Flere som er litt skuffet over hvordan dere har taklet mammarollen?

[Anonym bruker]

Før jeg ble mamma var jeg sosial, evig blid og hadde en tålmodighet jeg fikk mye skryt for. Gledet meg i mange pr til å få barn og å få det typiske familielivet. Men jeg har taklet det så dårlig. Har tre barn mellom 1-7 år og tålmodigheten min er ikke-eksisterende! Orker heller ikke så mye som jeg hadde planer om. Lager ikke all mat fra bunnen av, mannen kommer ikke hjem til middagen klar på bordet, huset er ofte bomba, klesvsken har fått overtaket på meg for lengst, jeg har ikke ork til å trene bort de 5 kiloene som plager vettet av meg. Jeg leker ikke så mye barna. Nå er jeg i en periode hvor jeg føler meg bare sliten og sur og vil rømme hjemmet for å tenke kun på meg selv, om så bare for et døgn. Mellomste sitter på meg som lim for tiden og gir meg gnagsår i ørene også og det gjør det ikke akkurat bedre

 

Anonymous poster hash: ae06b...c96

[Anonym bruker]

Helt likt her

 

Anonymous poster hash: 1dc0f...dcc

[Surogvanskelig]

Senk forventningene. Hvorfor vil du være supermenneske?

[Anonym bruker]

Feel you!

 

Anonymous poster hash: 4f1c3...bd0

[Fru Ugle]

That's life!!!

[Anonym bruker]

Ja! Trodde jeg kom til å bli en tolmodig mamma som hadde mye energi til å leke og gå lange turer.

Sånn er det dessverre ikke blitt.Jeg er altfor utolmodig og kjefter altfor mye på han dessverre.

Dette er noe jeg jobber mye med å bli bedre på.

Etter jobb er jeg så sliten at jeg skulle ønske jeg bare kunne legge meg å sove med en gang.

Føler meg aldri uthvilt heller ettersom jeg er alenemamma å dermed aldri får sovet skikkelig ut i helgene.

Drømmer om en hel helg der jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil og sove så lenge jeg vil,det hadde jeg virkelig trengt kjenner jeg.

Men nå er det ikke livet sånn at jeg har noen å spørre om barnevakt så da gjør jeg heller det beste ut av det.

Anonymous poster hash: ef38d...5c7

[Anonym bruker]

Før jeg ble mamma var jeg sosial, evig blid og hadde en tålmodighet jeg fikk mye skryt for. Gledet meg i mange pr til å få barn og å få det typiske familielivet. Men jeg har taklet det så dårlig. Har tre barn mellom 1-7 år og tålmodigheten min er ikke-eksisterende! Orker heller ikke så mye som jeg hadde planer om. Lager ikke all mat fra bunnen av, mannen kommer ikke hjem til middagen klar på bordet, huset er ofte bomba, klesvsken har fått overtaket på meg for lengst, jeg har ikke ork til å trene bort de 5 kiloene som plager vettet av meg. Jeg leker ikke så mye barna. Nå er jeg i en periode hvor jeg føler meg bare sliten og sur og vil rømme hjemmet for å tenke kun på meg selv, om så bare for et døgn. Mellomste sitter på meg som lim for tiden og gir meg gnagsår i ørene også og det gjør det ikke akkurat bedre

 

Anonymous poster hash: ae06b...c96

Du trenger alenetid, ikke mat fra bunnen 😂

 

Anonymous poster hash: e47d7...5f2

[Anonym bruker]

Word!jeg var en helt annen person før jeg ble mamma😒

 

Anonymous poster hash: b4dbe...5a1

[Marriet]

Jeg hadde en eller annen forestilling om at jeg kom til å bli et nytt menneske i det ungen var krestet ut. Jeg trodde vel egentlig at jeg kom til å bli min egen mor. Merkelig nok var det samme gamle meg. Med de samme interessene og ambisjonene. Selvsagt endrer man seg litt, men ikke så radikalt og ikke over natten. Hadde forsåvidt også trodd at jeg kom til å litt mer energi enn det jeg har også.