Hvilken type ansatt er du?

[Anonym bruker]

Er du en positivt eller negativt ladet person?

Når du opplever en utfordring; er du løsningsorientert eller sitter du gjerdet og forventer at andre skal ordne opp?

 

Når du er misfornøyd, baksnakker du den/det det gjelder eller tar du det opp på en ordentlig og ryddig måte?

 

Feks: du får ikke ferie når du ønsker. Er det leders skyld?

 

Klarer du å skille sak og person?

 

 

Anonymous poster hash: efded...997

[Anonym bruker]

Er positiv. Innen rimelighetens grenser.

Jeg tar alltid på meg ekstraoppgaver når det er behov. (Har kollegaer som alltid sier nei og det irriterer) derfor er jeg den på avdelingen som får "resten av potten" ved lønnsoppgjør.

Jeg kan desverre baksnakke (de kollegaene som aldri bidrar når det trengs) der må jeg skjerpe meg.

 

 

Anonymous poster hash: d7c55...021

[Anonym bruker]

Er du en positivt eller negativt ladet person?

Når du opplever en utfordring; er du løsningsorientert eller sitter du gjerdet og forventer at andre skal ordne opp?

 

Når du er misfornøyd, baksnakker du den/det det gjelder eller tar du det opp på en ordentlig og ryddig måte?

 

Feks: du får ikke ferie når du ønsker. Er det leders skyld?

 

Klarer du å skille sak og person?

 

 

Anonymous poster hash: efded...997

Jeg er nok positiv og negativ på en gang, men jeg takler endring bedre enn de fleste i mitt arbeidsmiljø.

 

Jeg er absolutt definitivt løsningsorientert, over gjennomsnittet vil jeg si. Noen ganger litt vel kreativ løsningsorientert. Likevel er jeg samtidig veldig sikkerhetsorientert. Jeg prøver å løse ting på lavest mulig nivå. Derfor forventer jeg faktisk hjelp fra ledere når jeg løfter opp en sak/utfordring etc, og jeg blir derfor i stor grad hørt og tatt med av ledelsen. Jeg forsøker å ta opp ting før de blir et problem, og jeg mener dialog er nøkkel til veldig mange ting.

 

Jeg vil ikke si at jeg baksnakker. Men noen ganger har jeg behov for å lufte ting for noen utvalgte kolleger. Da prøver vi å hjelpe hverandre å se flere sider av en sak. Noen ganger kan man være usikker på om man selv er kravstor, sensitiv, helt på tur etc. Jeg ser og har noen ganger følt litt på det at det kan oppfattes som baksnakking. Samtidig må man kunne ventiler seg til noen for så å legge saken død uten en konfrontasjon som kunne ført til som igjen kunne ført til osv.

 

Som oftest klarer jeg å skille sak og person. I allefall når man får litt avstand til det. Men det er ikke til å stikke under en stol at det ikke er enkelt når man ikke har kjemi i det hele tatt.

 

Jeg gir mye av meg selv og er veldig klar og tydelig, spesielt til ledelsen. Man har egenansvar også for sin arbeidshverdag, alt går ikke på ledelsen.

 

Der jeg jobber har vi svært godt arbeidsmiljø.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 186ff...a82

[Anonym bruker]

Jeg er stort sett positiv og blid, har fått tilbakemeldinger om at jeg er en gledesspreder på arbeidsplassen. Hos oss er det ikke snakk om "ekstravakter", man har egne oppgaver som må fullføres av vedkommende. Jeg må inn i mellom jobbe overtid for å komme i mål, andre ganger kan jeg gå tidlig ☺

 

Jeg baksnakker aldri kollegaer til andre kollegaer, det er rett og slett uprofesjonelt! Men jeg sukker og bærer meg over noen få stykker en sjelden gang til mannen min.

 

Dersom jeg ikke får ferie akkurat når jeg selv ønsker forstår jeg at sjefen min bare gjør jobben sin. Heldigvis gjør han alltid sitt ytterste for at alle ønsker skal ivertas på en god måte 🙄

 

Anonymous poster hash: c198e...d9c

[Anonym bruker]

Du tror at noen kommer til å svare at de er sure, problemorienterte, late og baksnakker????

 

Tvilsomt, det er jo bare alle de andre...

 

Anonymous poster hash: d352a...96e

[Anonym bruker]

Jeg er en pliktoppfyllende drittkjerring. Jeg gir 100% til jobben og jeg er dyktig. Jeg har masse ekstra ansvar, men jeg krever også rettferdighet og det for flere enn meg selv. Har hatt en del krangler på jobb opp igjennom, men jeg har alltid vunnet. Dette gjelder da fri til å dra til spesialist med lønn, mulighet for individuelle lønnstrinn etter full ansiennitet og div andre ting. En gang måtte jeg dra det så langt at jeg sjekket med departementer om alenemødre ble diskriminert fordi andre fikk blomst og bonus om de hadde mindre enn 3 dager fravær på et år, mens alenemødre med daglig omsorg som kun hadde fravær med barn og ikke en dag med seg selv ikke fikk en dritt. Vant der også. 

Anonymous poster hash: 57dda...8e6

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg er midt på treet med det meste. Det kommer an på kontekst.

Jeg underviser og de gangene jeg opplever at ting blir bestemt over hodet mitt som jeg virkelig ikke mener er bra for elevene mine, da er jeg ikke positiv. Men jeg er ikke redd for å ta det opp direkte med rektor, så jeg baksnakker ikke i gangene.

Har jeg tro på et prosjekt gir jeg meg ikke men finner løsninger. Har jeg ikke tro på det er det vanskelig.

Jeg har egentlig inntrykk av at de fleste av mine kolleger er litt lik.

Å være positiv til alt eller å være negativ til alt er like ille.

Om jeg har et problem med en kollega har det skjedd at jeg har snakket saken igjennom med en god venninne. Litt baksnakking er det vel. Men saken er at hun er klokere enn meg i slike saker og ofte kan hjelpe meg med å finne en god måte å ta det opp på eller på annen måte få løst situasjonen.

Vi er alle mennesker med feil og mangler. I blant gjør vi feil og i blant gjør vi alt rett. Om noen lurer har vi det bra sammen på jobb. God tone oss imellom og vi trives sammen.

 

Anonymous poster hash: 2be57...fc7

[Anonym bruker]

Det kommer faktisk helt an på arbeidsplassen!

 

Jeg har jobbet flere steder, og merker at jeg blir veldig påvirket av rammene rundt jobben og hvordan lederne er. Normalt sett er jeg positiv, blid, engasjert og har veldig høy arbeidsmoral og intregitet, jeg ønkser å gjøre en god jobb og klarer fint å skille sak og person. Men det er slett ikke alltid det blir slik.

 

For en del år siden jobbet jeg et sted med en veldig autoritær ledelse som skulle detaljstyre absolutt alt, var ekstremt firkantet og kom stadig med nye prosjekter for å imponere på øverste hold selv om de overhode ikke passet til resten av det vi holdt på med. Da merket jeg at jeg gradvis ble mer sur, var negativ til alle forslag (til og med de som egentlig var gode) til slutt, klarte overhode ikke å sille mellom sak og person (ene sjefen spesielt) og tok meg selv i å vri meg unna arbeidsoppgaver, slurve og ikke gjøre så mye som en brøkdel mer enn jeg absolutt måtte. Jeg mislikte meg selv for dette, og det hele ble en ond spiral. Da sa jeg opp.

 

Nå jobber jeg et sted hvor jeg er mitt normale selv igjen fordi mine overordnende er runde i kantene, har tiltro til meg, gir frihet innen visse grenser og skjønner at det er opp til oss ansatte å velge riktige oppgaver til rett tid så lenge alt bare blir gjort skikkelig til slutt. Selvsagt kan jeg surmule litt ovenfor enkelte prosjekter som jeg anser som litt meningsløse, men da med en fleipete tone, og jeg gjør dem likevel - med god innsats og innstilling. For det meste jobber jeg mer enn jeg skal, tar gjerne på meg litt ekstra for å hjelpe og vet at andre ser på meg som blid, hyggelig, fleksibel og posivit (får høre det ofte). Nå trives jeg.

Anonymous poster hash: 01622...1a7

[Anonym bruker]

Jeg er stort sett blid, også på jobb. Jeg jobber med ungdommer, noe jeg liker godt.

Men - i lang tid har jeg vært misfornøyd med ledelsen. Jeg tar det opp med dem det gjelder, dessverre faller dette ikke i god jord, for å si det mildt. Ledelsen styrer, splitter og hersker og lar noen få goder, mens andre blir omplassert fordi de "ikke liker dem". Gjennom fagforeningen har de måttet gå tilbake på mye. Med det resultat at de hater fagforeningen som igjen skinner gjennom på lamu/IDF. Ledelsen er svært uprofesjonell og det baksnakker jeg dem for til det fulle Det gjør også andre kolleger. Ja, jeg vet det er galt, men uten baksnakkingen tror jeg vi "på gulvet" hadde klikket. Det er vår overlevelsesstrategi.

Anonymous poster hash: 4b37e...5e4

[Anonym bruker]

En som er pliktoppfyllende. Kan han en tendens til å benytte skippertaksmetoden dersom det er stort arbeidspress.

Er nok litt forsiktig av meg.

Hyggelig og blid, samarbeider med alle. Har ikke behov for å hevde meg eller ha en formening om alt.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d0609...940

[Anonym bruker]

Det er veldig opp og ned. Jeg gjør alt jeg skal på jobb og litt til. Hjelper gjerne andre litt også dersom jeg har tid til overs. Ser alltid om det er noe ekstra som bør gjøres og har alltid gjort det jeg skal. Jeg er hyggelig mot alle på jobb såfremt de gjør det de skal. Sier fra hvis noe er galt direkte til vedkommende. Er en negativ person i utgangspunktet, men jeg løser likevel de utfordringene jeg og andre møter på. Baksnakker ikke mye, men det hender det blir baksnakking når det er drøye ting på jobb som har blitt tatt opp flere ganger både med personen det gjelder, sjefer, kollegaer osv og det ikke har skjedd noe.

Jeg er rask til å klage selv om jeg alltid gjør ting likevel. Kan godt finne på å si at jeg egentlig er for sliten til en oppgave for så å gjøre den veldig ordentlig i sekundet etter. Det er generelt en del negative folk på jobb, men alle trives og de aller fleste gjør det de skal. Mye galgenhumor.

 

Anonymous poster hash: 7e1ee...cd5

[Anonym bruker]

Det er veldig opp og ned. Jeg gjør alt jeg skal på jobb og litt til. Hjelper gjerne andre litt også dersom jeg har tid til overs. Ser alltid om det er noe ekstra som bør gjøres og har alltid gjort det jeg skal. Jeg er hyggelig mot alle på jobb såfremt de gjør det de skal. Sier fra hvis noe er galt direkte til vedkommende. Er en negativ person i utgangspunktet, men jeg løser likevel de utfordringene jeg og andre møter på. Baksnakker ikke mye, men det hender det blir baksnakking når det er drøye ting på jobb som har blitt tatt opp flere ganger både med personen det gjelder, sjefer, kollegaer osv og det ikke har skjedd noe.

Jeg er rask til å klage selv om jeg alltid gjør ting likevel. Kan godt finne på å si at jeg egentlig er for sliten til en oppgave for så å gjøre den veldig ordentlig i sekundet etter. Det er generelt en del negative folk på jobb, men alle trives og de aller fleste gjør det de skal. Mye galgenhumor.

 

Anonymous poster hash: 7e1ee...cd5

Ang ferieeksemplet hadde jeg ikke tenkt mye over det. Selvfølgelig kjipt,men ikke noen sin feil. Det er hektisk på jobb, spesielt i fellesferien så det hadde jeg hatt full forståelse for.

 

Anonymous poster hash: 7e1ee...cd5

[Anonym bruker]

Jeg er pliktoppfyllende og gir ekstra hele tiden. Jobben min er vel egentlig slik at en ikke kan gjøre den godt nok om en ikke brenner for den.

 

 

Jeg kan baksnakke. Jeg har opplevd urettferdig forskjellsbehandling flere ganger der sjefen er så inhabil at det ikke nytter å ta det opp. Når det har gått direkte ut over innholdet i min jobb og mine muligheter, har jeg nok luftet den frustrasjonen for andre ja. 

Anonymous poster hash: 566f8...f5c

[Anonym bruker]

Kan vel være begge deler, både positiv og negativ. Er noen (få) oppgaver jeg virkelig misliker, men jeg gjør de, og så godt som jeg kan. Unngår baksnakking, men har noen hjertesukk sammen med noen få. Men jeg får ikke med meg alt som skjer av slikt, og gidder ikke følge med på det heller. Sjelden jeg gidder klage på ting som skjer på avdelinga, for ting er som der er.

 

Ferien er delt i 2, hvert andre år sein og tidlig. Enkelt. Kan spørre om å få endra, går det så går det, men gjør det ikke det, så gidder jeg ikje sutre pga der.

 

Jeg er vel en enkel ansatt, men jeg har også en sjef som forsøker å tilrettelegge innenfor de rammene som er. Jeg blir sur om jeg blir pålagt vakt, og jeg virkelig hater nattevskter. Det er slitsomt med for lite folk, og kan nok si noen ord om det. Bretter opp armene og gjør så godt en kan.

 

Anonymous poster hash: 5ed45...88b

[Anonym bruker]

Jeg er "den morsomme" som tuller og fjaset og lager latter. (Sikkert noen som hater det, passer meg derfor for ikke å overdrive😜)

Jeg sier aldri nei, blir derfor som regel tildelt de kjipeste, tyngste og dårligste pasientene.

Jeg snakker aldri negativt om andre, og jeg er svært lite privat om meg selv. Jeg elsker jobben min og smiler mye. Samtidig sier jeg ifra når det er så travelt at driften er uforsvarlig og pasientene ikke blir godt nok ivaretatt. Jobber mye ekstra, særlig natt.

Egentlig er jeg veldig redd for å gjøre feil, jeg er av og til engstelig, og jeg dobbeltsjekker alltid at alt jeg gjør/gir av medisiner er riktig. Til tross for 15 års erfaring. Utad har jeg full kontroll (og det har jeg jo i virkeligheten også, jeg har bare en indre "nevrose"/angst for å gjøre feil) og fremstår som veldig rolig og trygg.

Jeg er godt likt, tror jeg. Og kollegene føler seg trygg på meg på jobb. Jeg ansees som å være en av de mest erfarne, men fortsatt kan jeg føle meg grønn på mange områder.. Dårlig selvtillit har jeg alltid hatt..

 

Anonymous poster hash: 745a9...b86

[Anonym bruker]

Var positiv og hjelpsom, men ingen humørspreder. Virket nok ganske uengasjert utenfor det arbeidet som jeg skulle utføre..... Når det gjelder det å være løsningsorientert var jeg det dersom jeg skjønte arbeidsoppgavene/problemet, ellers trakk jeg meg tilbake.

Ikke interessert i overtid, jobbet desto mer effektivt for å unngå det. Fikk unna mye på kort tid (ifht andre)

Generelt mest opptatt av å gjøre jobben min fremfor å være sosial. Var det noe/noen jeg mislikte, ble det mest uttrykt hjemme 😂 Er ingen baksnakker, slik som mange er! Er på aap nå.

Har ADHD og Asperger.

 

Anonymous poster hash: 8b866...5fa