Har lite følelser for min samboer :(

[Anonym bruker]

Vi vente nr tre, vært sammen i ca 10 år. Har egentlig aldri vært glad i sex. Mest interessert i sex når vi skal lage barn 😜

Jeg kjenner ikke det at jeg "elsker han over alt", slik noen sier. Vi fungerer greit i hverdagen. Det er aldri noen kjærtegn, aldri et kyss eller kos med mindre han vil ha sex. Dette har jeg fortalt han mange ganger at jeg trenger, likevel er det kun kos når han vil ha sex. Jeg føler vi ikke er kjærester i hverdagen, derfor får jeg avsmak for han når han prøver seg på meg. Jeg går med på sex av og til fordi jeg "må", men hadde vært helt greit med ingenting. Jeg tenner ikke på han når jeg ser han naken. Nå føler jeg det er gått så langt at det er kleint når vi kysser, føles helt feil!

Og nå skal vi jo ha barn nr tre. Noen tips til hvordan dette forholdet skal opp og gå igjen?!! Det skylder vi barna våre.

Om kveldene ligger vi i hver vår sofa, han er stort sett på tlf/PC.

Tips?

 

Anonymous poster hash: 99ed1...c61

[Anonym bruker]

Jeg tror det du beskriver er typisk småbarnsfella, hvor samlivet er blitt en vane. For å holde liv i forholdet må man faktisk prioritere det! Hvorfor tar ikke du initiativ til å kysse han, leie, gi han komplimenter? Kanskje han og føler det er superkleint? Jeg ville prioritert å ta noen timer sammen hos en terapeut som kan hjlepe dere å finne litt tilbake til hvorfor dere ble sammen i utgangspunktet. Og så ville jeg startet å prioritere forholdet. Spis middag sammen når ungene har lagt seg i helgene. Spill yatzy eller kort. Velg ut program/film på TV som dere ser sammen i sofa. Og alt UTEN TLF!

 

Få barnevakt noen kvelder og gå ut og spis /kino o.l. Skap minner sammen bare dere to. Og gi regelmessig sex en sjanse. Det kan være at du er så på negativ-kanalane at bare det minste hint fra han utløser en vemmelse fra deg. Forsøk å ta initiativet selv? Og til sist...det hjelper IKKE at dette er et prosjekt som han ikke er 100% involvert i. Derfor tror jeg det kan være lurt å få han til å forstå alvoret, med en prat om hvor dere er på vei (mot brudd) om ikke kursen endres.

 

Masser av lykke til...gikk gjennom en slik periode selv med mannen, men det gikk over når vi startet å prioritere hverandre <3

Anonymous poster hash: 46718...e35

[Anonym bruker]

 

Jeg tror det du beskriver er typisk småbarnsfella, hvor samlivet er blitt en vane. For å holde liv i forholdet må man faktisk prioritere det! Hvorfor tar ikke du initiativ til å kysse han, leie, gi han komplimenter? Kanskje han og føler det er superkleint? Jeg ville prioritert å ta noen timer sammen hos en terapeut som kan hjlepe dere å finne litt tilbake til hvorfor dere ble sammen i utgangspunktet. Og så ville jeg startet å prioritere forholdet. Spis middag sammen når ungene har lagt seg i helgene. Spill yatzy eller kort. Velg ut program/film på TV som dere ser sammen i sofa. Og alt UTEN TLF!

 

Få barnevakt noen kvelder og gå ut og spis /kino o.l. Skap minner sammen bare dere to. Og gi regelmessig sex en sjanse. Det kan være at du er så på negativ-kanalane at bare det minste hint fra han utløser en vemmelse fra deg. Forsøk å ta initiativet selv? Og til sist...det hjelper IKKE at dette er et prosjekt som han ikke er 100% involvert i. Derfor tror jeg det kan være lurt å få han til å forstå alvoret, med en prat om hvor dere er på vei (mot brudd) om ikke kursen endres.

 

Masser av lykke til...gikk gjennom en slik periode selv med mannen, men det gikk over når vi startet å prioritere hverandre <3

 

Anonymous poster hash: 46718...e35

Takk for godt svar. ❤️

Dette er vel småbarnsfella. Han synes blant annet det er helt OK at barna kommer opp i sengen, og det fører til at jeg er redd barna våkner og kommer over.

Det er null hverdagsromantikk, så det må vi jobbe med. Når jeg forslår at vi f eks ser en serie sammen så tar han opp tlf, han skjønner ikke hvorfor det har noe å si om han ser på tlf eller ikke. Så da blir det krangling! Vi låser oss i et mønster hvor alt handler om logistikk, middag og husarbeid. Kan ikke fatte hva vi skal ha til felles den gangen barna flytter ut 😓

 

Anonymous poster hash: 99ed1...c61

[Anonym bruker]

Takk for en god og konkret beskrivelse av mitt eget liv 😁 Hilsen trebarnsmor. Mye annet kos her i livet også. Dro på fifty shades i går. Tilfredsstilt for et år fremover 😂

 

Anonymous poster hash: bc987...07a

[Anonym bruker]

Hm... jeg skrev et svar her i sted, før det var kommet andre svar, men det har tydeligvis forsvunnet. Ikke var det noe galt som stod der heller!

 

Kortversjonen - jeg tror dere har kommet inn i såpass negativt spor at det vil være bedre å få hjelp til å bryte det destruktive mønsteret. Parterapi og/eller sexolog

Anonymous poster hash: 8953f...c26

[Anonym bruker]

Takk for en god og konkret beskrivelse av mitt eget liv 😁 Hilsen trebarnsmor. Mye annet kos her i livet også. Dro på fifty shades i går. Tilfredsstilt for et år fremover 😂

 

Anonymous poster hash: bc987...07a

😜😜😜

 

 

Anonymous poster hash: 99ed1...c61

[Anonym bruker]

Du tar et bevisst valg om å få 3 barn med en mann du egentlig ikke elsker?

 

Anonymous poster hash: cafd8...882

[Anonym bruker]

Hvem får 3 barn under sånne omstendigheter ?? Stopp på 2 og jobb med forholdet i stede.

 

Anonymous poster hash: 1bbb8...df9