Er dere opptatt av vekten deres?

[Anonym bruker]

Med mitt kosthold er det vel egentlig umulig å si at jeg bryr meg noe særlig. 

Men jeg er 54 kg nå, og har kjent på følelsen når jeg har bikka 57 og ikke trivdes i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 85f19...607

[Anonym bruker]

Ja. Var 52, nå er jeg 58 og jeg føler meg tung og feit! Alle de fine kjolene mine som satt perfekt er ikke lengere like lekre! Jeg skal ned i vekt igjen, uansett!

Er 168, nå med flesk på magen😠

 

Anonymous poster hash: 2993c...220

[Anonym bruker]

Ja. Var 52, nå er jeg 58 og jeg føler meg tung og feit! Alle de fine kjolene mine som satt perfekt er ikke lengere like lekre! Jeg skal ned i vekt igjen, uansett!

Er 168, nå med flesk på magen😠

 

Anonymous poster hash: 2993c...220

Noen ganger lurer jeg på om slike innlegg er ment for å provosere...?! Hvis du veier 52 kg med den høyden, da er du undervektig. På 58 kg er du sannsynligvis superflott, uansett hva slags kroppsbygning du har.

 

Anonymous poster hash: b213d...896

[Anonym bruker]

Nei, tallet på vekten sier ikke noe om meg som menneske og gir meg ikke selvfølelse. Selvfølelse kommer ifra psyken, uavhengig av vekt. Jeg trener, fordi jeg kan. Jeg spiser både sunt og usunt, fordi jeg vil og jeg veier meg ikke fordi det er ikke relevant i hverdagen. Jeg er tynn og innenfor normal bmi.

 

Anonymous poster hash: 8553f...4bb

[Anonym bruker]

Ja, jeg er det. Jeg veier alt for mye for min kroppsbygning nå. Jeg er 167cm og veier pr. dags dato 72kg, men burde ideelt sett veie mellom 64-62kg😖 Jeg har slank overkropp (litt slappere mage enn jeg liker men), men har runde hofter og lår. Det er der jeg legger på meg. Jeg veier meg en gang i uka nå som jeg har begynt å trene mer aktivt og være mer bevisst på kostholdet. Har som mål å komme ned til minimum 64kg innen juni.

 

Anonymous poster hash: 75deb...07b

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det må være slitsomt.. Men jeg er allikevel supermisunnelig!

 

Han jeg bor med har det sånn - som er veldig upraktisk for meg. For jeg kan knapt spise 1500kcal før vekten tusler seg oppover 😩

 

Anonymous poster hash: f74fd...600

Hehe, kjæresten min er som deg, legger på seg veldig raskt, og la på seg godt over 20 kg første tiden vi var sammen fordi han spiste det samme som meg.

 

Ja, det er slitsomt, men nå som jeg er normalvektig er jeg fornøyd og takknemlig over forbrenningen, det kan ikke være greit andre veien heller. Jeg var litt mindre takknemlig da jeg raste ned til 52kg på en mnd (15kg ned) etter et dødsfall som gikk hardt inn på meg. Skal så veldig lite til før jeg går altfor mye ned i vekt, og når jeg blir så tynn er det fysisk vondt å få en klem, og jeg får gnagsår på hoftene av undertøyet..ikke så gøy akkurat da

 

Anonymous poster hash: 61683...3a6

[Anonym bruker]

Ikke opptatt av vekten egentlig, men må følge med på at jeg ikke går mye ned når noe er stressende i livet pga jeg er veldig tynn fra før av og mister appetitten når ting ikke er så bra rundt meg.

 

Anonymous poster hash: bfba1...e11

[Anonym bruker]

Ja irriterende opptatt..mest fordi jeg vil ned noen kg. Jeg er ikke tykk heller, bare rundt 5-6 kg for mye, men de få kiloene gjør mye for velværet mitt og hvordan jeg føler meg både med og uten klær. Spiser mye sunn mat og trener, men spiser også mye usunt i helgene. Tenker på mat og vekt HVER dag, slitsomt! Ønsker ikke å føre noe videre til mine barn så snakker aldri om slanking eller misnøye av kropp osv. Men skulle ønske jeg klarte å ha mer avslappet forhold til kropp og vekt.

 

Anonymous poster hash: b1519...38b

[Anonym bruker]

Ikke noe særlig egentlig, spiser det jeg vil når jeg vil. Veier helt passe, la på meg 5 kilo etter svangerskapet men har ingen behov for å bli kvitt de 😉

 

Anonymous poster hash: f6fd1...33a

[Anonym bruker]

Nei ikke sånn veldig. Spiser det jeg vil, og er også aktiv, og vekten viser det samme uansett. Veier under 50 kg.

 

Anonymous poster hash: fbe57...222