Pilotfrue har mistet 😢

[Fotballflue]

Kjempeviktig at dette settes på dagsorden. Aner ikke hvem dette er, men uansett viktig. Jeg snakket med en ansatt på et sykehus i Oslo - de får inn mellom fem og ti kvinner _daglig_ med SA/MA.

Joda, det er vanlig ... MEN det er også veldig traumatisk. Viktig at jeg snakkes om. Jeg valgte selv å skrive om det på min blogg.

Link til blogg?

[Anonym bruker]

Hyggelig at folk blir gravide, trist at det ender i spontanabort. Men jeg får ikke noe MER sympati for henne bare fordi hun har stått frem offentlig som sliter/prøver. Etter mange år på forum selv så har jeg lest utallige triste historier. Sånn er livet - desverre. Håper de lykkes neste gang da.

 

Anonymous poster hash: 75ce7...c08

[Anonym bruker]

Men hva om alle skulle la livet sitt dreie rundt dette og aldri komme seg videre? Det har ikke noe med mangel på empati å gjøre, jeg sier at de fleste opplever det som trist, men ikke traumatisk. Men hvis alt kretser rundt deg, er du vel ikke så opptatt av å se hvordan verden rundt deg fungerer.

 

Anonymous poster hash: 2d925...09d

Det trenger da ikke være likhetstegn mellom at man føler det er en traumatisk hendelse og at man aldri kommer seg videre. Som helsepersonell bør du ha kunnskap om og forståelse for at folk reagerer og sørger forskjellig. Jeg er jammen glad jeg ikke møtte deg på min vei da jeg fødte prematurt og gikk inn i en depresjon med behov for akutt hjelp fra dps og medisinering.

 

Anonymous poster hash: 6a6cb...e38

[Anonym bruker]

Det trenger da ikke være likhetstegn mellom at man føler det er en traumatisk hendelse og at man aldri kommer seg videre. Som helsepersonell bør du ha kunnskap om og forståelse for at folk reagerer og sørger forskjellig. Jeg er jammen glad jeg ikke møtte deg på min vei da jeg fødte prematurt og gikk inn i en depresjon med behov for akutt hjelp fra dps og medisinering.

 

Anonymous poster hash: 6a6cb...e38

Og du greier ikke å se at prematur fødsel og sa i uke 5 er helt forskjellig?

 

 

Anonymous poster hash: 2d925...09d

[Anonym bruker]

Det er vanlig at det oppleves trist, leit og urettferdig en stund, og så passerer det.

Hvis ikke er det neppe helsearbeideren over her som er frekk, men da trenger man hjelp om man opplever det som traumatiserende. Det er i biologien celler som såvidt har smeltet sammen.

De trenger hjelp til å kanalisere følelser og muligens justere håp og drømmer før det er et levedyktig foster.

 

Håper pilotfrue straks er på beina igjen. Følger henne på snap, i går fikset hun neglene, så hun har hodet over vann i det minste.

 

Anonymous poster hash: 281ee...d7b

[Anonym bruker]

Det er vanlig at det oppleves trist, leit og urettferdig en stund, og så passerer det.

Hvis ikke er det neppe helsearbeideren over her som er frekk, men da trenger man hjelp om man opplever det som traumatiserende. Det er i biologien celler som såvidt har smeltet sammen.

De trenger hjelp til å kanalisere følelser og muligens justere håp og drømmer før det er et levedyktig foster.

 

Håper pilotfrue straks er på beina igjen. Følger henne på snap, i går fikset hun neglene, så hun har hodet over vann i det minste.

 

Anonymous poster hash: 281ee...d7b

Det er nok generelt sett verre å miste for en som må ha hjelp til å bli gravid, gjennomgått hormonkur og egguttak, mislykkes på første forsøk for så endelig å lykkes, enn en som unnfanget spontant og kjapt.

 

Anonymous poster hash: 6a6cb...e38

[MammantilNurket]

Link til blogg?

Forumreglene tillater ikke å linke til egen blogg.

[Anonym bruker]

Det trenger da ikke være likhetstegn mellom at man føler det er en traumatisk hendelse og at man aldri kommer seg videre. Som helsepersonell bør du ha kunnskap om og forståelse for at folk reagerer og sørger forskjellig. Jeg er jammen glad jeg ikke møtte deg på min vei da jeg fødte prematurt og gikk inn i en depresjon med behov for akutt hjelp fra dps og medisinering.Anonymous poster hash: 6a6cb...e38

Det kan det da hende du gjorde. Eller tror du at hun er et ondt monster som du øyeblikkelig ville gjenkjent fordi hun realitetsorienterer noen på en måte som ikke faller i smak?

 

Det er jo litt sannhet i det hun sier her: mange takler det veldig bra. Man er trist en stund, og så går det over, slik som ved andre vanskelige livshendelser. Det er viktig at vi som samfunn snakker om denne vanskelige siden ved å være kvinne, men det er også viktig at vi ikke hauser opp hvor forferdelig det er for enkelte. Det vil også kunne gi folk følelsen av at det er den normale reaksjonen, og ut fra det reagere kraftigere på det selv.

 

Anonymous poster hash: 3766b...4cd

[Anonym bruker]

Jeg har vært gjennom 6 ivf forsøk.

Da de offentlige forsøkene var brukt opp sparte vi penger slik at vi kunne ta det privat.

På siste forsøk viste endelig testen 2 streker.

Vi var så lykkelige at ord blir fattige.

Vi visste at vi hverken hadde penger eller psyke til å gå gjennom flere forsøk.

Vi mistet i uke 7..

 

For oss var det ikke bare en abort som vi kunne trekke litt på skuldrene av etter et par ukers tid.....

 

Det var en drøm som brast.

Vi skulle aldri få oppleve vårt høyeste ønske - nemlig å bli mamma og pappa.

Vi kunne selvfølgelig ha droppet de private forsøkene og heller spart opp til adopsjon, men drømmen om å få oppleve alle de fantastiske tingene som skjer når et lite barn vokser inni magen var så sterkt..

Jeg skulle ønske at vi også kunne hatt nye muligheter hver eneste mnd for å skape et lite mirakel.

Dessverre er ikke det sånn for oss og mange andre som går gjennom ivf.

 

 

Anonymous poster hash: 0db55...c68

[Anonym bruker]

Jeg fant mannen min sent i livet, og da vi prøvde å få barn så mistet vi tre ganger, men fikk også heldigvis to fine barn.

 

Vi ble skuffet og lei oss hver gang, men det går helt greit nå siden vi fikk to barn. Om man aldri får den drømmen oppfylt så blir det nok tyngre.

 

Jeg er en veldig sensitiv person som er følelsedrevet av natur, men dette var det så lite vi kunne ha gjort noe med at vi valgte å se opp og fremover.

Likevel vet vi jo at folk har ulik psyke og håndterer hendelser på vidt forskjellige måter, så ingen fasit finnes.

 

Jeg håper det ordner seg for alle som gjerne vil ha barn. Både for Pilotfruen og dere andre!

 

Anonymous poster hash: 018d8...0f1

[Anonym bruker]

Jeg har vært gjennom 6 ivf forsøk.

Da de offentlige forsøkene var brukt opp sparte vi penger slik at vi kunne ta det privat.

På siste forsøk viste endelig testen 2 streker.

Vi var så lykkelige at ord blir fattige.

Vi visste at vi hverken hadde penger eller psyke til å gå gjennom flere forsøk.

Vi mistet i uke 7..

 

For oss var det ikke bare en abort som vi kunne trekke litt på skuldrene av etter et par ukers tid.....

 

Det var en drøm som brast.

Vi skulle aldri få oppleve vårt høyeste ønske - nemlig å bli mamma og pappa.

Vi kunne selvfølgelig ha droppet de private forsøkene og heller spart opp til adopsjon, men drømmen om å få oppleve alle de fantastiske tingene som skjer når et lite barn vokser inni magen var så sterkt..

Jeg skulle ønske at vi også kunne hatt nye muligheter hver eneste mnd for å skape et lite mirakel.

Dessverre er ikke det sånn for oss og mange andre som går gjennom ivf.

 

 

Anonymous poster hash: 0db55...c68

Dette tenker jeg er noe ganske annet. Dette handler jo ikke bare om en spontan abort, men om slit for å bli gravid og drømmen om barn som brister. I din situasjon ville jeg vært knust.

 

Jeg håper din drøm om barn vil gå i oppfyllelse på en eller annen måte og ønsker deg alt godt!

 

Anonymous poster hash: 0bbc8...146

[Anonym bruker]

Dette tenker jeg er noe ganske annet. Dette handler jo ikke bare om en spontan abort, men om slit for å bli gravid og drømmen om barn som brister. I din situasjon ville jeg vært knust.

 

Jeg håper din drøm om barn vil gå i oppfyllelse på en eller annen måte og ønsker deg alt godt!

 

Anonymous poster hash: 0bbc8...146

Men det er nå engang i en tilnærmet lik situasjon Pilotfruen er i. Nå er ikke hun pga økonomi tvunget til å avslutte IVF, men hun sliter med å bli gravid, hun går rundt med en konstant redsel for å aldri få barn, og så opplever hun å spontanabortere etter å ha lykkes med IVF. Ja det er vanlig, men det er en stor forskjell på de som blir lett gravide og de som faktisk må ha hjelp. For henne er det en psykisk tøff behandling hun må igjennom igjen, mens det for oss andre som regel er lett å bli gravid igjen etter en spontanabort. 

 

Anonymous poster hash: 388a0...254

[Iselilja]

Kjempeviktig at dette settes på dagsorden. Aner ikke hvem dette er, men uansett viktig. Jeg snakket med en ansatt på et sykehus i Oslo - de får inn mellom fem og ti kvinner _daglig_ med SA/MA.

Joda, det er vanlig ... MEN det er også veldig traumatisk. Viktig at jeg snakkes om. Jeg valgte selv å skrive om det på min blogg.

Kan jeg få lese bloggen din, nurkemamma?

[Anonym bruker]

Kjempeviktig at dette settes på dagsorden. Aner ikke hvem dette er, men uansett viktig. Jeg snakket med en ansatt på et sykehus i Oslo - de får inn mellom fem og ti kvinner _daglig_ med SA/MA.

Joda, det er vanlig ... MEN det er også veldig traumatisk. Viktig at jeg snakkes om. Jeg valgte selv å skrive om det på min blogg.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal formulere meg uten at det kan oppfattes som frekt.

Og det er virkelig ikke meningen å sleivsparke eller være frekk.

 

Men; får du noen form for hjelp? Altså du mistet i uke 9, som du sier veldig vanlig. Det er som oftes veldig leit, men sjeldent veldig traumatisk altså. Uke 9 er så kort at du uten noe som helst grunn kan gå å fjerne det vekk for å sette det i perspektiv.

Du har hatt veldig mange innlegg der man hauser dette veldig opp. Måten innleggene dine har vært i etterkant, egentlig uavhengig tema, er mer aggressive og sleivete og du sier at dere har bestemt dere for å bare få ett barn i etterkant av dette i en annen tråd mener jeg.

Har du det egentlig bra?

 

Anonymous poster hash: 926f0...c6f

[Anonym bruker]

Hvor langt var hun på vei?

 

Anonymous poster hash: 45a2d...4db

[Anonym bruker]

Hvor langt var hun på vei?

 

Anonymous poster hash: 45a2d...4db

5/6 uker?!?

 

Anonymous poster hash: 65928...486

[Anonym bruker]

Alltid trist når man mister en sterktetterlengtet spire!

hun er tøff som er åpen med alt fra slitingen, forsøkene, graviditeten og nå aborten...men som andre skriver her så kan det være godt å dele dette med omverden også. Vi har selv mistet 3 ganger og har valgt å være åpen med alle om det, nettopp fordi at folk skal forstå at alt går ikke etter planen alltid. Det hadde vært mer sårbart for oss hvis vi til stadig skulle få spørsmål om korti vi skulle prøve på småsøsken til sønnen vår... Håper spiren sitter neste gang, både hos Pulotfrue og oss andre som sliter

 

Anonymous poster hash: e2bf9...51c