Dere som har hund og elsker det...

[Anonym bruker]

Vi får muligens valp til sommeren (hvis tispa blir drektig). Har aldri hatt hund før, men har brukt tid og lest masse. Er klar over at valpetiden kan bli slitsom osv.

Men... nå har jeg lest en del inne på diverse forum osv, og det virker som om det er så mye negativt. Folk har alt mulig av problemer med valpene sine og alt er bare negativt og slitsomt.

Kjenner jeg begynner å tvile på om vi greier det om det oppstår så mye problemer og det er så negativt.

I tillegg får jeg hetta av å lese om hva man skal og ikke skal gjøre med valpen. Nesten så jeg føler valpen blir ødelagt av det minste feiltrinn.

Trenger å høre fra dere med positive erfaringer

 

Anonymous poster hash: 53c7f...c37

[Anonym bruker]

Jeg har positive erfaringer, men det er kanskje fordi jeg alltid forbereder meg godt, regner med der verste og plukker kjønn, rang og rase som jeg vet passer meg. Jeg har også invitert i utallige kurs på meg selv, så jeg er muligens over middels interessert 😉

 

Anonymous poster hash: 565b8...a70

[Anonym bruker]

Ingenting å vere redd for 😃 Litt hektisk den første perioden. Men mer kos en hektisk. Får oppleve mye klovne fakter. Bare pass på sko, lar du han få tygge på en sko, vil du ha det problemet lenge og kanskje for alltid 😁 Gøy tid for store og for små 🌷

 

Anonymous poster hash: 88460...847

[Anonym bruker]

Bestemt det for kjønn? Hannhunder kan markere mye. Og tisper blør må du vere obs på 🙈

 

Anonymous poster hash: 88460...847

[Anonym bruker]

Vi har en labrador tispe på 5 mnd.

Det har vært mer kos en stress. Datteren vår var 20 mnd gammel når vi fikk henne og det har gått helt fint.

Hun bet en del til å begynne med, lærte datteren vår å bli stiv som ett tre, da sluttet hun helt å hoppe og bite på jentungen.

Sko må opp i høyden og valpen trenger mosjon og litt morsom hjernetrim, det er bare gøy.

Hun ble raskt stueren, tok henne ut hver gang hun hadde sovet, spist og lekt. Ble ren nesten med en gang.

 

Det handler somregel om sunn fornuft, finne en rase som passer deres livsstil og ikke livsstilen dere eventuelt vil ha og en dose tålmodighet og kjærlighet.

 

Og sist men ikke minst, det er en hund, ikke ett menneske. En del mener en hel masse og legger menneskelige følelser til hunden og behandler den som en baby. Da ber man om problemer... Er nok kanskje det du har vært borti på ulike forum..

 

 

Anonymous poster hash: 7f83e...6f5

[Anonym bruker]

Bestemt det for kjønn? Hannhunder kan markere mye. Og tisper blør må du vere obs på 🙈

 

Anonymous poster hash: 88460...847

Løpetid er uproblematisk. Det er som regel løpetid ca hver 7 -9 måned og de varer i ca 2-3 uker. Når tispa har løpetid kan man ha på henne en spesialtruser og unngår da søl. Mange tisper er også flinke til å pusse opp etter seg. Jeg har hatt hund hele mitt liv og opplevd 7 valpestadier og det har vært uproblematisk. Følg opp valpen, ta den ut rett etter mat, lek og soving, aktivisere den og ikke minst gi den hvile når den trenger det.

 

 

Anonymous poster hash: 95b29...44f

[Anonym bruker]

Jeg skaffet meg en krevende hunderase da jeg var atten. Hadde aldri hatt hund og var helt blank utenom slike ting man leser om. Alt gikk helt problemfritt med henne som valp. Hun ble både renslig og lydig på kort tid. Det som ble en utfordring var da jeg fikk meg samboer. I en overgangsperiode bæsja hun i buret sitt med vilje, tissa i senga vår mens hun skula bort på kjæresten og slikt. Men det løste seg med noen enkle grep.

 

Anonymous poster hash: b1f90...d20

[Admin]

Folk er flink til å nevne det negative. Joa, jeg har en på 6 og en på 3 1/2. Han eldste spiste vel opp tre stuebord fra ikea før han ble voksen, men han sluttet å tisse inne to uker etter jeg fikk han til tross for at jeg bodde i andre etasje og måtte bære han ut hver gang. Han bjeffer når vi møter folk og hunder, men inne er han en rolig og herlig hund å ha med å gjøre, og han er perfekt kosete for meg, innimellom, men ikke hele tiden. Og han jobber mye fordi han vil gjøre meg fornøyd.

 

Yngstemann tygde ikke på noe!, kun tyggebeinene sine, og et par doruller, men om han er alene hjemme nå i en alder av 3 1/2 tisser han inne, så han må gå med magebelte og bleie når han er alene hjemme. Og han trekker, som en gærning, men han elsker kos og ville ofret livet for en av oss om han måtte. Og han gjør mye dumt, og finner på mye rart, og hyler som en stukken gris hver gang vi møter en hund for han vil alltid leke

Og ikke hør på alle som sier gjør ditt, gjør datt! Hør på oppdretteren din og kjøp en valpebok og les deg godt opp før du får valpen. Du skal gjøre noe alvorlig galt om du ødelegger den for alltid heldigvis Men et valpekurs er godt og ha som grunn for oppveksten.

Eneste rådet jeg skal komme med er å bruke sele mest mulig, spesielt ved sniffing De er mye bedre å ha på for hunden og om hunden er maks uheldig og skyter fart forover fordi han ser en annen hund med halsbånd kan han sade luftrøret sitt, og det er ikke stas. Opplevd det selv med eldste min og vi bruker nå kun halsbånd om vi skal til dyrlegen eller steder med mye folk. Ellers går han pent i sele. Vi har en sele for tur, en sele for langtur i skogen og en trekksele, og han merker fint forskjell på hvem han har på seg

[❤lille stjerne❤]

Jeg synes ikke det et så problematisk eller stress med valp, mest koselig. Men man må forberede seg og sette av tid. Gjør ting så enkelt som mulig den første tiden, rull sammen stueteppet og fjern ting dere er redde valpen skal ødelegge eller ting som kan være farlig for den. De er ikke så skjøre at de blir ødelagt av de minste feiltrinn, folk har blitt litt for hysteriske etter min mening. Senk skuldrene, les hun hundebøker, gå på et valpekurs og følg fornuft og hjerte, dere kommer til å klare det fint!

[Anonym bruker]

Jeg leste akkurat det samme som deg og har dermed endt opp med litt frundret å lure på om vi har fått verdens enkelste valp (3 mnd når). Hun skjønte allerede første dagen at hun skulle gå til terrassedøren, men har hatt noen få uhell inne også når vi gjerne ikke har vært oppmerksomme nok. Hun sov også hele natten fra tredje natten. Ikke biter hun så mye heller, verken på ting eller folk, men litt er det jo selvsagt. I tillegg er hun veldig lettlært og utrolig folkekjær. Vi har vært veldig nøye med å sosialisere henne og gikk også på sosialiseringskurs med henne der vi fikk masse gode råd og opplæring i å tolke kroppsspråket hennes (Canis har slike kurs).

 

For min del tror jeg egentlig at mye av opplevelsen av hvordan det er å ha valp kommer av innstillingen og forkunnskapen man har på forhånd. Dersom man har lest en del om hund og valp og er veldig innstilt på at det blir mye jobb den første tiden, så føles det ikke noe videre slitsomt fordi man er så forberedt på det. Ja, vi må ofte ut for å tisse selv om det blir litt og litt mer sjeldent. Ja, hun må ut på rolige, små snuseturer der vi øver mye på båndteknikk (kjedelig, men nødvendig dersom man vil ha en hund som går pent i bånd når den blir eldre). Ja, det går en del tid med på mental trening, innkalling osv, men det er stort sett bare gøy. Ja, vi må ofte være i forkant og avlede og være veldig "på" for å unngå uønsket atferd, men hun sover jo også store deler av døgnet hvor man da har "fri". Stort sett er det 95% kos og 5% stress/jobb synes jeg med valp i huset, men jeg var veldig innstilt på jobben det medfører da, og vi har nok fått en litt enkel valp også.

 

Ellers er det viktig å tenke over på forhånd hva man forventer, og man må ha tid. Du kan ikke gå fra en liten valp i mange timer for eksempel, så en må være hjemme hele tiden den første uken eller så. deretter kan man øve litt på å være alene, men vår på 3 mnd er fortsatt ikke alene mer enn maks 2-2,5 timer, og da bare når hun er trøtt og skal sove uansett (og selvsagt har vært på do, er mett osv). Jeg ser ikke for meg at hun kan være alene i 4-5 timer på minst 1,5 måned enda. Så må man bruke mye av tiden med valpen på å venne den til alt mulig (sosialisere den). Gamle folk, barn, folk med ulik hudfarge, biler, sykler, barnevogner, kjøre buss (jeg tar aldri buss, men har gjort det med henne likevel), se på tog, fly, paraplyer, ferger, gå i skog, på sletter, på asfalt, grus, midt i en by, se på sauer, hester, katter osv, og bli vant til å bli håndtert (sjekke laber, klippe klør, bli børstet, tatt på ørene, rundt øynene, på tennene osv. Alle sånne ting tar tid, men det meste er jo koselig og gøy da. Jeg opplever ikke noe av det jeg ramset opp her som slitsomt, men andre ville kanskje synes det dersom man ikke vet om på forhånd at man bør bruke mye tid på slike ting de første ukene.

Anonymous poster hash: 64b34...b1d

[Anonym bruker]

Her er et svar jeg la inn på en annen hundtråd for en stund siden. Jeg elsker å ha hund, syns det er bare kos og ikke noe stress:

 

Don't get me started ;-)   ....

 

Jeg har en liten hund (tispe) av blandingsrase (shih tzu opg bichon havanais. Nøye utvalgt for å passe til det vi var ute etter. Vi håpet på å få det beste, og ikke det verste (det er jo også en risiko) fra begge rasene, og det fikk vi).

 

Vår hund er ufattelig søt. Har silkemyk pels og lukter kjempegodt. Vi får ikke nok av å kose og susse på henne, og når vi ikke hjemme lengter vi etter henne hele tiden.

 

Hun er kjempeglad i folk og elsker å hilse på alle hun treffer, spesielt barn (hvis folk ikke vil, lar vi henne selvsagt ikke hilse).

Er også vennlig mot andre hunder.

 

Hun er alltid klar for leke, men ellers er hun en rolig hund og ligger stille og sover  - så hun kan godt være med meg på jobb (kontor) en hel dag og ikke kreve noe som helst hele dagen. Å være alene hjemme en arbeidsdag går også fint, men vi prøver å gjøre alenetiden så kort som mulig. Hun biter aldri i stykker ting og bjeffer aldri når vi er borte.
De eneste gangene hun bjeffer er når hun leker og når det ringer på døren (da har hun et eget varsle-bjeff).

 

Hun er forferdelig kosete. Gnir seg inntil oss som en katt og "stanger" hodet mot oss for å få kos, eller velter seg på rygg så vi kan kose på magen. Ligger gjerne på fanget.

 

Og så er hun veldig vittig og gjør masse rart- vi ler mye av henne.

Hun er fra seg av glede når vi står opp om morgenen. Å stå opp er bare skikkelig "ju-huuuu!!! Hurra!! Nå kan vi stå opp!!", så da må jo selv den mest morgengretne surpomp trekke på smilebåndet av jubelscenene som utspiller seg hver morgen.
Men hun ligger også gjerne lenge i helgene, så det er ikke noe press om å stå opp tidlig hvis man er litt trøtt etter en sen kveld.

 

Hun kan godt gå lange turer, men er godt fornøyd med korte turer også, så sant hun blir stimulert på annen måte, som søkelek eller trening på triks. Er det stygt vær, gjemmer hun seg under bordet når vi skal ut - da vil hun helst være inne. 

Selv syns jeg det er koselig å gå de turene. Det klarner tankene, og så lenge man er innstilt på at de turene er en dal av et fast rituale (og familien deler på det) like mye som at man må pusse tenner og skifte på sengene, er det ikke noe ork.

 

Vi har familie og venner som kan passe når vi ikke kan ta henne med på reiser, men har også skaffet oss noen faste kontakter via finn.no.

 

Vi har jo vært heldige med denne hunden, det kan jo være mye jobb med en del hunder også.

Er oppvokst med hund, og det har alltid vært koselig, men den vi har nå er den enkleste av alle.

Anonymous poster hash: 3789e...5b8

[Anonym bruker]

Du har rett, du kan kjempeenkelt ødelegge en hund når den er valp! Det er mange feller å trå i  
De største, vanligste, fellene er (som jeg kan komme på):

 

- Bjeffing på døra/fremmede

- Aggresjon mot andre hunder/samme kjønn

- Forbipassering

- Innkalling

 

Du må jobbe mye med dette. Sosialiser, sosialiser og når du tror du har sosialisert nok, sosialiser litt til. Meld dere på valpekurs, og følg opp med kurs etter det igjen. Det er dyrt, men kan gjøre at sjansen for å trå i noen feller minsker betraktelig. 

 

Selv om du har en hund i langline, eller i vanlig bånd, MÅ den komme på innkalling. Det skal alltid sitte, i tilfelle hunden kommer seg løs. Du skal tilpasse hunden samfunnet, slik at den ikke er til sjenanse for andre. 

Anonymous poster hash: ac2c7...71b