Dere som er eldre mødre...hvorfor?

[Anonym bruker]

Sitter her å ser på opptak av siste episode av fødeavdelingen. 44-år og førstegangsfødende, prøvd siden 2002..helt fantastisk ❤ unner alle som har et brennende ønske om å bli mor den opplevelsen uansett alder.

 

Men det jeg lurer på er dere som er 40+ og prøver på barn/er gravid og har barn fra før. T.o.m kanskje voksne barn. Hvorfor hopper dere uti det igjen? Vil dere ikke "leve litt" før dere blir gamle?

 

Jeg spør fordi jeg har en ektemann som er 13 år eldre enn meg og jeg tenker jo på hans "biologiske" klokke. Ikke at han har noen, men at ikke skal bli for gammel til å kunne følge opp barna sine.

Min ektemann er ikke 40-år engang og hans pappa er 83-år gammel.

Hans pappa er eldre enn mine besteforeldre (73og74år)

 

Mine foreldre er bikket 50-år. Jeg merker jo at han har gamle foreldre, vi kan ikke spør de om hjelp eller de har ikke barna på overnatting. Å dette er spreke besteforeldre tatt alder i betraktning. Men de er gamle og våre barn kan være både høylytte/kranglete/hypre, som barn flest :-) noe de blir veldig slitne av.

 

Tenker dere langsiktig eller lever dere i nuet? Jeg vet jo at jeg selvsagt kan dø før feks. Nora på 80år. Men hvis man tenker "et normalt livsforløp"

 

Anonymous poster hash: 0aa3e...5dd

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg. Jeg har selv to tenåringer, og kunne aldri tenkt meg å sette i gang igjen. Er blitt 43 år, og har venninner som er blitt bestemødre. Så, neitakk, det toget har passert for lenge siden.

 

Anonymous poster hash: e5e31...1cc

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn Sent fordi jeg traff mannen min Sent. Jeg vurderte å lure noen til å gjøre meg gravid tidligere eller dra til utlandet for å få hjelp men forkastet de mulighetene.

Mine barn har besteforeldre som nå er fra 72 til 83 år gamle. Alle 4 er friske og har barna på overnatting, har dem med på skiturer ol. Ellers er livet med barn mor sommeren enn livet uten barn og livet med store barn mor sommeren enn med små barn. Jeg lever bedre med barn enn uten.

 

Anonymous poster hash: eae40...fcc

[Anonym bruker]

Fordi vi prøvde lenge, mistet flere. Når det endelig gikk så var jeg 35 første gang, og 39 andre gang. Begynte derimot å prøve i en alder av 25/26. 

Anonymous poster hash: 0069c...7e0

[Anonym bruker]

Nå var vel HI sitt innlegg myntet på de som har barn ifra før, men som begynner på igjen.

 

Anonymous poster hash: e5e31...1cc

[Anonym bruker]

Mine barns besteforeldre er 52 og 55, og 72 og 79 år.

 

Besteforeldrene på 72 og 79 er MYYE mer involvert i barna, flinke til å følge opp, inviterer på overnatting, teater/kino og stadig barnevakt. Møter opp på fotballkamper osv. Mine foreldre på 52 og 55 er "sååå opptatte"

 

Anonymous poster hash: 1c957...635

[Anonym bruker]

Tenkte helt likt som deg helt frem til min relative unge mor døde kun 48år gammel.

 

Mamma ble gravid som 16åring og fødte meg da hun var 17, synes det var kjempe stas å ha så ung mamma. Mamman til ene klassevennina mi var 50år når min mamma var 23år.

 

Ble mamma selv i litt ung alder, 20år. Min mor var 37år når hun ble mormor og min mormor var 60år når hun ble oldemor. Følte meg skikkelig begavet at mitt barn fikk så tett og nære forhold til sin mormor og oldemor, vi møttes ukentlig og min datter la over hos de begge 1-2 x i mnd.

 

Så skjedde det som jeg ikke hadde regnet med , min mor døde i en alder av 48 og min mormor døde 3år etter i en alder av 71år.

 

Så livet har ingen garanti for noe. Selv er jeg gravid med mitt 4.barn og siste barn i en alder av 34år.

 

Anonymous poster hash: 4cc60...439

[Anonym bruker]

Mine barns besteforeldre er 52 og 55, og 72 og 79 år.

 

Besteforeldrene på 72 og 79 er MYYE mer involvert i barna, flinke til å følge opp, inviterer på overnatting, teater/kino og stadig barnevakt. Møter opp på fotballkamper osv. Mine foreldre på 52 og 55 er "sååå opptatte"

 

Anonymous poster hash: 1c957...635

Det er jo fordi de eldste er pensjonister og har tid til det. Dine foreldre er jo fremdeles yrkesaktive. Anonymous poster hash: e5e31...1cc

[Anonym bruker]

Fordi jeg traff en ny mann som ikke hadde barn fra før. Så derfor!

Anonymous poster hash: bed95...322

[Anonym bruker]

Det er jo fordi de eldste er pensjonister og har tid til det. Dine foreldre er jo fremdeles yrkesaktive. Anonymous poster hash: e5e31...1cc

Ja, men de har lange ferier, fri hver helg og ettermiddag.....har aldri tid til å tilbringe tid med barnebarna sine. Så eldre besteforeldre er gull verdt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1c957...635

[Anonym bruker]

Førstemann i en alder av 21. Dro fra eksen da ett år etter at barnet ble født. 3 år etter det fant jeg min nåværende partner. Vi har vært sammen i 7 år nå. Mistet en liten en i magen for snart 3 år siden, oppdaget store celleforandringer og måtte vente med prøvingen til etter at alt var i orden (over ett år). Endelig fått et barn til i en alder av 33. Nå skal jeg ut i ny jobb og da ser jeg ikke for meg at nestemann kommer før jeg er 38-40 et sted. Det kan bli senere også med tanke på at vi prøvde såpass lenge for å få sistemann. Ja, vi har da hjemmeboende barn til vi er kanskje 60, men sånn er bare livet.

 

Anonymous poster hash: dc21c...86a

[Anonym bruker]

Jeg ønsker ikke flere, men min venninne på 46 fortalte hvorfor hun inderlig ønsket seg å skulle få flere barn:

Hun følte at hun hadde hatt det så travelt da nr 1 ble født, det var faren som var mest hjemme med babyen, hun følte hele tiden en avstand til datteren og ville så inderlig ha opplevd å bli mamma på et tidspunkt da hun også hadde mulighet for å få den nærheten hun syntes hun hadde gått glipp av.

 

Hun har to, da, og det er nok kun med den eldste hun føler avstand, men det er vondt sier hun. Selv tror jeg ikke man har noen garanti for at forholdet blir nært, enten man har det travelt i småbarnstiden eller ikke, men slik ser hun det.

 

Anonymous poster hash: 12542...b78

[Anonym bruker]

Å jøss, jeg var sikker på dette angikk meg siden jeg var par og tretti da jeg fikk barn. Jeg kunne ikke planlagt med flere barn nå som par og førti, ikke så mye pga alder, men helse. Hadde jeg dog plutselig blitt gravid, hadde jeg aldri tatt abort. Ble litt glad for ikke å være gammel mor nå altså 😂

 

Anonymous poster hash: 0b6b5...446

[*Miss Marple*]

Fordi vi ikke følte oss ferdig med barn og fordi vi ikke trenger å være barnefri for å 'leve livet'.

 

Eneste minuset med å få barn såpass sent er at vi har lite nettverk om vi skulle trenge hjelp/avlastning. Besteforeldrene er for gamle til å passe mer enn 2-3 timer og venner er ferdige med småbarnsperioden og har ikke en hverdag som passer med barnepass. Men dette er ting vi visste om og det er ikke noe problem i hverdagen.

 

Det er en av de beste avgjørelsene vi har tatt.

[Anonym bruker]

Jeg fikk nr 3 som 40 åring,de eldste var 20 og 14. Storkoser meg,og lever livet. Hva som er definisjonen på å "leve livet" er forskjellig fra person til person. Mannen og jeg koser oss glugg ihjel med minsten som nå skal begynne på skolen.

 

Anonymous poster hash: afafe...577

[Anonym bruker]

Ble litt feil av meg å skrive "leve livet" men derfor jeg skrev det i hermetegn.

Mitt liv føler jeg startet når jeg fikk barn :-)

Men likevel føler jeg det er en tid for alt, en tid for småbarn en tid for tenåringer å en tid for å være bestemor uten å være småbarnsmamma selv :-) jeg elsker det å være en ung mor (26-år) da jeg håper at jeg skal få oppleve alle gleder å stadier livet har å by på :-)

Men vet det ikke er en selvfølge, moren til min ektemann døde av kreft før hun fikk oppleve å bli bestemor.

 

Det er godt vi er forskjellige, mitt "syn" er ikke likt alle andres å det hadde vert veldig kjedelig hvis det var slik :-)

 

Anonymous poster hash: 0aa3e...5dd

[Anonym bruker]

Moren min var 43 år når hun fødte meg og faren min 47. Merker godt at de er eldre og ikke kan bidra med så mye (eller i det hele tatt )nå som jeg trenger det. Jeg er midt i småbarnstiden, samtlige har jeg foreldre som trenger hjelp til alt. Men nå har sykdom også rammet mine foreldre fra jeg bare var noen år gammel, og det har også en innvirkning. Så lenge man er eldre og sprek, så betyr alder mindre.

 

Anonymous poster hash: 5b60b...19f

[Anonym bruker]

Jeg fikk tidlig barn, er nå midt i trettiårene og har tenåringer. Kjenner det knyter i seg med tanken på å starte igjen. Nei takk, jeg skal ta igjen egotid når de flytter hjemmefra. Om de får barn så er ikke jeg forpliktet på noen måte til å stille opp. Da er jeg på fottur i Nepal!

 

Anonymous poster hash: d7803...787

[Anonym bruker]

Ja, men de har lange ferier, fri hver helg og ettermiddag.....har aldri tid til å tilbringe tid med barnebarna sine. Så eldre besteforeldre er gull verdt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1c957...635

Våre barn har yrkesaktive besteforeldre i 50 årene som stiller opp like mye. Tror ikke det er noen fasit på det altså.

 

 

Anonymous poster hash: cf95e...db5

[Anonym bruker]

Vi var 42 år da vi fikk nr 3. Føler meg ikke gammel i det hele tatt :-) Det er stor aldersforskjell mellom nr 3 og de to eldste. Nr 3 var høyt ønsket og vi ventet lenge på h*n. Ønsket mitt var selvfølgelig å bli gravid noen år tidligere. Det gikk ikke. Når man først er igang med prøvingen så synes iallefall jeg det er vanskelig å sette stopp, og vi endte opp med å bli 42 år når vi ble foreldre igjen. Det går kjempefint. Livet mitt i dag er mye mer tilpasset småbarnslivet enn det var når de to eldste var små. Da hadde jeg en lederstilling + at jeg tok videreutdanning. Nå jobber jeg redusert. Har mye fri, kan velge å ha fridagene helt for meg selv eller jeg kan barnet hjemme. Føler virkelig at jeg nyter livet. Synes heller ikke det er så mange begrensninger med små barn. Vi reiser mye og er med på det meste. Jeg reiser også sammen med venninner og mannen tar også sine turer sammen med kompiser. To av besteforeldrene er døde og de andre bor langt unna så vi har ikke sammen avlastningen som vi hadde da de eldste var små, men så langt har vi ikke hatt behov for det heller. 

Anonymous poster hash: 75938...ba9

[Anonym bruker]

Ble litt feil av meg å skrive "leve livet" men derfor jeg skrev det i hermetegn.

Mitt liv føler jeg startet når jeg fikk barn :-)

Men likevel føler jeg det er en tid for alt, en tid for småbarn en tid for tenåringer å en tid for å være bestemor uten å være småbarnsmamma selv :-) jeg elsker det å være en ung mor (26-år) da jeg håper at jeg skal få oppleve alle gleder å stadier livet har å by på :-)

Men vet det ikke er en selvfølge, moren til min ektemann døde av kreft før hun fikk oppleve å bli bestemor.

 

Det er godt vi er forskjellige, mitt "syn" er ikke likt alle andres å det hadde vert veldig kjedelig hvis det var slik :-)

 

Anonymous poster hash: 0aa3e...5dd

Ja, det blir litt feil å skrive " leve livet" spesielt når innlegget ditt så helt klart er farvet av at du tror livet er slutt når man bikker 40. Stakkars din mann som snart går ut på dato.

Til opplysning er man ikke eldgammel når man er over 40. Heller ikke når man er over 50.

Og du aner ikke konturene engang av hvor mye moro vi gjorde i 20-årene da vi fremdeles var barnløse. Det bunner i forskjellige ting, og vi sitter nok mange og smiler litt overbærende når vi leser innlegget ditt mens vi tenker på at om du blir bedt om å tenke tanken igjen om 20 år vil du kanskje tenke annerledes.

Kanskje er du da en 46 år gammel mormor med andenebb og botox uten tid til barnebarn fordi du skal realisere deg selv?

Mens jeg er 66 år gammel mormor full i fart og tid og penger som bruker livet mitt på ting som betyr noe for meg. Barnebarn, for eksempel.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2324c...c60

[Anonym bruker]

Mine barns besteforeldre er 52 og 55, og 72 og 79 år.

 

Besteforeldrene på 72 og 79 er MYYE mer involvert i barna, flinke til å følge opp, inviterer på overnatting, teater/kino og stadig barnevakt. Møter opp på fotballkamper osv. Mine foreldre på 52 og 55 er "sååå opptatte"

 

Anonymous poster hash: 1c957...635

Helt likt her

 

Anonymous poster hash: cb3ba...3ee