Mannen er sjalu

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 6 år og har barn sammen. Første tiden var han litt sjalu, men siste året har det eskalert veldig.

Han vil se alle meldinger på mobilen min, mistror meg hvis han har vært en tur ute, og tror at kompiser er innom å har sex med meg. Er sjalu når jeg er på jobb, og spør meg ut hele tiden. Blir helt matt, og sliten.

Jeg snakket litt med en kompis jeg traff på ute med hunden i går.

Da drakk han seg dritings, grein, ville ta livet sitt, og verden raknet fullstendig for han, pga en 5 min samtale.

Noen som har erfaring, hvordan få ham til å slutte med dette. Jeg har aldri vært utro og kommer aldri til å være det, skjønner ikke hvorfor det har blitt sånn

 

Anonymous poster hash: ce22b...ac8

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 6 år og har barn sammen. Første tiden var han litt sjalu, men siste året har det eskalert veldig.

Han vil se alle meldinger på mobilen min, mistror meg hvis han har vært en tur ute, og tror at kompiser er innom å har sex med meg. Er sjalu når jeg er på jobb, og spør meg ut hele tiden. Blir helt matt, og sliten.

Jeg snakket litt med en kompis jeg traff på ute med hunden i går.

Da drakk han seg dritings, grein, ville ta livet sitt, og verden raknet fullstendig for han, pga en 5 min samtale.

Noen som har erfaring, hvordan få ham til å slutte med dette. Jeg har aldri vært utro og kommer aldri til å være det, skjønner ikke hvorfor det har blitt sånn

 

Anonymous poster hash: ce22b...ac8

Du kan ikke "få ham til å slutte". Han er dypt sykelig og trenger profesjonell hjelp.

 

Anonymous poster hash: 8ae9b...495

[Anonym bruker]

Enig med det andre svaret, dette er ikke noe du kan fikse. Han trenger profesjonell hjelp til å finne ut hva som plutselig har trigget denne angsten hans og han må jobbe med seg selv i samråd med eventuelt psykolog. Dette er virkelig ikke normalt.

 

Vil han ikke oppsøke hjelp må du vurdere om du kan være i et så sykelig forhold.

 

Anonymous poster hash: b4bdc...b7c

[Anonym bruker]

Enig med de over!

 

Du må innse først som sist at det ikke er noe du kan gjøre for å endre!!!

 

Det er en eneste sjanse til at forholdet kan reddes, og det er at han innser at problemet sitter hos ham selv, og at han er villig til å oppsøke hjelp for det. Jeg tviler imidlertid på at han er villig til det. Derfor kan det være lurt å få ham med til familievernkontoret og så ta opp problemet der. Da er det en nøytral tredjeperson tilstede også.

 

Om han ikke vil være med til fvk og ikke vil oppsøke hjelp for sin sykelige sjalusi, da bør du komme deg unna ham så fort som mulig!

 

Anonymous poster hash: 89f92...601

[Anonym bruker]

Dette kan ikke fikses av seg selv. Sjalusi er omtrent det værste i et forhold. Sjalusi spiser opp forholdet, er min erfaring.

 

Enten må han skaffe seg hjelp eller så kan du gå. Er vel de eneste alternativene for en løsning.

 

Anonymous poster hash: 068ba...2a6

[Anonym bruker]

Da har mannen fått beskjed om at han enten må ta imot hjelp eller så er ekteskapet vårt over.

Hi

 

Anonymous poster hash: ce22b...ac8

[Anonym bruker]

Da har mannen fått beskjed om at han enten må ta imot hjelp eller så er ekteskapet vårt over.

Hi

 

Anonymous poster hash: ce22b...ac8

Ja, snakker om å støtte ektemannen sin. Han er tydeligvis psykisk syk og du truer med å gå fra ham. Så voksent og medmenneskelig.

 

 

Anonymous poster hash: 99abe...bf8

[Anonym bruker]

Ja, snakker om å støtte ektemannen sin. Han er tydeligvis psykisk syk og du truer med å gå fra ham. Så voksent og medmenneskelig.

 

 

Anonymous poster hash: 99abe...bf8

 

Det Hi har gjort nå - ved å gi mannen et valg - er NETTOPP å støtte ham!!!

 

En mann som har vært sykelig sjalu i 6 år og gått betydelig forverring siste året burde selv ha innsett at han hadde et problem, og han burde selv ha søkt hjelp. Det har han valgt å ikke gjøre.

 

Nå har Hi gjort ham oppmerksom på at dette er et så stort problem at han må ha hjelp for det - det er å støtte mannen.

 

Men INGEN skal tillate at partneren ødelegger livet hennes bare fordi han selv ikke ønsker å ta tak i egne problemer!

Å tillate partneren å ødelegge seg selv, partneren og forholdet er ikke å støtte partneren, tvert om så blir det en form for "medavhengighet".

Når man derimot stiller krav til partneren og gir partneren et valg, DA støtter man partneren. Og det er det Hi har gjort nå.

 

Om mannen ikke søker hjelp er ekteskapet uansett ødelagt. Om han velger å ikke søke hjelp, da vil ingenting endre seg, fordi Hi allerede har forsøkt å snakke med ham på flere måter tidligere. Da har Hi ikke noe annet valg enn å beskytte seg selv og barna, og gå fra ham.

 

Hi har gjort det eneste riktige. Nå er det opp til mannen om han vil søke den hjelpen han trenger  og gå i behandling for å beholde familien - eller ikke.

 

(er du tilfeldigvis en av de bitre mennene som har kommet til forumet siste uken?)

 

 

Anonymous poster hash: 89f92...601

[Anonym bruker]

Da har mannen fått beskjed om at han enten må ta imot hjelp eller så er ekteskapet vårt over.

Hi

 

Anonymous poster hash: ce22b...ac8

 

Veldig bra, Hi, du har gjort det eneste riktige!

 

Hvordan tok han det?

 

Anonymous poster hash: 89f92...601

[Anonym bruker]

Det er ikke han som er utro da?

Anonymous poster hash: 89a94...172

[Anonym bruker]

Ja, snakker om å støtte ektemannen sin. Han er tydeligvis psykisk syk og du truer med å gå fra ham. Så voksent og medmenneskelig.

 

 

Anonymous poster hash: 99abe...bf8

Slik taler en dilletant som ikke aner hva hun snakker om... Man kan ikke "støtte" noen ut av sykelig sjalusi. Det vil bare forsterke hans opplevelse av at det er konas atferd som skal utgjøre forskjellen. Det er feil, for den som skal endre på ting er ham selv.

 

Anonymous poster hash: 8ae9b...495

[Anonym bruker]

Han gikk først i fullstendig forsvar, alt var min feil. Etterhvert begynte han å gråte og sa at han skulle oppsøke hjelp.

Jeg håper virkelig han gjør det.

HI

 

Anonymous poster hash: ce22b...ac8

[Anonym bruker]

Ja, snakker om å støtte ektemannen sin. Han er tydeligvis psykisk syk og du truer med å gå fra ham. Så voksent og medmenneskelig.

 

 

Anonymous poster hash: 99abe...bf8

Du vet ingenting om hvordan ting er her. Jeg har stått med han gjennom mye og tålt mye. Men når han tillogmed begynner å la det gå utover barnet vårt, da er det nok.

HI

 

 

Anonymous poster hash: ce22b...ac8

[Anonym bruker]

Ja, snakker om å støtte ektemannen sin. Han er tydeligvis psykisk syk og du truer med å gå fra ham. Så voksent og medmenneskelig.

 

 

Anonymous poster hash: 99abe...bf8

Du vet tydeligvis ikke hva du snakker om.

 

Ting blir ikke bedre av at HI sitter hjemme og verner om sjalusien og problemene hans. Det nærer bare problemet og knekker HI. Har vært der.

 

Gubben fikk valget han også. Fordi jeg maktet ikke mer. Jeg kom til et punkt der jeg ikke kjennte igjen meg selv. Jeg torde ikke stoppe å snakke med tanta mi på butikken fordi da brukte jeg for lang tid det og han kom til å flippe. Det er et eksempel av mange hendelser.

 

Gav han beskjed om at dette ikke var normalt. Han fikk oppsøke hjelp og gjøre noe med problemet sitt ellers var vi over og ut. Så lenge han gikk med på å skaffe seg hjelp kom jeg til å støtte han. Heldigvis gjorde han det og vi fikk et nytt liv.

 

Anonymous poster hash: 526f2...6b4