Dere som har "gærninger" i familien..

[Anonym bruker]

Hva feiler det dem?

 

Anonymous poster hash: e568d...626

[Anonym bruker]

Udiagnostisert psykisk lidelse.

 

Anonymous poster hash: 3b58e...6bf

[Anonym bruker]

Pappa er bipolar div angstlidelser

 

Søsteren min har en personlighetsforstyrrelse og div angstlidelser

 

På mannens side av familien har mammaen hans depresjoner som kommer og går mens broren har adhd og sosial angst

 

Anonymous poster hash: a760f...657

[Anonym bruker]

De som er galest i min familie har bare en rævva personlighet.

 

Så er det noen som har angst og depresjon. De er ikke gale.

 

Anonymous poster hash: 9ef09...be7

[Anonym bruker]

Vet ikke hva diagnosen hennes er. Hun sitter mye på forskjellige nettforum og stiller dumme og sårende spørsmål ganske ofte.

Mulig hun bare er veldig dum.

Forslag til diagnose?

 

Anonymous poster hash: 3eb74...0a2

[Anonym bruker]

Min bror: sannsynligvis bipolar lidelse kombinert med angst og veldig mye selvmedisinering (alkohol). Han er tørrlagt nå, men da slår diagnosene ut i full blomst.

 

Tante: sammenbrudd etter traumatiske opplevelser i ungdommen, og deretter mye angst i minst 40 år, men ikke invalidiserende lenger.

 

 

 

Anonymous poster hash: 31b9f...05c

[Anonym bruker]

Mamma er bipolar og har sosial angst. Men veldig snill!

 

Stemor er renspikka ond psykopat og er beryktet for det langt utenfor familien.

 

Pappa er en tafatt tøffel.

 

Anonymous poster hash: e699c...8b4

[Anonym bruker]

Vet ikke hva diagnosen hennes er. Hun sitter mye på forskjellige nettforum og stiller dumme og sårende spørsmål ganske ofte.

Mulig hun bare er veldig dum.

Forslag til diagnose?

 

Anonymous poster hash: 3eb74...0a2

Sitter du bak henne og ser på at hun skriver det da, eller? 

 

Anonymous poster hash: 25e7a...601

[Anonym bruker]

Søsteren min tror jeg har en udiagnostisert psykisk lidelse. Hun er snart 40 år og bor hjemme hos mor og far. Syns veldig synd på henne, men jeg blir også oppgitt. Hun er veldig vanskelig å like i de aller fleste sammenhenger. Bekymrer meg veldig for hvordan det skal gå med henne den dagen foreldrene våres ikke er her og kan hjelpe henne😢

 

Anonymous poster hash: c6201...ca7

[Anonym bruker]

Søsteren min tror jeg har en udiagnostisert psykisk lidelse. Hun er snart 40 år og bor hjemme hos mor og far. Syns veldig synd på henne, men jeg blir også oppgitt. Hun er veldig vanskelig å like i de aller fleste sammenhenger. Bekymrer meg veldig for hvordan det skal gå med henne den dagen foreldrene våres ikke er her og kan hjelpe henne

 

Anonymous poster hash: c6201...ca7

Hvorfor liker du henne ikke; hva gjør hun? 

 

Anonymous poster hash: 25e7a...601

[Anonym bruker]

 

Hvorfor liker du henne ikke; hva gjør hun?

 

Anonymous poster hash: 25e7a...601

Hun lager så mye uhyggelig stemning. Kverrulerer, krangler og kommer på utur med omtrent alle rundt seg. Med slike egenskaper har hun aldri greid å holde på en jobb, eller venner. Det er alltid noe galt med kollegaer, sjefer, tidligere lærere og andre folk hun må forholde seg til. Vi som er i slekt med henne tråkker så forsiktig vi kan rundt henne, men likevel greier hun å ødelegge familieselskap, for eksempel. Hun kan finne feil på alt fra folk til ting og tang. Uansett hva man gjør blir det aldri riktig. Hun er en diva og forventer at alle skal tilpasse seg hennes tanker, men vi vet jo sjeldent hva hun mener, for hun sier det ikke før det er forsent.

 

Anonymous poster hash: c6201...ca7

[Anonym bruker]

 

Sitter du bak henne og ser på at hun skriver det da, eller?

 

Anonymous poster hash: 25e7a...601

Du Sherlock, jeg tror det var et stikk til å begynne en så dømmende tråd...

 

Anonymous poster hash: dcba5...a69

[Anonym bruker]

En har aspergers syndrom, en er bipolar, en har en personlighetsforstyrrelser, en har angst med depresjoner, og lista er endeløs. Vært mye selvmordsforsøk i familien også. Vi er ikke mange "normale" i familien, og det er jaggu slitsomt å være blant de få som heldigvis ikke er gærninger.

 

Anonymous poster hash: 6e194...0e1

[MammantilNurket]

Vet ikke sikkert. Vi bare later som de ikke er der 😊

[Anonym bruker]

Har en svigerfar som i beste fall er narsissist, i verste fall psykopat.

 

Anonymous poster hash: 514fb...590

[Anonym bruker]

En har aspergers syndrom, en er bipolar, en har en personlighetsforstyrrelser, en har angst med depresjoner, og lista er endeløs. Vært mye selvmordsforsøk i familien også. Vi er ikke mange "normale" i familien, og det er jaggu slitsomt å være blant de få som heldigvis ikke er gærninger.

 

Anonymous poster hash: 6e194...0e1

Høres egentlig mest slitsomt ut å være i familie med en som bruker ordet "gærninger" over en så lav sko... Kanskje ikke rart folk rundt deg sliter???

 

Anonymous poster hash: d669f...cab

[Anonym bruker]

Høres egentlig mest slitsomt ut å være i familie med en som bruker ordet "gærninger" over en så lav sko... Kanskje ikke rart folk rundt deg sliter???

 

Anonymous poster hash: d669f...cab

Det er kun her i denne tråden jeg har brukt ordet gærninger om de, som et et svar til hovedinnlegget. Og det er virkelig ikke pga. meg at de rundt meg går rundt med selvmordstanker, gjør selvmordsforsøk og faktisk har hatt selvmord. Jeg er en av de få som de faktisk kan søke trøst og hjelp hos og jeg gjør alt i min makt for at de skal ha det bra.

 

Anonymous poster hash: 6e194...0e1

[Anonym bruker]

Faren min har en psykisk lidelse som jeg ikke har oversikt over, han har aldri villet innrømme noe og jeg vet ikke om diagnose er satt. Han har iallfall levd på relativt heftige medisiner hele oppveksten min, og hatt mye berg og dalbane følelsesmessig. Angst, sosial angst, paranoid, narsissistisk, men likevel veldig snill i gode perioder 💙

Et annet familiemedlem var tungt deprimert og søkte tilflukt i tunge antidepressiva, endte i selvmord...

Ellers finner vi ADHD, OCD, angst, depresjon, spiseforstyrrelser og diverse andre plager det er vanskelig å sette merkelapp på, hos diverse familiemedlemmer.

Hadde jeg hatt full oversikt over min families sykdomshistorie før jeg fikk barn, tror jeg ikke jeg hadde vært så ivrig på å videreføre genene mine. Er nesten så jeg har litt dårlig samvittighet for det...

 

Anonymous poster hash: 3bfd2...484

[Anonym bruker]

Du Sherlock, jeg tror det var et stikk til å begynne en så dømmende tråd...

 

Anonymous poster hash: dcba5...a69

Jeg tar meg ikke nær av hva sånne folk skriver. Går over hodet på meg; beklager  

 

Anonymous poster hash: 25e7a...601

[Anonym bruker]

schizofren og paranoid.

Anonymous poster hash: 8c4c3...fef

[Anonym bruker]

Mine foreldre er hjernevasket av en sekt så der har jeg to gærninger. Har en onkel og en kusine som er bipolare men de er normale i forhold.

 

Anonymous poster hash: 600e1...7e7

[Anonym bruker]

Har en søster som sliter med milde depresjoner og så er hun ekstremt naiv.. som ikke hjelper på.

 

Søskenbarnet mitt har en pu-diagnose. Ikke fungerende, men ikke så "syk" at hun er på institusjon. dessverre.

 

Men egentlig få "gærninger" i familien. Men en del idioter er det jo.

 

Anonymous poster hash: 37e1c...e00

[Anonym bruker]

Har en svoger som har en narcisstisk personlighetsforstyrrelse. Ellers er de fleste normale, flotte personer Har noen flere gærninger lenger ut i slekta, men det er kun svogeren vi har kjent på kroppen selv og har måttet kutte all kontakt med.

 

Anonymous poster hash: f2e64...816

[Anonym bruker]

Jeg og mammas onkel er de mest "gærne". Schizofren begge to. Ellers er det en del angst og depresjon i slekta, men ser ikke på det som galskap. 

Anonymous poster hash: 0c0e7...040

[Anonym bruker]

På farssiden er hele familien til tanten min ganske sprø. De eldste er kristenfanatikere på sin hals, begge barna er uføre og "sliter med nervene" og det ene barnebarnet har vært innlagt over lengre tid flere ganger.

 

Mamma er antageligvis bipolar (men nekter å søke hjelp). Veldig vanskelig å vokse opp med. Hun hadde et ekstremt svingende temperament. Men jeg mistenker at slekta på morssiden tror det er jeg som er gærningen, siden jeg har kuttet kontakten med henne. (Farssiden skjønner meg derimot godt...)

 

Jeg har vært innlagt selv, men da etter langvarig depresjon og ubearbeidede traumer etter oppveksten min + en voldtekt. Jeg var ikke spesielt gal, men jeg var veldig, veldig lei meg og utslitt av å takle alt alene. I dag har jeg master, trygg og fast jobb, leilighet og barn.

 

Anonymous poster hash: 42cd3...1d9