dere som har tatt abort.

[Anonym bruker]

Gjør det vondt? Sleit dere noe følelsesmessig?

 

Anonymous poster hash: 28f23...02e

[Anonym bruker]

Er det jævligste jeg noensinne har opplevd. Angrer som bare det. Kommer aldri til å glemme det, tilgi meg selv eller gjøre det igjen.

 

Anonymous poster hash: 3300f...742

[Anonym bruker]

Er det jævligste jeg noensinne har opplevd. Angrer som bare det. Kommer aldri til å glemme det, tilgi meg selv eller gjøre det igjen.

 

Anonymous poster hash: 3300f...742

 

Takk for at du svarte dette. Det hjelper faktisk mer enn du tror!

 

 

 

Anonymous poster hash: 28f23...02e

[Anonym bruker]

Takk for at du svarte dette. Det hjelper faktisk mer enn du tror!

 

 

 

Anonymous poster hash: 28f23...02e

Har du et ørlite snev av tvil, ikke gjør det! Sender deg en klem om du skulle trenge det. ❤

 

Anonymous poster hash: 3300f...742

[Anonym bruker]

Takk<3 tar imot med begge armer :-)

 

Anonymous poster hash: 28f23...02e

[Anonym bruker]

Jeg hadde time og skulle få det gjort.

Men klarte ikke. Er overlykkelig for det

 

Anonymous poster hash: 4d590...086

[Anonym bruker]

Det gikk helt fint, ingen smerter. Har ikke følt på anger heller. Men nå var jeg også 100% overbevist om at jeg gjorde det rette valget.

 

Anonymous poster hash: cb8ee...4f4

[Anonym bruker]

Jeg tok medisinsk abort i uke 10 på st. Olavs i Trondheim. Var helt jævlig. Følte jeg fikk lite informasjon og støtte fra sykepleierene. Følte at de tenkte at når jeg valgte noe så umenneskelig fikk jeg bare klare meg sjøl. Var faktisk veldig uforberedt på både riene og vannavgang. Hadde født to barn fra før men dette var verre siden jeg ikke fikk belønning for smertene. Var også veldig uforberedt på at jeg ble stående inne på toalettet med embryoet i hånda. Kunne tydelig se at det var på vei til å bli et lite menneske. Reiste hjem samme kveld men ble innlagt igjen to dager senere på grunn av infeksjon. Jeg blødde og blødde store mengder. Måtte krabbe for jeg klarte ikke å gå. Fallt av doen for jeg var så svimmel.

Jeg kan vel egentlig ikke si at jeg angrer, for jeg vet så utrolig godt at jeg gjorde der riktige valget. Et barn til der og da hadde bare ikke gått. Jeg var alenemor, hadde gjeld, psykiske problemer og et barn med vansker. Det jeg angrer på er at jeg satte meg selv i den posisjonen. Og så er jeg fortvilet over at situsjonen ble som det ble. Hadde heller ingen jeg kunne fortelle det til eller søke støtte hos. Faren til barna hadde heldigvis mulighet til å ta barna mens det var på det verste.

 

Anonymous poster hash: f7225...6f3

[Anonym bruker]

Jeg hadde en ma i uke 12. Fikk medisinsk abort og fantastisk oppfølging på sykehuset. Jeg var helt fra meg og veldig lei meg. Men i og med ar jeg var der en god stund på sykehuset og ble inkaøt sist av alle som satt på venterommet, så jeg den forskjellsbehandlingen til de andre. De som skulle ta abort ble ikke møtt med hyggelig stemme eller nestekjærlighet, en måtte skrive under papiret på gangen til og med og fikk tablettene åpenlyst med hjem, så alle kunne se. Min mann så det samme som meg og nevnte det han og.

 

Anonymous poster hash: 3fa55...47c

[Anonym bruker]

Jeg hadde en ma i uke 12. Fikk medisinsk abort og fantastisk oppfølging på sykehuset. Jeg var helt fra meg og veldig lei meg. Men i og med ar jeg var der en god stund på sykehuset og ble inkaøt sist av alle som satt på venterommet, så jeg den forskjellsbehandlingen til de andre. De som skulle ta abort ble ikke møtt med hyggelig stemme eller nestekjærlighet, en måtte skrive under papiret på gangen til og med og fikk tablettene åpenlyst med hjem, så alle kunne se. Min mann så det samme som meg og nevnte det han og.

 

Anonymous poster hash: 3fa55...47c

Fy søren, så kaldt og kynisk gjort mot dem!

 

Anonymous poster hash: 1ad9b...026

[Mamma`n til Will& Ailo]

Har aldri angret!

[Anonym bruker]

Tok abort i uke 7, bestilte time samme dag som jeg oppdaget graviditeten (uke 5). I min situasjon var det helt rett, det gikk smertefritt og greit (hjemmeabort) og jeg har aldri angret en dag.

 

Anonymous poster hash: 71376...4e7

[Anonym bruker]

Aldri angret. Men jeg var jo så sikker som jeg kunne bli også da. Det er selvfølgelig ingen ønskesituasjon, men det hadde det ikke vært å bært frem barnet heller. Har fått de barna jeg ønsket meg i ettertid, så sånnsett så føler jeg at "sjelen" til barnet jeg fjernet gikk videre til de andre. En av dem hadde nok aldri blitt født om jeg ikke hadde tatt abort den gangen. Ja - tanker jeg har laget meg for trøst kanskje...men man må jo gå videre.

 

Anonymous poster hash: 6a997...953

[Anonym bruker]

Var ikke vondt, ikke slitt følelsesmessig heller

Var er veldig enkelt valg

 

Anonymous poster hash: 2f338...b8b

[Anonym bruker]

Tok kirurgisk abort på Haukeland. Ikke vondt, ingen anger. Personalet var høflige og profesjonelle. Det var et helt riktig valg.

 

Tenker bare på det når det kommer opp i sånne tråder som det her. Det har aldri plaget meg. Det er 15 år siden.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 350c4...997

[Twintipp og himmelblå]

Ikke vondt, ALDRI angret!

[Anonym bruker]

Jeg hadde en ma i uke 12. Fikk medisinsk abort og fantastisk oppfølging på sykehuset. Jeg var helt fra meg og veldig lei meg. Men i og med ar jeg var der en god stund på sykehuset og ble inkaøt sist av alle som satt på venterommet, så jeg den forskjellsbehandlingen til de andre. De som skulle ta abort ble ikke møtt med hyggelig stemme eller nestekjærlighet, en måtte skrive under papiret på gangen til og med og fikk tablettene åpenlyst med hjem, så alle kunne se. Min mann så det samme som meg og nevnte det han og.

 

Anonymous poster hash: 3fa55...47c

Det er jo ikke akkurat SYND PÅ NOEN som velger å stanse datteren eller sønnens liv, da..

 

 

Anonymous poster hash: ef412...509

[Anonym bruker]

Jeg syntes ikke det var noe særlig vondere enn kraftige menssmerter.

Tok medisinsk abort i uke 8.

 

Var ikke i tvil før aborten, og har heller ikke vært det i etterkant.

Jeg hadde en baby fra før av, og hadde ikke kapasitet til en til.

 

Tok abort, fullførte utdanning, fikk jobb, kjøpte hus og fikk en etterlengtet nummer to.

 

Anonymous poster hash: e5a62...060

[Anonym bruker]

Har hatt abort i uke 12 og 16. Ikke veldig vondt og ingen anger. Man kommer ingen vei med å angre på ting som aldri kan gjøres om, og om det er riktig for deg i den situasjonen du er i nå er det det du må fokusere på.

 

Mine aborter var raske og ikke mer smerter enn paracet klare å døyve og jeg ville tatt skrekkhistoriene som kommer her med en klype salt. Det er ganske utenkelig at mennesker som jobber på gynekologisk avd ikke er profesjonelle nok til å behandle alle pasienter med respekt og medfølelse. Ikke er det vanlig med smerter fra helvete heller, selv om man her inne får inntrykk av at å abortere et foster er verre enn å føde et barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: ba727...762

[Anonym bruker]

Tok kirurgisk abort i uke 12. Var trist, såklart, men først og fremst en enorm lettelse. Ble gravid etter ONS. Har aldri angret, men tenker ofte på det, selv etter over 15 år. Det var ikke vondt. Blødde litt i et par dager.

 

Anonymous poster hash: f756a...008

[Anonym bruker]

Medisinsk abort i uke 7. Jævlig vondt akkurat når det skulle ut, spøy og besvimte på sofaen i samme sekund. Men så var det over, og alt var glemt. Har ikke hatt problemer med det senere.

 

Men så vet jo jeg at det kun er et embryo og ikke et foster (eller en bror/søster som noen sier her 😂). Pluss at skulle jeg fått barnet ville jeg hatt to barn med to forskjellige og ikke vært sammen med noen av de. Igjen ideell situasjon verken for meg eller noen av barna 👍🏻

 

Anonymous poster hash: 978f5...b40

[Daquiry]

Nei det var ikke vondt og nei, angrer ikke.

[Anonym bruker]

Tok senabort. Veldig vondt, både fysisk og følelsesmessig, for jeg ønsket barnet. Var deprimert lenge etterpå, men har aldri angret. Faren var voldelig og svært psykisk ustabil og ville gjort livet til både meg og barnet ulevelig.

 

Anonymous poster hash: 75bed...66c