Jeg er i dårlig form

[Anonym bruker]

Har ptsd. Ser jeg skrekkfilm, thriller eller stressende action så kan jeg få en følelsesmessig reaksjon. F.eks må jeg gå for meg selv og gråte. Slik som nå. Mannen skjønner ikke hvordan jeg har det.

 

Jeg har forstått at jeg ikke tåler noe særlig mer. Jeg presser meg selv, psykisk og fysisk, og det ender alltid opp med at jeg får en reaksjon/går 2 steg tilbake. Går til psykolog.

 

Men jeg orker ikke å være avhengig av mannen, hele tiden. Slik som nå. Han er syk, jeg må "steppe opp" og ta tilnærmet alt hjemme. Takler det dårlig, presser meg selv, og nå sitter jeg alene på et rom og holder på å få dødsangst. Jeg vet at jeg ikke får sove i natt. Vil bli vekket 1-5 ganger frem til kl 7. Men jeg må. Må klare det, holde ut, selv om det betyr at fremgangen stagnerer.

 

Mannen er sykemeldt. Det er min plikt. Jeg sier kronisk med en følelse av at jeg ikke strekker til, ikke er god nok. Jeg får estremt dårlig selvbilde av det. Og hakker på meg selv hele tiden. Er så sliten.

 

Vet ikke hva jeg ville. Bare skrive ned tankene tror jeg

 

Anonymous poster hash: c509c...2c9

[Anonym bruker]

Nr. én må være å unngå å se slikt på tv som du vet du reagerer på og som fremskaffer reaksjoner hos deg!

Hvorfor ser du på slikt?

Dette er positivt, dette er noe du kan gjøre noe med. Det er enkelt å la være å se slike filmer eller serier!

 

Jeg takler selv ikke å se slikt, fordi det øker stressnivået mitt altfor mye. Da unngår jeg dem. Vil andre se slike filmer, da setter jeg meg heller og leser, går på nettet eller noe i et annet rom. Jeg må ikke se på det jeg vet ikke er bra for meg.

 

Nå sier du ingenting om hva mannen din er sykemeldt for, men han kan gjerne gjøre noe hjemme?

 

Jeg synes du og mannen bør komme dere til parterapi (jeg regner med at du går i terapi selv, hvis ikke må du gå til legen og be om hjelp til det!). Det å leve med en partner som er syk er en påkjenning. Mannen din er kanskje sykemeldt nå, men du har også en diagnose som påvirker ikke bare deg, men også forholdet. Da er det ekstra viktig at dere forstår hvordan det påvirker deg og dere, og hvordan dere kan kommunisere bedre i hverdagen.

 

Om det bare er du som tar ansvar på natta, da bør dere selvfølgelig dele på det. Om mannen er hjemme hele dagene kan han ta igjen noe søvn på dagtid (forutsetter da at han er frisk nok til å ta seg av barn på natta).

 

Og så må du snu tankene dine. Slutt å hakke på deg selv. Skryt av deg selv for alt du gjør for deg selv, for barna, for familien.

 

Lag deg en plan nå!

- ring legen din

- snakk med mannen i helgen

- ring familievernkontoret mandag

- se hva du og mannen kan endre på for å ta bedre vare på begge to

- slutt å se filmer og serier du ikke tåler å se

- finn noe som er bra for deg, noe du liker å gjøre, noe som gir deg litt tid for deg selv, om så bare et par timer i uken, noe som gir deg energi og positive opplevelser

 

Anonymous poster hash: 5c130...89b

[Anonym bruker]

Har ptsd. Ser jeg skrekkfilm, thriller eller stressende action så kan jeg få en følelsesmessig reaksjon. F.eks må jeg gå for meg selv og gråte. Slik som nå. Mannen skjønner ikke hvordan jeg har det.

 

Jeg har forstått at jeg ikke tåler noe særlig mer. Jeg presser meg selv, psykisk og fysisk, og det ender alltid opp med at jeg får en reaksjon/går 2 steg tilbake. Går til psykolog.

 

Men jeg orker ikke å være avhengig av mannen, hele tiden. Slik som nå. Han er syk, jeg må "steppe opp" og ta tilnærmet alt hjemme. Takler det dårlig, presser meg selv, og nå sitter jeg alene på et rom og holder på å få dødsangst. Jeg vet at jeg ikke får sove i natt. Vil bli vekket 1-5 ganger frem til kl 7. Men jeg må. Må klare det, holde ut, selv om det betyr at fremgangen stagnerer.

 

Mannen er sykemeldt. Det er min plikt. Jeg sier kronisk med en følelse av at jeg ikke strekker til, ikke er god nok. Jeg får estremt dårlig selvbilde av det. Og hakker på meg selv hele tiden. Er så sliten.

 

Vet ikke hva jeg ville. Bare skrive ned tankene tror jeg

 

Anonymous poster hash: c509c...2c9

Ser du går til psykolog. Men du burde snakke med en traumepsykolog ❤ jeg var i en stygg bilulykke. Gikk i sjokk hvis det plutselig var en bil som kræsja på tv. Vanlig psykolog hjalp ikke meg.men en ekspert.en traumepsykolog. 10 timer og jeg kan se hva som helst på tv.har 0 mareritt nå.

 

Anonymous poster hash: f0855...5d2