Hvor lang tid tar det å komme over eksen?

[Anonym bruker]

Det har gått noen måneder nå... jeg vet eksen dater nye, og jeg sitter igjen her og prøver å komme meg videre. Savner det vi hadde men samtidig så føler jeg  meg fri uten han, da han var veldig vanskelig å leve med. Prøver å gå på date, blitt invitert ut noen ganger men klarer ikke å tenke meg å ha sex med en annen eller at noen skal kunne gi meg de følelsene han ga meg.. Det gjør vondt, men samtidig vet jeg at jeg sikkert finner en mye bedre kar en dag. 

 

Synes det er kjedelig å ikke kunne møte en ny en nå. For det hadde sikkert hjulpet mye... :/

Anonymous poster hash: bca07...e9b

[Anonym bruker]

Vel, jeg er på fjerde året  

Anonymous poster hash: 2650d...172

[Anonym bruker]

Er ikke det slitsomt? :/ jeg har faktisk aldri vært singel så lenge... Kanskje det blir bra for meg.... men jeg blir eldre og jo eldre jeg er jo vanskligere blir det vel?

Anonymous poster hash: bca07...e9b

[Anonym bruker]

 

Er ikke det slitsomt? :/ jeg har faktisk aldri vært singel så lenge... Kanskje det blir bra for meg.... men jeg blir eldre og jo eldre jeg er jo vanskligere blir det vel?

 

Anonymous poster hash: bca07...e9b

 

Jo, det er fryktelig slitsomt. Før jeg møtte eksmannen var jeg vel egentlig aldri singel, og nå er jeg på andre året med et par mislykkede forhold i mellom. Har det veldig fint alene og trives best sånn  

 

Men jeg jobber jo enda med det, og litt etter litt blir det jo faktisk bedre - selv om det tar tid.

 

Anonymous poster hash: 2650d...172

[Anonym bruker]

Snart 8 år siden her, og jeg er fremdeles ikke helt over han dessverre. Kommer aldri til å møte en som han. Men jeg lever godt i hverdagen. Bare tenker på han og savner han ofte enda.

 

Anonymous poster hash: 79139...958

[Anonym bruker]

Snart 8 år siden her, og jeg er fremdeles ikke helt over han dessverre. Kommer aldri til å møte en som han. Men jeg lever godt i hverdagen. Bare tenker på han og savner han ofte enda.

 

Anonymous poster hash: 79139...958

Kan jeg spørre hvorfor det ble slutt? Synd at det er sånn.

 

Anonymous poster hash: c704f...757

[Anonym bruker]

Med eksmann så tok den over 1 år, og med exsamboer tok det 2 dager.

Anonymous poster hash: bb1d3...db3

[Anonym bruker]

 

Kan jeg spørre hvorfor det ble slutt? Synd at det er sånn.

 

Anonymous poster hash: c704f...757

 

Jada, det var jeg som gikk. Jeg hadde en vanskelig depresjon det siste året vi var sammen. Gikk på antidepressive som gjorde meg generelt veldig likegyldig. Jeg følte ikke så mye for noen. Trodde vel at følelsene mine for han var borte og vi gled bare frahverandre pga det.

Jeg flytta, og traff en mann, slutta med medisiner og ble gradvis meg selv igjen. Ble uplanlagt gravid og beholdt barnet. Angrer jo veldig tidlig på st jeg hadde vært så dum å gå i fra han, men jeg var gravid og det var for sent.

 

Jeg fortsatte i forholdet med den andre mannen, tenkte vel at det ville gå over med tiden. Etter at barnet var født, begynte jeg å se små tegn til at noe var galt med mannen, jeg ignorerte det. Vi fikk et barn til og det har bare blitt verre og verre med årene. Mannen min er psykisk syk og har mest sannsynlig en personlighetsforstyrrelse.

 

Xen min er forlovet og har fått to søte barn med en annen og er lykkelig. Jeg unner han alt godt i verden, men det gjør vondt å tenke på det likevel. Vi har ikke kontakt lenger.

 

Dette er bare min egen skyld, jeg var vanvittig dum og jeg har fått som fortjent. Jeg vet jeg aldri vil finne en mann som er som han igjen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 79139...958

[Anonym bruker]

Jada, det var jeg som gikk. Jeg hadde en vanskelig depresjon det siste året vi var sammen. Gikk på antidepressive som gjorde meg generelt veldig likegyldig. Jeg følte ikke så mye for noen. Trodde vel at følelsene mine for han var borte og vi gled bare frahverandre pga det.

Jeg flytta, og traff en mann, slutta med medisiner og ble gradvis meg selv igjen. Ble uplanlagt gravid og beholdt barnet. Angrer jo veldig tidlig på st jeg hadde vært så dum å gå i fra han, men jeg var gravid og det var for sent.

 

Jeg fortsatte i forholdet med den andre mannen, tenkte vel at det ville gå over med tiden. Etter at barnet var født, begynte jeg å se små tegn til at noe var galt med mannen, jeg ignorerte det. Vi fikk et barn til og det har bare blitt verre og verre med årene. Mannen min er psykisk syk og har mest sannsynlig en personlighetsforstyrrelse.

 

Xen min er forlovet og har fått to søte barn med en annen og er lykkelig. Jeg unner han alt godt i verden, men det gjør vondt å tenke på det likevel. Vi har ikke kontakt lenger.

 

Dette er bare min egen skyld, jeg var vanvittig dum og jeg har fått som fortjent. Jeg vet jeg aldri vil finne en mann som er som han igjen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 79139...958

Synd at det gikk sånn. Håper det ordner seg for deg.

 

Anonymous poster hash: c704f...757