Berikelse eller forvirring?

[Anonym bruker]

Jeg trenger noen synspunkter angående mitt barn på 5 år og språk.

Vi bor i utlandet og hun går på privatskole. Her lærer alle barn lese og skrive på tre språk, det er obligatorisk. Ikke type tre engelsk timer i uka, men hver dag, slik at barnet snakker alle disse tre språkene flytende. Altså fransk, engelsk og morsmålet. Jeg er norsk og snakker norsk med barnet (pappaen snakker deres morsmål med barnet).

Barnet er flink og forstår masse på norsk, alt på morsmålet og veldig mye engelsk og fransk.

 

Var i samtale med læreren forleden, og mente at barnepsykologen som jobber på skolen mener barn ikke må læres en fjerde språk da det kan bli forvirret, som igjen gjør at barnet blir dårligere i å lære språk.

Min oppfatning er anderledes, jeg tror barnet blir klokere, greier å sammenligne de forskjellige språkene osv.

 

Jeg kommer til å fortsette å prate norsk med barnet uansett.

 

Noen tanker? Eller noen som har vært i samme situasjon?

 

Anonymous poster hash: 4f4c6...185

[Anonym bruker]

I den alderen er alle sluser åpne. Hvis du ser at dette blir problematisk, får dere heller skifte skole? Det ville jo være helt unaturlig om du skulle begynne å snakke et fremmedspråk med barnet.

 

Anonymous poster hash: eb86f...988

[Magia]

Jeg mener det der er en gammel myte. Flerspråklighet er vanlig på verdensbasis, og om det skulle være forvirrende i starten, så finner han ut av hva som hører til hvilket språk etter hvert. Han vil kanskje også nyte godt av flerspråkligheten sin, slik at han får større kapasitet enn enspråklige til fleksibel tankegang.

[Anonym bruker]

skolen mener altså at 3 språk er greit - 4 er altfor mye og blir forvirrende for barna??

 

Jeg hadde bedt skolen om belegg for denne teorien altså, for jeg hadde ikke godtatt at mine barn ikke skulle lære mitt morsmål.

Nå er mine barn bare tospråklige, men det er jo ikke så altfor lenge siden det her i landet hersket en oppfatning om at barn kun skal lære ett språk om gangen. Nå er det heldigvis ikke sånn lenger, og tospråklighet oppfattes kun som noe positivt. Barna kan jo i perioder bli litt forvirret, men det går over er min erfaring. Minstemann her (4 år) er i en fase hvor han blander litt språkene.. dvs han vet hva godt hva som er norsk og hva som er det andre språket, men hvis han snakker norsk og ikke kan eller husker ordet han leter etter på norsk, så bruker han et ord fra det andre språket. Dette kalles visstnok å bruke sin totale språkkompetanse.

 

Uansett - jeg kan ikke tenke meg at det skal gå noen magisk grense mellom 3 og 4 språk. Slik jeg forstår deg så er norsk noe dere holder på med hjemme, så da hadde jeg vel bare fortsatt med det uten å involvere skolen i noe større grad enn dere allerede har gjort.

 

Jeg har lært meg de siste årene å bli mye tryggere på meg selv om mine meninger om mine barn og hva som er bra for dem, også i møte med lærere og pedagoger som har ganske bestemte meninger. Et eksempel er lekser. Jeg mener at lekser er bra og vi bestreber oss på å gjøre lekser hver dag. Men eldstemann her har noen utfordringer på det psykiske plan som gjør at lekser av og til bare blir negativt - da kutter vi bare ut leksene, selv om læreren stadig gir oss beskjed om hvor viktig det er med lekser. Jada, svarer vi, men det er også Xs mentale helse osv.

Ikke det samme, men muligens kanskje overførbart?

 

Lykke til, og hold på norskopplæringen. Det tror jeg barna dine kommer til å takke deg for når de blir eldre

Anonymous poster hash: c7ffa...c66

[uhhuhher]

Jeg trenger noen synspunkter angående mitt barn på 5 år og språk.

Vi bor i utlandet og hun går på privatskole. Her lærer alle barn lese og skrive på tre språk, det er obligatorisk. Ikke type tre engelsk timer i uka, men hver dag, slik at barnet snakker alle disse tre språkene flytende. Altså fransk, engelsk og morsmålet. Jeg er norsk og snakker norsk med barnet (pappaen snakker deres morsmål med barnet).

Barnet er flink og forstår masse på norsk, alt på morsmålet og veldig mye engelsk og fransk.

 

Var i samtale med læreren forleden, og mente at barnepsykologen som jobber på skolen mener barn ikke må læres en fjerde språk da det kan bli forvirret, som igjen gjør at barnet blir dårligere i å lære språk.

Min oppfatning er anderledes, jeg tror barnet blir klokere, greier å sammenligne de forskjellige språkene osv.

 

Jeg kommer til å fortsette å prate norsk med barnet uansett.

 

Noen tanker? Eller noen som har vært i samme situasjon?

 

Anonymous poster hash: 4f4c6...185

Jeg vet ikke svaret her, men om dette stemmer eller ikke, er det uansett egentlig et alternativ å slutte med morsmålet?? Merkelig ting å si av en barnepsykolog, med tanke på at det er på morsmålet man best uttrykker seg til barnet sitt. Følelsesmessige nyanser, ordspill, uttrykk, gåter, vitser, rim og regler osv osv osv.

 

Hvis det skulle bli en situasjon ut av det, må dere krysse den broen når dere kommer til den, men jeg hadde aldri sluttet med morsmålet. Da får dere fjerne et av fremmedspråkene.

[Marriet]

Jeg husker jeg så et klipp av en sånn språkekspert på vgtv en gang. Går sikkert an å Google seg frem til det, han mener hvert fall at det finnes ingen begrensninger på hvor mange språk et barn kan lære. Det er først når man blir eldre det blir vanskelig (men ikke umulig). Jeg tror jeg ville bedt skolen om å dokumentere sine påstander samt at du prøver å finne dokumentasjon på det motsatte. Jeg for min del tror ikke det finnes noen god grunn til å begrense.

[Merdee]

Jeg har lest noe forskning om det. Er ikke sikker, men ttor konklusjonen var at alt utover innlæring av to språk (samtidig) krevde mye av hjernens kapasitet, noe som kunne forringe innlæring i andre fag.