vanskelig å ha dem noe mer.

 

Anonymous poster hash: 6eb33...20a

[Anonym bruker]

Vanskelig å gi konkrete råd. Hva ønsker du deg egentlig? Når vi hadde to barn under tre år, var vi nærmere hat enn elsk i perioder. Men vi hadde vært sammen i 7 år før vi fikk barn, og var klare på at forelskelse går man inn og ut av. I et 50 årig samliv er noen få vanskelige år kun med på å bygge en sterkere relasjon. Man vet hvordan man håndterer situasjoner, og hvordan man ivaretar hverandre. Dersom du ønsker å være i forelskelse "hele tiden" er kanskje ikke lengre samliv noe for deg...?

 

Vi har vært sammen i 22 år og har hatt alle slags opp og nedturer, men det har vært aller verst i småbarnsperioder. Av og til må man bare holde ut, fordi med litt arbeid går det bedre etterhvert.

 

Så hva gjør man når man går fra hverandre? Da hadde jeg som alenemor ville organisert meg slik at jeg kan bli ferdig med min eks. Dersom hun holder det åpent mens du tenker deg om og kjenner etter, så er jo det flott, men om hun ikke vil vente på deg, så må du bare respektere det. Jeg ville ikke tenkt å henge rundt hennes liv, rett og slett av respekt for henne. Dersom samlivsbrudd er det du vil ha, så er det det du bør forsøke.

 

Anonymous poster hash: cd4c1...8b9

[Anonym bruker]

Dere har to barn under 3 år. Klart det blir hektisk og forholdet dere imellom blir satt på prøve og man har ikke like mye tid til hverandre. Hva er det du savner? Føler du mye av tiden hennes går til barna? Føler du deg lite sett? Lite kjærestetid? Sex? Det blir lettere og bedre... har dete prøvd å sette av tid til bare dere? Barnepass? Når forsvant følelsene, var de "rette" før barna ble født? Du vet ho at følelsene har vært der, dere er forlovet? Ting er skikkelig hektisk og vanskelig i småbarnsperioden. Jeg hadde prøvd å heller sette av tid til kun meg og henne. Hvis det fortsatt kjennes feil... ja, da er du kanskje ferdig da? Tror de fleste tenker på brudd en gang og tre i småbarnstiden altså. Det gjelder å holde ut... lykke til.

 

Anonymous poster hash: 126ff...e60

[Anonym bruker]

Du må være et troll. Eller en bortskjemt mann som ikke har tålt for lite oppmerksomhet med 2 små. Hun får det nok bedre uten deg og kan finne seg en mann som elsker henne også gjennom motgang. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 1d377...ddd