Dvask og stolt! *skryteinnlegg*

[Luksusdyret]

Må skryte litt faktisk... har begynt å trene igjen etter flere års opphold, barnefødsler som var tette og så videre. Er ikke overvektig, men er dvask og har fett og overflødig hud på magen. Er faktisk stolt av meg selv som har gjennomført 3 treninger forrige uka, til tross for at de fleste som trener på senteret er spretne unge damer med perfekt flat mage, sprettrumpe og definerte armer og bein. Så kommer jeg dit med min Michelin-fasong og trøtt i trynet. Er stolt av at jeg er i gang og ikke lar meg stoppe på grunn av mitt lave selvbilde.

[Anonym bruker]

Så bra! 

Jeg syns det er fint at det er folk i alle slags former, fasonger og aldre på treningssentre.

Og om ikke så veldig lenge er du ikke dvask lenger, heller, vet du!

 

Stå på!

Anonymous poster hash: 3cc1c...90e

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Heia og hurra!! Du er kjempeflink!

 

Jeg skal begynne i dag, men hjemme. Jeg er såkalt tynnfeit. Faktisk så ille at det gjør vondt i rompa om jeg løper fordi det disser så veldig! Så det blir spennende å se om det er mulig å stramme opp noe 😂

[Anonym bruker]

Hurra for deg! 

Anonymous poster hash: 5ea05...947

[Anonym bruker]

Haha! Den kjente jeg meg igjen i!

 

Anonymous poster hash: e1b3d...233

[Anonym bruker]

Heldige deg som føler det sånn!

 

Her er jeg motsatt. Har begynt å få nogenlunde flat mage etter fødsel, men har fremdeles 5-6kg ned til startvekt. Er 7 måneder siden fødsel. Jeg trente 8 ganger uka som var, og hver gang jeg satte min fot ned på treningssenteret blir jeg flau. Jeg skammer meg. Derfor trener jeg alltid i tykke gensere osv. Jeg synes det er flott å se mennesker i alle mulige former som trener, men selv om jeg er nokså normal i kroppen, synes jeg det er forferdelig å tenke på at folk kan se meg. Tenker alt for mye på hva alle andre tenker om meg..

 

Men trener tidlig på morningen og da er det heldigvis ikke mange der :-)

 

Anonymous poster hash: 3caa8...a59

[Anonym bruker]

Heldige deg som føler det sånn!

 

Her er jeg motsatt. Har begynt å få nogenlunde flat mage etter fødsel, men har fremdeles 5-6kg ned til startvekt. Er 7 måneder siden fødsel. Jeg trente 8 ganger uka som var, og hver gang jeg satte min fot ned på treningssenteret blir jeg flau. Jeg skammer meg. Derfor trener jeg alltid i tykke gensere osv. Jeg synes det er flott å se mennesker i alle mulige former som trener, men selv om jeg er nokså normal i kroppen, synes jeg det er forferdelig å tenke på at folk kan se meg. Tenker alt for mye på hva alle andre tenker om meg..

 

Men trener tidlig på morningen og da er det heldigvis ikke mange der :-)

 

Anonymous poster hash: 3caa8...a59

Jeg ville aldri, aldri, tenkt negativt om andre på et treningssenter! Det eneste jeg ville tenkt om deg, måtte ha vært at det så ufattelig varmt ut med tykk genser...

 

Anonymous poster hash: 66fd4...37a

[Anonym bruker]

Jeg er så enig i at man skal være stolt av seg selv. Selv er jeg ifølge mange her inne bælfeit da jeg er 170 cm høy og veier 84 kg, men jeg er faktisk stolt av kroppen min selvom den veier for mye. Jeg har det siste året vært sykmeldt pga fatigue og utbrenthet (begynte å jobbe igjen for 3 måneder siden, men de siste tre månedene har kroppen våknet igjen og jeg klarer mer enn jeg har gjort på mange år. Ta bare i helgen. På lørdag gikk jeg 25 km på ski, igår gikk jeg 46 km på ski og nå har jeg og min datter på seks kommet hjem etter en tur på 15 km hvor jeg har dratt henne de siste 5 km også. Ja jeg er sikkert et motbydelig menneske som ikke eier selvkontroll i manges øyne, men jeg liker meg selv og så lenge jeg trener og klarer alt jeg vil i fysiske utfordringer så går jeg med hevet hode.

 

Anonymous poster hash: 00c52...3b1