Fødsel...

[Anonym bruker]

Har hørt at det er de 3 siste cm som er verst.. og da er det for seint med smertelindring 🙈🙈

Hva gjør man da?

 

Anonymous poster hash: 08364...2f8

[Anonym bruker]

Henger med så godt man kan. Jeg føler meg litt i min egen boble da. Ser slutten på 9 plagsomme måneder, og lottogevinsten er like rundt hjørnet. Motivasjonen er på topp Riene krever konsentrasjon og man må jobbe så godt man kan.

 

Anonymous poster hash: 66bed...a9d

[Chupa chups]

Du puster, du banner, du angrer for at du gikk med på dette, du får kanskje små pauser så du kan drikke litt, og du bare overlever. Det er helt ekstremt heftig, og i mitt tilfelle var ikke pressingen noen god følelse heller (alt var like forbanna vondt). Men likevel vil du kun huske øyeblikket barnet kommer ut av deg og du var ferdig. Smerter er kun der og da, og selv om jeg kan huske alle tankene som gikk gjennom hodet mitt og alt jeg gjorde, så husker jeg ikke smerten.

[Pobie]

Det gikk fort og gale for meg så det varte ikke så lenge, men jeg tenkte for meg selv f eks at "riene er ikke sterkere enn meg fordi de ER meg", og "for hver rie er jeg litt nærmere å få se babyen min".

 

Og jeg prøvde å fokusere på trekke pusten dypt hver gang jeg pustet inn og slappe av i hendene. Ville gjerne knytte nevene pga ubehag og smerte, men leste en plass at ved å slappe av i hendene, slapper man mer av i resten av kroppen og. Vet ikke om det stemmer, men ga meg hvertfall noe å fokusere på.

 

Noe mannen min sa før fødselen hjalp og. Han sa at vanligvis når man har vondt er det fordi man er skadet og det er derfor man er så redd for å ha vondt. Men under en fødsel vet man jo at smerten ikke betyr at man er skadet, så man kan tvinge seg til å tåle smerten.

 

Han har selv mye vondt pga en kronisk tilstand, og han har sagt at han distanserer seg fra smerten psykisk og analyserer den som om han er en utenforstående. Det hjelper for han, men akkurat det glemte jeg helt å prøve under fødselen.

[Anonym bruker]

Puster lystgass! Aner ikke hvordan jeg skulle klart meg uten.

 

Hos meg har det kun gått få minutter fra 4 cm og til full åpning. Så da går jeg helt inn i min egen boble og puster dype drag med lystgass. Helt til plutselig riene endrer seg. Da er det bare å legge bort gassen og begynne å jobbe.

 

Nå sist fikk jeg også akupunktur i ryggen, og det hjalp noe helt fantastisk!

 

Anonymous poster hash: 3c851...84c

[Anonym bruker]

For meg har det hjulpet å tenke at jeg har en viss mengde rier som jeg må igjennom. Hver rie kommer bare én gang, og for hver rie er jeg litt nærmere.

Enkelte rier er spesielt vonde, da har mannen trøstet meg med at akkurat den ria vil aldri komme tilbake igjen.

Det har hjulpet meg noe enormt.

 

Anonymous poster hash: 37cce...e28

[Mamma_til_2]

Du er i din egen boble og merker ikke at du bare har 3 cm igjen.

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar..

Jeg skal prøve å ta alle deres tips med meg 💙

Huff.. gruer meg sånn.

 

Og er så redd for hva som skjer når baby skal ut. Redd for rivning og klipping

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 08364...2f8

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar..

Jeg skal prøve å ta alle deres tips med meg 💙

Huff.. gruer meg sånn.

 

Og er så redd for hva som skjer når baby skal ut. Redd for rivning og klipping

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 08364...2f8

Du glemmer litt å være redd fordi du har mer enn nok med å komme deg gjennom fødselen. Som de andre sier her er du i din egen boble . Jeg ble klippet , men husker ikke noe av det

 

Anonymous poster hash: e916b...802

[Anonym bruker]

Du glemmer litt å være redd fordi du har mer enn nok med å komme deg gjennom fødselen. Som de andre sier her er du i din egen boble . Jeg ble klippet , men husker ikke noe av det

 

Anonymous poster hash: e916b...802

Så godt å høre. Takk 😊

 

Anonymous poster hash: 08364...2f8

[Anonym bruker]

Jeg har forresten hatt gallestein

Det var helt forferdelig 😣😣😣😣

Da var jeg også i min egen boble

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 08364...2f8

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes perioden fra 7/8 til 10 var definitivt verst. Jeg trodde jeg skulle hoppe ut av vinduet. Ingen hadde forberedt meg på denne perioden, og jeg gikk på fødselsforbredende både på sykehus og hos helsestasjonen før første fødsel.

 

Men hadde en fantastisk jordmor under fødselen som forklarte meg hele tiden hva som skjer og hvorfor det skjer. Perioden frem til 7/8 er åpningsrier. Disse varer jo som oftes over en lengre periode. Etterhvert blir kroppen vandt til å takle denne type smerte for den er gjenkjennbar. Men ved 7/8 endrer smerten seg, og riene går over til overgangsrier. Da begynte jeg å hyle etter epidural, men det var ikke vits for denne perioden er ofte kort. Først fikk jeg panikk, for hvordan skulle jeg klare dette uten smertestillende? Men jm hjalp meg, og da gikk jeg inn i egen boble jeg ikke husker noe fra. Jobbet med en og en rie. Pustet, og fokuserte på at nå var jeg nesten her. Etter 30 minutter var jeg på 10cm og riene endret seg til å bli pressrier. Det var ikke vonde rier for meg, siden jeg kunne jobbe med de. Men selve pressingen og at babyen blir stående var helt for jævlig vondt. Men det er jo bare over en veldig kort periode. Og da er du så nære at du bare et øyeblikk unna å få babyen på brystet. Ved neste fødsel, var jeg klar over dette og opplevelsen var mye bedre for jeg visste hva jeg kunne forvente til en viss grad.

 

Anonymous poster hash: e6bfd...21c

[Anonym bruker]

Stol på kroppen din. Kvinnekroppen er laget for å føde, dette kan den, og skulle det oppstå komplikasjoner så er du på sykehus og i de beste hender.

 

Vi hører jo om komplikasjonene, men tenk på alle de barne som blir født hver eneste dag, de aller fleste fødsler går veldig greit og komplikasjonsfritt.

 

Du tror kanskje at du ikke er sterk nok, at du ikke har psyke til å takle smertene, at du skal få panikk osv, men legg vekk de tankene. Tenk at du har en frisk og sterk kvinnekropp som er konstruert for reproduksjon, du klarer mye mer enn du tror, du er mye sterkere enn du tror.

 

Jeg har hatt veldig lange fødsler, den første var lengst. Jeg brukte 5 timer fra 7 til 9 cm, og enda 2 timer fra 9 cm til full åpning. Jeg trodde jeg skulle dø, men det gjorde jeg ikke, jeg kom meg gjennom det og resultatet er så verdt det. Jeg har faktisk født to barn etterpå, så det er utrolig hva man er villig til å gå gjennom for å oppleve enda et barn

 

Min teknikk ble telling. Jeg fant et tempo å telle inni meg, som gjorde at en rie varte frem til 12. Jeg telte og så for meg rien som en bølgetopp, når jeg hadde kommet til 6-7 var smerten på topp også avtok den gradvis til 12 og da var rien over. Det hjalp meg mentalt, for når jeg kjente rien kom da så visste jeg at det ble vondere og vondere frem til 6-7 også avtok det igjen. Jeg visste at jeg bare måtte tåle smerten til 6 også avtok det, og da taklet jeg det, igjen og igjen helt til det var ferdig.

 

Prøv å ikke kav deg opp, ikke gi deg over, da blir det verre. Jeg gjorde det et par ganger, knakk sammen og la meg ned og gråt, "jeg orker ikke mer", da kjentes riene ti ganger vondere faktisk. Nei, opp på bena, slutt å grine, pust, tell, da gikk det fint.

Jeg sto på bene og lente meg enten til vinduskarmen, sengestolpen eller prekestolen når riene kom, lukket øynene, prøvde å visualisere at jeg var åpen (ikke knytt hendene, da knyter du automatisk andre muskler også, slapp av i hendene) også telte jeg. Rie etter rie telte jeg meg gjennom, og i enden av endeløse rier fikk jeg en liten skatt på brystet mitt, og da var det verdt alt strevet.

Anonymous poster hash: b9129...fee

[Pobie]

Tusen takk for alle svar..

Jeg skal prøve å ta alle deres tips med meg

Huff.. gruer meg sånn.

 

Og er så redd for hva som skjer når baby skal ut. Redd for rivning og klipping

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 08364...2f8

Den siste delen av fødselen, altså utdrivningsfasen, regnes av de fleste som den beste delen. For meg var det den minst smertefulle og mest tilfredsstillende delen, fordi jeg da aktivt kunne presse, istedenfor å bare passivt lide meg gjennom riene.

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes perioden fra 7/8 til 10 var definitivt verst. Jeg trodde jeg skulle hoppe ut av vinduet. Ingen hadde forberedt meg på denne perioden, og jeg gikk på fødselsforbredende både på sykehus og hos helsestasjonen før første fødsel.

 

Men hadde en fantastisk jordmor under fødselen som forklarte meg hele tiden hva som skjer og hvorfor det skjer. Perioden frem til 7/8 er åpningsrier. Disse varer jo som oftes over en lengre periode. Etterhvert blir kroppen vandt til å takle denne type smerte for den er gjenkjennbar. Men ved 7/8 endrer smerten seg, og riene går over til overgangsrier. Da begynte jeg å hyle etter epidural, men det var ikke vits for denne perioden er ofte kort. Først fikk jeg panikk, for hvordan skulle jeg klare dette uten smertestillende? Men jm hjalp meg, og da gikk jeg inn i egen boble jeg ikke husker noe fra. Jobbet med en og en rie. Pustet, og fokuserte på at nå var jeg nesten her. Etter 30 minutter var jeg på 10cm og riene endret seg til å bli pressrier. Det var ikke vonde rier for meg, siden jeg kunne jobbe med de. Men selve pressingen og at babyen blir stående var helt for jævlig vondt. Men det er jo bare over en veldig kort periode. Og da er du så nære at du bare et øyeblikk unna å få babyen på brystet. Ved neste fødsel, var jeg klar over dette og opplevelsen var mye bedre for jeg visste hva jeg kunne forvente til en viss grad.

 

Anonymous poster hash: e6bfd...21c

Tusen takk for din opplevelse

Er så godt å lese 😍😍😍

 

Anonymous poster hash: 08364...2f8

[Anonym bruker]

 

Stol på kroppen din. Kvinnekroppen er laget for å føde, dette kan den, og skulle det oppstå komplikasjoner så er du på sykehus og i de beste hender.

 

Vi hører jo om komplikasjonene, men tenk på alle de barne som blir født hver eneste dag, de aller fleste fødsler går veldig greit og komplikasjonsfritt.

 

Du tror kanskje at du ikke er sterk nok, at du ikke har psyke til å takle smertene, at du skal få panikk osv, men legg vekk de tankene. Tenk at du har en frisk og sterk kvinnekropp som er konstruert for reproduksjon, du klarer mye mer enn du tror, du er mye sterkere enn du tror.

 

Jeg har hatt veldig lange fødsler, den første var lengst. Jeg brukte 5 timer fra 7 til 9 cm, og enda 2 timer fra 9 cm til full åpning. Jeg trodde jeg skulle dø, men det gjorde jeg ikke, jeg kom meg gjennom det og resultatet er så verdt det. Jeg har faktisk født to barn etterpå, så det er utrolig hva man er villig til å gå gjennom for å oppleve enda et barn

 

Min teknikk ble telling. Jeg fant et tempo å telle inni meg, som gjorde at en rie varte frem til 12. Jeg telte og så for meg rien som en bølgetopp, når jeg hadde kommet til 6-7 var smerten på topp også avtok den gradvis til 12 og da var rien over. Det hjalp meg mentalt, for når jeg kjente rien kom da så visste jeg at det ble vondere og vondere frem til 6-7 også avtok det igjen. Jeg visste at jeg bare måtte tåle smerten til 6 også avtok det, og da taklet jeg det, igjen og igjen helt til det var ferdig.

 

Prøv å ikke kav deg opp, ikke gi deg over, da blir det verre. Jeg gjorde det et par ganger, knakk sammen og la meg ned og gråt, "jeg orker ikke mer", da kjentes riene ti ganger vondere faktisk. Nei, opp på bena, slutt å grine, pust, tell, da gikk det fint.

Jeg sto på bene og lente meg enten til vinduskarmen, sengestolpen eller prekestolen når riene kom, lukket øynene, prøvde å visualisere at jeg var åpen (ikke knytt hendene, da knyter du automatisk andre muskler også, slapp av i hendene) også telte jeg. Rie etter rie telte jeg meg gjennom, og i enden av endeløse rier fikk jeg en liten skatt på brystet mitt, og da var det verdt alt strevet.

 

Anonymous poster hash: b9129...fee

Tusen takk for din opplevelse også.

Hjelper virkelig å lese 💙💗

 

Anonymous poster hash: 08364...2f8

[Anonym bruker]

Om du har mulighet, vil jeg absolutt anbefale badekar som smertelindring. For meg har det vært gull under begge fødslene. Større bevegelsesfrihet, en følelse av vektløshet og det varme vannet har gjort riene mye lettere å håndtere. Jeg fødte i vann også,- en helt super opplevelse. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 5a80f...f82

[Anonym bruker]

Om du har mulighet, vil jeg absolutt anbefale badekar som smertelindring. For meg har det vært gull under begge fødslene. Større bevegelsesfrihet, en følelse av vektløshet og det varme vannet har gjort riene mye lettere å håndtere. Jeg fødte i vann også,- en helt super opplevelse. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 5a80f...f82

Takk for det. Men tror ikke jeg kan det 😔

 

Anonymous poster hash: 08364...2f8

[Anonym bruker]

Jeg har forresten hatt gallestein

Det var helt forferdelig 😣😣😣😣

Da var jeg også i min egen boble

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 08364...2f8

Gallestein er verre enn å føde. Så om du overlevde gallestein overlever du fødselen også. 😊

 

 

Anonymous poster hash: ed77f...4e4

[Anonym bruker]

Gallestein er verre enn å føde. Så om du overlevde gallestein overlever du fødselen også. 😊

 

 

Anonymous poster hash: ed77f...4e4

Det var godt å høre.

Gallestein er HELT FORFERDELIG!

 

Anonymous poster hash: 08364...2f8

[Anonym bruker]

Gjentar faen helt til du oppnår full åpning, og da vare fortsetter du med å si faaaaeeeeen!!! noen gang til, så, før du vet ordet av det har du babyen på brystet.

 

Anonymous poster hash: 0e56a...3e5

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar..

Jeg skal prøve å ta alle deres tips med meg 💙

Huff.. gruer meg sånn.

 

Og er så redd for hva som skjer når baby skal ut. Redd for rivning og klipping

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 08364...2f8

En liten trøst, jeg hadde ikke smertestillende i det hele tatt (styrtfødsel og førstegangsfødende) og pga lav puls og kompliserte rier måtte ho tas med vakum. Ved vakum blir man alltid (mener jeg de sa) klippet. Jeg merket absolutt ingenting til klippet og fikk det ikke med meg for jeg var i min egen lille boble. Jeg ble fortalt etter at jeg hadde fått jenta mi opp på brystet at jeg hadde blitt klippet. Det kommer til å gå så bra! Og alt er glemt når du får babyen din på brystet ❤

 

Anonymous poster hash: 8a87e...5eb

[Anonym bruker]

Jeg følte absolutt ikke at de var værst! Frem til 7 cm var grusomt. Jeg hadde så smerter at jeg hylte ukontrollert i hver ri det var umulig å puste skikkelig. Men så hadde jeg epidural ved ca 7-10cm... det var digg!!!! Men så var fremgangen for dårlig g de måtte sette drypp igjen for å få i gang riene. Da tok det helt av igjen, men på en annen måte. Det var innspurt liksom og jeg fikk etterhvert presse... det er en helt utrolig mestringsfølelse å klare å presse ut det barnet. Ville gjort det igjen og igjen på tross av smertene, som jo er midlertidig... og gir deg verdens fineste gevinst i slutten. Men fy flate når det står på 😂

 

Anonymous poster hash: 1f1a6...50c