Anonym bruker Skrevet 4. mars 2017 #1 Skrevet 4. mars 2017 Jeg har ammet alle mine 3 fordi det gikk veldig grei å amme. Hadde det ikke gått greit hadde jeg ikke hatt problemer med å gi erstatning. Men hva er det med mødre som føler de må forsvare at de IKKE ammet? Ser ikke problemet med det. Er det mer synd i de barna som ikke blir det? Får de større problemer enn de som får morsmelk? Anonymous poster hash: 6ea7c...364
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2017 #2 Skrevet 4. mars 2017 Fullammet alle tre til ca 6 mnd. (Kun melk, ikke grøt). Så ammet jeg i tillegg til maten til ca 1 år. Trappet da ned i løpet av ett par mnd med alle 3. Anonymous poster hash: 82e41...412
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2017 #3 Skrevet 4. mars 2017 Ja. Ammet eldste til han var 9 mnd. Yngste er nå 13 mnd og ammer fortsatt litt. Er helt enig med deg om at det ikke burde være noe «tabu» å gi mme om ammingen ikke går. Likevel har jeg kjent veldig på at det var vanskelig. Amming har absolutt ikke vært problemfritt for meg, men holdt ut 😊 Anonymous poster hash: 057cd...bce
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2017 #4 Skrevet 4. mars 2017 1: Fullammet 10 dager, delammet 6 måneder. 2: Fullammet 10 dager, delammet 3 måneder. For meg funket det ikke. Og så mye som jeg har måttet tåle av kommentarer a la "Du skal bare...." "Du vet at det krever innsats?" Samtidig var selvtilliten og selvbildet helt i bunn. Når det ikke går er det du som person som ikke er god nok til å kunne gi barnet ditt det det trenger. Det oppleves som et gigant nederlag og er meget personlig. Og siden så mange bryr seg og forsker i Hva du gjør/har gjort/prøver/har prøvd ender man konstant opp i situasjoner hvor man føler man må forsvare seg. Jeg tror ikke helt på dem som sier at de selv uten problemer ville gå over til mme om det ikke hadde fungert for dem. Udefra ser det kanskje ikke ut som jordens unnergang, men det går rett i selvbildet og instinktene. Anonymous poster hash: 2e32b...889
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2017 #5 Skrevet 4. mars 2017 Jeg har ammet alle mine 3 fordi det gikk veldig grei å amme. Hadde det ikke gått greit hadde jeg ikke hatt problemer med å gi erstatning. Men hva er det med mødre som føler de må forsvare at de IKKE ammet? Ser ikke problemet med det. Er det mer synd i de barna som ikke blir det? Får de større problemer enn de som får morsmelk? Anonymous poster hash: 6ea7c...364 Må si at bortsett fra store, åpne sår på undersiden av brystvorten (pga tidlige tenner), så har ammingen for meg vært "problemfritt ". Men har vært mye tårer når det har sprukket opp hver gang ungen skulle suge. Melkemengden har ikke vært noe problem. Derimot å få det ut uten å hyle...... Anonymous poster hash: 82e41...412
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2017 #6 Skrevet 4. mars 2017 Må si at bortsett fra store, åpne sår på undersiden av brystvorten (pga tidlige tenner), så har ammingen for meg vært "problemfritt ". Men har vært mye tårer når det har sprukket opp hver gang ungen skulle suge. Melkemengden har ikke vært noe problem. Derimot å få det ut uten å hyle...... Anonymous poster hash: 82e41...412 La det under feil innlegg.... får skylde på forsinka ammetåke😂😂 Anonymous poster hash: 82e41...412
skinnfilla Skrevet 4. mars 2017 #7 Skrevet 4. mars 2017 Ikke Nr 1 ,men 2 og 3 ble ammet til ca12 mnd. Med første kom ikke amminga igang,hun var dysmatur, hadde sonde og lå på nyfødtavd 9 dager. Fikk vann i lungene og måtte på antibiotika. Fikk aldri nok melk, var litt stressa og førstegangs itillegg til sykt barn.
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2017 #8 Skrevet 4. mars 2017 Det ER jo bedre for babyen å bli ammet, så jeg skjønner ikke de som velger det bort helt frivillig! All forståelse for de som ikke får det til, og på et eller annet tidspunkt må man kanskje innse at det er bedre med fornøyd mamma enn amming, men sånn i utgangspunktet er det bedre for babyen med morsmelk. Og ja, jeg har ammet 3 stk. Hadde store problemer i begynnelsen med førstemann, men holdt ut og det ble veldig bra etter noen uker. Anonymous poster hash: 0a9b0...784
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2017 #9 Skrevet 4. mars 2017 Nix. Fikk ikke til. Pumpet en stund. Men gikk over på morsmelkerstatning. Heilt suverent. Anonymous poster hash: 70258...a08
Mumua Skrevet 4. mars 2017 #10 Skrevet 4. mars 2017 Ammet i 7 uker, da viste det seg at hun ikke fikk i seg melk pga de hadde klipt tungebåndet feil. Deretter pumpet jeg til hun var drøyt 14 mnd. Var gjennom brystbetennelser, sopp og hadde hematomer på mine revnede brystvorter helt til siste slutt. Synes fortsatt det var verdt det og hadde gjort det igjen.
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2017 #11 Skrevet 4. mars 2017 Fullammet til 6 mnd, og ammet ved siden av mat til rundt 20 mnd. Da sluttet han av seg selv. Sett vekk ifra litt startproblemer gikk ammingen som en drøm. Anonymous poster hash: 10a36...a57
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2017 #12 Skrevet 4. mars 2017 Ammet første og andremann og holder på med nr tre. Elsker å amme,hadde problemer med alle tre,de største med førstemann. Alt i alt veldig positiv opplevelse. Ei venninne valgte å ikke amme med begge to,flere klarte ikke med førstemann men pumpet,klarte med andremann. Noen få klarte ikke å amme men vet ikke,jeg har følelse at de prøvde å klare alt selv,var veldig sur,brukte tiden på krangling og så puff,mistet melk,søkte ikke råd eller hjelp. Nå har det blitt et sårt tema. Min erfaring: de som bestemte seg har det bra og de er fornøyde,enten amming eller flasking. De som prøvde å bevise sin verd gjennom amming,er ikke fornøyd og de er kranglete og hele tiden kommer tilbake og tilbake hvorfor de ikke ammet. Nowbody caaaares! Anonymous poster hash: d586f...602
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2017 #13 Skrevet 4. mars 2017 Jeg slutta å amme. Brukte i underkant av 2 timer på hvert måltid, og barnet fikk aldri riktig grep om puppen. Det endte alltid med at vi begge gråt. Det skal legges til at jeg aldri fikk "brystspreng" og fikk til å klemme ut en liiiiten stråle en eneste gang. Prøvde og pumpe men fikk bare ut 20 ml ilø av halvtime pump. Fikk en mye gladere baby når han endelig fikk mat ( flaske ) men slet veldig med at jeg følte meg mislykka og endte til slutt i depresjon. Anonymous poster hash: f6fb9...c6b
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2017 #14 Skrevet 4. mars 2017 Har ikke ammet noen av mine tre. Prøvde med nummer en, men jeg har flate brystknopper og de kommer ikke skikkelig ut så babyen får ta. Fullpumpet meg i 2 mnd og da fikk jeg nok, utviklet fødselsdeprisjon. Ble bedre når heg begynte med flaske. Med nr.2 prøvde jeg et par dager, men ungen fikk ikke tak så da var det ikke vanskelig å starte med flaske. Med nr.3 som nå er 5 mnd ville jeg ikke prøve en gang, orket ikke tanken på å slite meg ut med det så hun har fått flaske fra fødsel, fikk snuse og kosesutte litt så hun fikk de første dråpene. Ja, kanskje egoistisk,men jeg måtte og tenke litt på meg selv for å prøve å unngå depresjon for 3.gang. angrer ikke. Men har måtte forsvare meg når folk har spurt hvorfor, sier flate brystknopper og da blir de litt brydd. Anonymous poster hash: d8143...e84
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2017 #15 Skrevet 4. mars 2017 Fullammet i 1 mnd, delammet til mini var 8 mnd. De siste tre mndene var et skikkelig styr med å pumpe og holde produksjonen igang til en mini som ble frustrert og ikke ville suge hvis det var lite melk (og jo oftere han nektet, jo lindre melk ble det). Brystpumpa sluttet å fungere og jeg satt og håndmelket og hulket av stress og frustrasjon på kvelden når mini var lagt... når jeg gav opp og bare koste meg med alt annet det innebærer å være mamma, ble jrg mye mer avslappet og glad.. hadde lyst å fullamme til 6 mnder, og hadde lyst å amme til mini var over 1 år. Sånn ble det ikke, og det eneste jeg nå er lei meg for er at jeg ikke hadde mer info om hvor NORMALT det er å ikke kunne verken det ene eller det andre av de.. Anonymous poster hash: e70ec...b67
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå