Anonym bruker Skrevet 27. februar 2017 #1 Skrevet 27. februar 2017 Vi har en liten gutt på snart tre år som blir veldig mutt og stille når han blir fornærmet, lei seg, noen krangler osv. I alle situasjoner der de fleste andre barn ville fått en reaksjon så blir han stille og utilpass. Jeg får så uendelig vondt av ham. Jeg er veldig dårlig på å ordlegge meg så tar et eksempel: Gutten har to eldre brødre som han liker å leke med. Brødrene er mye mer aktive og for seg enn han er. Noen ganger krangler brødrene seg imellom og da blir minstemann stille og utilpass, trekker seg unna. Hvis vi prøver å hjelpe han til å uttrykke følelser eller ufarliggjøre situasjonen begynner han å gråte. Ikke i protest eller sinne, men i fortvilelse og noe som minner om utmattelse. Da trenger han lang tid til å komme seg inn i leken igjen. Brødrene har for lenge siden vært innom sinne og tilgivelse igjen og fortsatt med lek. Anonymous poster hash: 1afdb...3f5
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2017 #2 Skrevet 27. februar 2017 Utmattelse?? Da har jeg hørt det også! Utmattet - fordi han blir litt stille og trekker seg vekk fra konflikter Ikke rart mange får ulike utmattelse-diagnoser om dagen når det skal så lite til.... Noen er konfliktskye, andre ikke. Om han er litt sart sånn, så bare la han være. han kommer tilbake til leken når han er klar for det. Dere gjør han en bjørnetjeneste ved å dille og dulle og prøve å lokke ut av han hva som er galt osv. Anonymous poster hash: de7a4...80f
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2017 #3 Skrevet 27. februar 2017 Ja, yngste min er også sånn. Tror han blir litt overveldet når han føler ubehaget, og så vet han ikke hva han skal gjøre med det, så det bare knyter seg. Jeg har tenkt at han finner en måte å uttrykke seg på etter hvert, bare han blir litt eldre, og at i mellomtiden prøver vi å se han litt ekstra og trøste og ta han på fanget når han blir forknytt. Anonymous poster hash: 68922...538
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2017 #4 Skrevet 27. februar 2017 Barn er forskjellige, og det må være lov. Jeg tror det beste vi kan gjøre for at de skal ha det så bra som de kan, er å akseptere dem slik de er og støtte dem, og ikke problematisere noe som er helt normal individuell variasjon i reaksjoner og følelser. Anonymous poster hash: fa741...733
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå