Rotete og grisete barn. Hvordan få til en endring?

[Anonym bruker]

På min fars side er det flere som har hatt en eller annen form for samlemani. Denne ser det ut til at det ene barnet mitt på snart 8 år har arvet. Alt er verdifullt og skal spares på. Gråstein, kongler, pappesker, papir hun har klipt i småbiter, alt mulig slags dilldall. Det er så mye smått som må ryddes i hele tiden at det er grusomt bare å tenke på å gå inn dit for å støvsuge å vaske/tørke støv. Hun nekter å kaste noe som helst. Gråter skikkelig feite tårer og sier hun får vondt i hjertet når jeg er der inne og prøver meg. Vil bare ta en heftig kasterunde der inne mens hun er på skolen. Hun er fæl med å dra ting ut av rommet også så da forflytter rotet seg overalt. Jeg måtte til slutt kaste min egen sminke fordi hun til stadighet brukte den og lagde gris overalt. Det samme når hun spiser, det er gris overalt! Hun tilgriser både seg selv og spiseplassen rundt henne. Velter alltid glass, mister alltid ting. Synes det er litt rart at en så stor jente griser og roter så mye. Hun har småsøsken som reagerer til og med. Selv så blir jeg lett ganske stressa og sur av rot og gris, så liker jo å tro at jeg har gått foran som et godt eksempel hva gjelder opprydding og renhold, noe jeg ser på de andre barna også. Hvordan kan det ha seg at det er så veldig vanskelig å lære det ene barnet? Flaut når hun har besøk og de kommenterer grisingen hennes og at hun bruker så mye lengre tid på å bli ferdig med et måltid enn andre for hun må bruke mye tid på å ordne opp etter veltet glass, påleggsgris og sånt.

 

Anonymous poster hash: 88f74...0a1

[Anonym bruker]

For det første: Barn er forskjellige. Hun er ikke feil. Hun er som hun er. Ok. Hun er så ikke helt lik deg og de andre barna på dette punktet, men det betyr ikke at det er noe feil med henne.

For det andre: Du sier du blir fort stresset av rot og gris. Da oppfatter hun det også. Det kan gjøre f eks grisingen ved matbordet værre fordi hun i situasjonen i utgangspunktet er stresset når hun vet hun ikke makter det godt nok og hun vet at du reagerer negativt.

Jeg tror det er lurt å lægge forventningen om hvordan hun bør være på hyllen. Tenk mest mulig praktisk.

Sett kryss på bordet. Der skal glasset stå. Ta en ting om gangen. Ikke alt på en gang. Når det er styr på en ting så gå i gang med neste punkt.

Om rot på rommet: Igjen, tenk praktisk. Gi henne en hylle med plastbokser hvor hun kan samle ting, så hun får hjelp til å ha styr på samlingene. Når det skal rengjøres får hun rydde. Det som blir liggende på gulvet blir støvsugd. Hun må få ha tingene sine på rommet, men det går an å si at de må bli på rommet og at om de plutselig ligger på stuegulvet blir de kastet. Om du raider rommet hennes og kaster tingene hennes uten henne der tror jeg hun mister tillit til deg. Det vil jeg ikke anbefale å gjøre.

 

Anonymous poster hash: e937e...f37

[MammantilNurket]

Jeg tenker at tipsene i innlegget over her er gode, men det er noe som bekymrer meg her.

Du nevner noe om psykiatri i familien og det du kaller "samlemani".

Du beskriver også et uvanlig reaksjonsmønster hos barnet ditt.

Jeg ville i første omgang tatt en prat med helsesøster eller fastlege og drøftet om det kan være lurt å få BUP på banen.

Det kan godt hende at dette ikke er "noenting" og at hun "vokser det av seg", men jeg ville ha sjekket dette grundig for sikkerhets skyld.

Ville også sjekket synet.

Lykke til

Endret 26. februar 2017 av MammantilNurket