Nå har vi brutt kontakten for fjerde gang

[Anonym bruker]

En ungdomsvenn av meg. Vi har alltid hatt et intenst vennskap. Vi er veldig glade i hverandre, og det har vært et sterkt vennskap når vi har vært sammen. Men vi har aldri vært kjærester.

 

Vi har alltid hatt kjærester på hver vår kant, og det er grunnen til at vi har brutt kontakten. Det har aldri funket med vårt vennskap i kombinasjon med kjærester.

 

Jeg så på ham som min beste venn.. men det var noen følelser der som ikke burde være der så vi måtte bryte kontakten. Så møttes vi igjen og det samme skjedde,  og igjen. Når vi møttes siste gang, så fikk jeg ekstremt sterke følelser. vet ikke om det var ren forelskelse, eller om det var blanding med at jeg er så glad i han, og at det ble litt nostalgisk. Det endte etter en tid igjen med at vi måtet bryte kontakten, fordi vi begge opplevde at det utviklet seg bort fra vennskap, atter en gang.

 

Og nå sitter jeg her da.. med en visshet om at det bare måtte bli slik, og en sorg over at jeg nå har måttet gi slipp på denne fine personen for siste gang. Jeg vet ikke om vi kommer til å treffes igjen, men det ser ut til at vi alltid finne tilbake og igjen og igjen forsøker å ha et vennskap. Men det er dødfødt nå. For mange ord er sagt. 

 

Jeg har på en måte en sorg over å miste noen som er en så stor del av de årene jeg har levd.. men jeg er samtidig bestemt på at det aller viktigste er familie. Og kan det ikke kombineres, så får det heller være total fravær av kontakt. Alt av kontaktinformasjon er slettet, vi bor på ulike deler av landet, så møtes vi nå er det kun en tilfeldighet. Lurer på om han har strøket meg fra minnet, eller om han husker meg med gode tanker... Det er så bortkastet å måtte ødelegge et vennskap som betyr så mye med følelser som ikke hører vennskapet til..

 

Noen som har samme erfaring? Hvordan går det/ gikk det?

Anonymous poster hash: 0b470...1dd

[Sint naken biltyv]

Hvorfor ikke bli sammen med han??

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke bli sammen med han??

Det har aldri vært et tema.

 

Vi har alltid hatt kjærester når vi har møttes. Nå har vi begge familie. Dersom vi en gang møtes og begge er single så kommer vi definitivt til å få et forhold. Men vi går ikke fra familien vår for hverandre. 

 

Det er bare det at alternativer ved å holde kontakten hadde vært at vi hadde fått et forhold i hemmelighet, og det er ikke aktuelt.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0b470...1dd

[Anonym bruker]

Det som du drømmer om som kunne vært, er ikke det som blir virkeligheten. Jeg lover deg, deres avstand og 'forbudte følelser' gjør alt ekstra tiltrekkende.

Dere treffes en dag i fremtiden, hvis det er meningen. Kanskje kan dere nyte alderdommen sammen. I mellomtiden råder jeg deg til å nyte dine barns oppvekst. Ikke kast bort den med tanker om en kjæreste som kunne vært bra.

 

Anonymous poster hash: 064bd...f3d

[Anonym bruker]

Det som du drømmer om som kunne vært, er ikke det som blir virkeligheten. Jeg lover deg, deres avstand og 'forbudte følelser' gjør alt ekstra tiltrekkende.

Dere treffes en dag i fremtiden, hvis det er meningen. Kanskje kan dere nyte alderdommen sammen. I mellomtiden råder jeg deg til å nyte dine barns oppvekst. Ikke kast bort den med tanker om en kjæreste som kunne vært bra.

 

Anonymous poster hash: 064bd...f3d

Takk for svar

 

Jeg er der nå at jeg kan se det. Men det har tatt et år uten kontakt. En periode tenkte jeg på han fra jeg sto opp til jeg la meg. Det ble invalidiserende. Han har sagt at han tenkte alt for mye på meg også. Så derfor satte vi strek over vennskapet. Og den måtte inkludere sletting fra sosiale medier, kontaktinfo osv, fordi vi ellers ville holdt et øye med hverandre.. eller det ville i alle fall ejg ha gjort. Nå vet jeg ikke mer om han enn hva felles kjente forteller.

 

Nå håper jeg at jeg kan nyte alderdommen med den mannen jeg er sammen med. Det er noe med det å vanne gresset på egen side. Når jeg har blitt distrahert av denne andre, så har det blitt rimelig vissent på min side...

 

Men nå er jeg inne i en periode hvor jeg savner han igjen. Fordi jeg har hatt noen drømmer på natten. Og dem rår man jo ikke over. Og en del av meg vil s veldig gjerne at han skal savne meg også, selv om det absolutt ikke vil føre noe godt med seg. Jeg vet at han skal på en fest i hjembyen nå i påska. Derfor har jeg bestemt meg for at jeg ikke går, selv om det betyr at jeg ikke får møtt de andre heller.. Men det vil bare resultere i at jeg blir revet rett tilbake. Og jeg tror rett og slett ikke det lar seg skjule hvis jeg står der overfor han i et lokale fullt av dem som kjenner meg godt..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0b470...1dd

[Anonym bruker]

Da er det best at du holder avstand, ja. Med tiden vil alt blekne  

Anonymous poster hash: 47656...c87

[Anonym bruker]

 

Da er det best at du holder avstand, ja. Med tiden vil alt blekne

 

Anonymous poster hash: 47656...c87

Det er det jeg er så usikker på. Han har alltid vært der 😊

 

Men det blir i alle fall ikke verre om vi holder avstand.

 

Har bare så lyst til å få et lite tegn på at han ikke er likegyldig til meg.. Men egentlig så skal jo ikke det spille noen rolle...

 

Hadde jeg fått en sms så kunne løpet vært kjørt.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0b470...1dd

[Anonym bruker]

Du trenger jo ikke noe slikt tegn, Hi, du vet han ikke er likegyldig til deg. Men du ønsker deg et slikt tegn fordi du ikke egentlig ønsker å gi slipp på ham.

 

Jeg har en slik i min fortid. Det beste er å akseptere at ja, det er følelser mellom dere. Men også akseptere fullt ut at nå er ikke tiden for dere. Man kan elske flere i løpet av livet, men av og til er bare tid og sted feil. Jeg aksepterte for mange år siden at hvis han og jeg begge blir single, da blir det trolig oss - men så lenge en eller begge av oss ikke er single, da er det et lukket kapittel.

Jeg tenker fremdeles på ham ofte, men ikke med det savnet og suget etter kontakt med ham. Jeg tenker på ham med godhet, jeg er veldig glad for å ha opplevd den kontakten jeg har hatt med ham, og jeg har slått meg til ro med at det er nok å vite at han finnes og at han har det godt i sitt liv. Jeg har kommet dit at det å vite at han stort sett har det bra også gjør meg glad. Jeg tenker at kjærlighet også er å ønske lykke for den andre, det gjør det lettere å gi slipp.

 

Du må akseptere ditt eget valg, Hi - før du gjør det vil du ikke greie å slå deg til ro.

Anonymous poster hash: 31414...e09

[Anonym bruker]

 

Du trenger jo ikke noe slikt tegn, Hi, du vet han ikke er likegyldig til deg. Men du ønsker deg et slikt tegn fordi du ikke egentlig ønsker å gi slipp på ham.

 

Jeg har en slik i min fortid. Det beste er å akseptere at ja, det er følelser mellom dere. Men også akseptere fullt ut at nå er ikke tiden for dere. Man kan elske flere i løpet av livet, men av og til er bare tid og sted feil. Jeg aksepterte for mange år siden at hvis han og jeg begge blir single, da blir det trolig oss - men så lenge en eller begge av oss ikke er single, da er det et lukket kapittel.

Jeg tenker fremdeles på ham ofte, men ikke med det savnet og suget etter kontakt med ham. Jeg tenker på ham med godhet, jeg er veldig glad for å ha opplevd den kontakten jeg har hatt med ham, og jeg har slått meg til ro med at det er nok å vite at han finnes og at han har det godt i sitt liv. Jeg har kommet dit at det å vite at han stort sett har det bra også gjør meg glad. Jeg tenker at kjærlighet også er å ønske lykke for den andre, det gjør det lettere å gi slipp.

 

Du må akseptere ditt eget valg, Hi - før du gjør det vil du ikke greie å slå deg til ro.

 

Anonymous poster hash: 31414...e09

Tusen takk or svar 😊 Du har veldig rett.

 

Det var jeg som slettet all kontakt på sosiale medier. Etter det har jeg ikke hørt noe. Regner med at det er fordi vi hadde blitt enige om at det måtte til.. Men er innerst inne litt redd for at det var litt drastisk etter så mange års vennskap. Lurer på om vi i det hele tatt hadde hilst om vi møttes igjen..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0b470...1dd

[Anonym bruker]

Tusen takk or svar Du har veldig rett.

 

Det var jeg som slettet all kontakt på sosiale medier. Etter det har jeg ikke hørt noe. Regner med at det er fordi vi hadde blitt enige om at det måtte til.. Men er innerst inne litt redd for at det var litt drastisk etter så mange års vennskap. Lurer på om vi i det hele tatt hadde hilst om vi møttes igjen..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0b470...1dd

 

Om vennskapet og følelsene har vært oppriktige så vil ikke avstand bety så mye. Det dere har betydd for hverandre forsvinner ikke eller blir mindre verdt selv om dere nå velger å holde avstand.

Når det er så sterkt mellom dere og ingen av dere ønsker å bryte opp familie så viser dere også respekt for hverandre med å ikke ha kontakt.

 

Jeg og han i min fortid har nå hverandre på fb, men ikke noe kontakt egentlig. Det er nok å bare få med at den andre er der og har det godt. Noen år kan en av oss sende en pm på bursdagen til den andre, andre år ikke. Ingen tvil om at det fremdeles er veldig gode følelser mellom oss, men det er følelser som er akseptert og ikke må forfølges, fordi vi har akseptert egne og hverandres livsvalg og står for det. Men det er nok ikke riktig for alle å ha en slik kontakt (vi har jo nesten ikke kontakt, nå kan det fort gå noen år mellom hver gang vi skriver med hverandre), og det er det beste å ikke ha kontakt når tiltrekningen er for vanskelig å forholde seg til. Vi hadde heller ikke kontakt i en del år. Det var det eneste riktige for begge da.

 

Så prøv å bare akseptere følelsene og sett pris på at du har fått oppleve dem, gjem dem som en positiv skatt i deg selv - men aksepter også fullt ut de valgene du har tatt, og hold på det som er riktig for deg. Det blir lettere etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 31414...e09

[Anonym bruker]

 

Om vennskapet og følelsene har vært oppriktige så vil ikke avstand bety så mye. Det dere har betydd for hverandre forsvinner ikke eller blir mindre verdt selv om dere nå velger å holde avstand.

Når det er så sterkt mellom dere og ingen av dere ønsker å bryte opp familie så viser dere også respekt for hverandre med å ikke ha kontakt.

 

Jeg og han i min fortid har nå hverandre på fb, men ikke noe kontakt egentlig. Det er nok å bare få med at den andre er der og har det godt. Noen år kan en av oss sende en pm på bursdagen til den andre, andre år ikke. Ingen tvil om at det fremdeles er veldig gode følelser mellom oss, men det er følelser som er akseptert og ikke må forfølges, fordi vi har akseptert egne og hverandres livsvalg og står for det. Men det er nok ikke riktig for alle å ha en slik kontakt (vi har jo nesten ikke kontakt, nå kan det fort gå noen år mellom hver gang vi skriver med hverandre), og det er det beste å ikke ha kontakt når tiltrekningen er for vanskelig å forholde seg til. Vi hadde heller ikke kontakt i en del år. Det var det eneste riktige for begge da.

 

Så prøv å bare akseptere følelsene og sett pris på at du har fått oppleve dem, gjem dem som en positiv skatt i deg selv - men aksepter også fullt ut de valgene du har tatt, og hold på det som er riktig for deg. Det blir lettere etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 31414...e09

Tusen takk ❤❤

 

Vi visste alt den andre foretok seg fordi vi fulgte med på Facebook.. Npr vi møttes hadde vi total oversikt 😊 så det var bare nødvendig å kutte den kanalen 😊

 

Tror ikke vi kommer til å ha kontakt der mer. Tror igrunn ikke jeg noengang kommer til å snakke med han mer. Vi har vokst opp i samme by og gått på samme skole.. Men bor nå på ulike deler av landet. Utover reunion og liknende så skal det mye til at vi befinner oss på samme sted til samme tid..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0b470...1dd

[Anonym bruker]

Tusen takk ❤❤

 

Vi visste alt den andre foretok seg fordi vi fulgte med på Facebook.. Npr vi møttes hadde vi total oversikt så det var bare nødvendig å kutte den kanalen

 

Tror ikke vi kommer til å ha kontakt der mer. Tror igrunn ikke jeg noengang kommer til å snakke med han mer. Vi har vokst opp i samme by og gått på samme skole.. Men bor nå på ulike deler av landet. Utover reunion og liknende så skal det mye til at vi befinner oss på samme sted til samme tid..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0b470...1dd

 

Jeg tror det er lurt å kutte kontakten slik du har gjort. En av grunnene til at det nok fungerer for meg og "min" er at ingen av oss er særlig aktiv på fb. Han enda mindre enn meg. Dermed får vi ikke stadig oppdateringer om alle mulige ting fra den andres liv.

Han jeg snakker om bor langt unna meg også, og jeg tror det har vært med på å gjøre det enklere.

 

Gi deg selv tid, aksepter det som har vært godt med kontakt med denne mannen og ta vare på minnene uten å gjøre det til noe annet enn noe positivt. Så lenge du henger deg opp i deg og dyrker tiltrekningen og savnet gjør du det til noe negativt så lenge dere begge har tatt de valgene dere har tatt.

 

Drømmene du har om natten kan du ikke gjøre så mye med, men du kan velge hvordan du vil forholde deg til dem. Jeg hadde også slike drømmer i mange år, kunne være lenge mellom hver gang, men de dukket opp. I begynnelsen var det veldig vanskelig. Men jeg valgte å heller ta det som en påminnelse av ham, og så tenke at jeg håper han har det bra der han er i livet. Da var det lettere å slippe tankene rundt ham. Jeg drømte om ham jeg snakker om for noen måneder siden, da tok jeg det bare slik, jeg sender ham noen gode tanker i stillhet, håper han har det bra og er lykkelig. Og da blir det egentlig bare til en god opplevelse, ikke noe som følger meg videre.

 

Gi deg selv tid <3

 

Anonymous poster hash: 31414...e09

[Anonym bruker]

 

Jeg tror det er lurt å kutte kontakten slik du har gjort. En av grunnene til at det nok fungerer for meg og "min" er at ingen av oss er særlig aktiv på fb. Han enda mindre enn meg. Dermed får vi ikke stadig oppdateringer om alle mulige ting fra den andres liv.

Han jeg snakker om bor langt unna meg også, og jeg tror det har vært med på å gjøre det enklere.

 

Gi deg selv tid, aksepter det som har vært godt med kontakt med denne mannen og ta vare på minnene uten å gjøre det til noe annet enn noe positivt. Så lenge du henger deg opp i deg og dyrker tiltrekningen og savnet gjør du det til noe negativt så lenge dere begge har tatt de valgene dere har tatt.

 

Drømmene du har om natten kan du ikke gjøre så mye med, men du kan velge hvordan du vil forholde deg til dem. Jeg hadde også slike drømmer i mange år, kunne være lenge mellom hver gang, men de dukket opp. I begynnelsen var det veldig vanskelig. Men jeg valgte å heller ta det som en påminnelse av ham, og så tenke at jeg håper han har det bra der han er i livet. Da var det lettere å slippe tankene rundt ham. Jeg drømte om ham jeg snakker om for noen måneder siden, da tok jeg det bare slik, jeg sender ham noen gode tanker i stillhet, håper han har det bra og er lykkelig. Og da blir det egentlig bare til en god opplevelse, ikke noe som følger meg videre.

 

Gi deg selv tid <3

 

Anonymous poster hash: 31414...e09

Tusen takk for at du tok deg tid til å dele erfaringene dine ❤

 

Det skal jeg ta med meg videre 😊

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0b470...1dd