Mistet følelser?

[Anonym bruker]

Etter minstemann ble født for vel ett år siden, har forholdet til meg og samboer gått i hverdagsfella. TV etter ungene er i seng, mye sosiale medier oppdateringer på telefonen og lite sosialt med venner. Krangling over småting som egentlig ikke fortjener energien vår. Jeg har følt det har dalt siste halve året, men har vært ærlig om det hele veien. Har sagt til han at jeg jobber med det, og at det blir bedre. Endelig følte jeg det ble bedre, og sitter nå nesten nyforelska. Samtidig fikk jeg kontra beskjed fra samboer, han KLARTE ikke mer nå. Plutselig fikk han nok, og forteller han har har vært så og si uten følelser siden sommeren. Han angrer nå at han ikke fortalte meg det, da jeg la mine følelser på bordet. Jeg ønsker ikke dette, men av respekt for han flytter jeg nå ut. Familievernkontoret støttet også dette, fordi han rett og slett ikke føler vi er noe mer enn venner. Hun vi pratet med prøvde legge frem; "mange har vært gjennom dette før dere, mange har bitt tennene sammen og kommet seg gjennom det." Men han klarer ikke. Så da må jeg flytte. 

 

Noen med erfaringer? Kan det vekkes til live etter en stund fra hverandre? Noen råd? Er det lurest at jeg holder meg unna, og lar han ta initiativ til å møtes? Han sier han håper det ordner seg, selvom han ser mørkt på det nå.

 

Kan legge til at JA vi har hatt ett sex-liv. Varierende med alt mellom 1-7 ganger i uka. Vi hadde også sex i dag, etter time på familievernkontoret og planlegging av at jeg skal flytte. 

 

Jeg har lest forum-poster opp og ned, og får som inntrykk at de som mister følelsene helt ikke takler tanken på nærhet eller sex. Er det sant, eller klarer man å ha sex selv uten følelser etter så mange år som kjærester? Jeg vet hvertfall med meg sellv at de periodene jeg virkelig har følt at dette er ute å kjøre, har jeg ikke klart å tenke på sex eller nærhet. Nesten så jeg føler han er usikker? Selvom han sier han er 100% sikker på at det er riktig å flytte, og at følelsene ikke er der. 

Anonymous poster hash: 58cc8...85b

[Anonym bruker]

Noe så vondt Man vet aldri om følelsene kan komme tilbake... han får i allefall kjenne på det nå. Jeg ville nok ikke ha innstilt meg på at de skal dukkke opp igjen hos han. Ville planlagt livet uten han i bilde som ektemann/kjæreste.

 

Jeg er nesten i samme situasjon som deg, bare at det er motsatt og at jeg ikke har flyttet. Skal gi det 1 år til

 

Håper alt ordner seg til det beste for det, lykke til! ❤️

 

Anonymous poster hash: b174f...c6e

[Anonym bruker]

Noe så vondt Man vet aldri om følelsene kan komme tilbake... han får i allefall kjenne på det nå. Jeg ville nok ikke ha innstilt meg på at de skal dukkke opp igjen hos han. Ville planlagt livet uten han i bilde som ektemann/kjæreste.

 

Jeg er nesten i samme situasjon som deg, bare at det er motsatt og at jeg ikke har flyttet. Skal gi det 1 år til

 

Håper alt ordner seg til det beste for det, lykke til! ❤️

 

Anonymous poster hash: b174f...c6e

Håper det ordner seg for dere! Veldig vondt at han kommer med dette, og ikke klarer gi det en innsats sammen. Det som gjør meg vondt. Skulle ønske han var som deg, og kunne prøvd under samme tak i en periode.

Hater å bryte opp familien, uten at vi har kjempet sammen. Men følelser kan man jo ikke noe for, og jeg respekterer samboer. Selvom jeg ikke er enig. Føler nesten han har gitt opp lett, når han ikke gir det en sjans hvor begge jobber mot samme mål. 

 

Tusen takk 

 

Anonymous poster hash: 58cc8...85b

[Anonym bruker]

Har troen på at man kan få følelsene tilbake dersom begge vil jobbe for det.

 

Det har skjedd med meg før. Men vi har ganske store problemer i vårt forhold nå, og det går mye på at han er så sint, egoistisk og har et veldig sårende/vulgært språk. Jeg vet ikke lengre om det lar seg rette opp..

 

Men jeg håper ennå

 

Synes det er synd både for deg, han og familien dersom han tar så lett på å bryte opp. Hvis det er noen trøst så synes jeg han skylder alle inkludert seg selv å prøve.. Angrer han kan det jo fort hende du ikke vil prøve på nytt..

 

Anonymous poster hash: b174f...c6e

[Anonym bruker]

Har troen på at man kan få følelsene tilbake dersom begge vil jobbe for det.

 

Det har skjedd med meg før. Men vi har ganske store problemer i vårt forhold nå, og det går mye på at han er så sint, egoistisk og har et veldig sårende/vulgært språk. Jeg vet ikke lengre om det lar seg rette opp..

 

Men jeg håper ennå

 

Synes det er synd både for deg, han og familien dersom han tar så lett på å bryte opp. Hvis det er noen trøst så synes jeg han skylder alle inkludert seg selv å prøve.. Angrer han kan det jo fort hende du ikke vil prøve på nytt..

 

Anonymous poster hash: b174f...c6e

Jeg lever i trua :-)

 

Så synd å høre.. Men godt du har håp :-)

 

Ja, synd at han mener 6 måneder prøving er lenge nok når man faktisk har en familie. Og hvertfall når de 6 månedene ikke har vært ett prøvende samarbeid, om du skjønner hva jeg mener..

Uansett hva jeg sier, så må jeg flytte. MEN han har da håp. Men tror kanskje ikke han helt forstår hva det ligger i å prøve. Spent på om han i det hele tatt tar initiativ til date feks..

 

Anonymous poster hash: 58cc8...85b

[Anonym bruker]

Samboeren din er dust, men du gjør det eneste rette. Ved å ikke klamre deg fast får han rom til å reorientere seg.

 

Hvis han ikke spaserer inn i armene til noen andre vil jeg tro at det kan gå bra.

 

Anonymous poster hash: 43939...ead

[siljeeexxx]

Dytt

[Anonym bruker]

Kunne ikke han flyttet ut og latt deg og barna bo i familiehjemmet inntil videre, siden det er han som føler han må ha fred?

 

Anonymous poster hash: 0c890...bf1

[Anonym bruker]

 

Kunne ikke han flyttet ut og latt deg og barna bo i familiehjemmet inntil videre, siden det er han som føler han må ha fred?

 

 

Anonymous poster hash: 0c890...bf1

Jo du har ett poeng..

 

Anonymous poster hash: 58cc8...85b