Ende samboerskap

[Anonym bruker]

Jeg føler at jeg har mistet gnisten, lysten på,ja rett og slett de sterke følelsene for samboeren min... Alt han gjør irriterer meg, og føles som mas...er selvfølgelig kjempeglad i han og trives der vi bor, men kjenner at han bare er i veien og at jeg liksom ikke har noe å gi han lenger.. planer ham legger engasjerer med lite og vanskelig å se for meg fremtidsplaner med han... hadde det bare vært oss to, hadde jeg nok pakket og flyttet uten å tenkt så mye mer over konsekvenser osv., men det er det ikke.. jeg har en sønn på 3 år som har vokst opp med samboeren min som sin pappa, kaller han det(men han er ikke hans biologiske far), og hvis vi Flytter fra hverandre blir jo kontakten mellom de kuttet rett over, da han ikke har noe plikt eller det blir merkelig på et vis hvis de skal ha noe samvær i ettertid...

 

Det er det som holder meg igjen mest tror jeg, for det blir vanskelig for sønnen og samboeren og ikke skulle være pappa og sønn lenger (samboer har forresten også en sønn fra før). En 3 åring vil jo ikke forstå hvis jeg forklarer at han ikke er hans ordentlige pappa og derfor skal de aldri sees mer, han vil jo ikke skjønne stort av at mamma plutselig tar han vekk fra pappa...

 

Vet liksom ikke hva jeg skal gjøre... har det greit om dagen, men jeg og samboer er også veldig forskjellige i vårt syn på forhold. Han trenger (sykt) mye bekreftelse og sex, jeg trenger ikke på langt nær like mye og trenger ikke klemme, klype, kline, klå og si jeg elsker deg ørten ganger om dagen...jeg liker å bære litt i fred til tider, kose meg med serier eller bøker på kvelden før jeg legger meg og bare sover. Han vil gjerne kose(sex aller tilsvarende) fra guttungen har lagt seg til vi skal sove. Han er aldri ute på noe med venner, i det hele tatt egentlig.

 

Vanskelig situasjon...måtte bare lufte litt, kanskje noen har noen gode råd

 

Anonymous poster hash: a7c3b...6b9

[Anonym bruker]

Virker som du har det best alene 😊

 

Anonymous poster hash: ab429...bdb

[Anonym bruker]

Det var som å lese om meg selv!

 

Det som irriterer meg er at hans behov for sex, klining, kos osv er i hans hode så mye viktigere enn mitt behov for å være i fred. Kan godt møte ham på halvveien jeg, men da må han klare å la meg være! Det klarer han ikke, han MÅ prøve seg, blir avvist, og så sur og skuffa, føler jeg ikke elsker ham osv. Det er det som har ødelagt oss. Liker egentlig å ligge i armkroken hans, men han tror Jeg er interessert i mer hvis jeg gjør det. Uansett hva jeg gjør ser han på som en invitasjon til sex, noe det IKKE er. Og så klager ham fordi jeg aldri tar initiativ... Det er jo fordi jeg aldri får sjansen!!

 

Uff, dette var mer enn jeg planla å skrive...

 

Anonymous poster hash: 27f92...738

[Anonym bruker]

Jeg har vært i motsatte sko, og syntes det var helt fælt å leve sammen med en som løp så fort han kunne for å slippe fysisk kontakt med meg, som avviste meg i senga og kikket i tak og vegger for å slippe øyenkontakt. Det føltes som å sulte langsomt ihjel. Jeg kan telle på én hånd de gangene han gikk med på å leie meg i hånden når vi gikk sammen utendørs.

 

Men selv om barnet mitt ikke var hans biologiske barn, så har de opprettholdt kontakten, da! Sønnen min sier fortsatt pappa til han, selv om det er mange år tilbake. Og vi har god kontakt med besteforeldrene også.

 

Dere har det nok bedre uten hverandre.

 

Anonymous poster hash: bcdee...65b

[Anonym bruker]

Det var som å lese om meg selv!

 

Det som irriterer meg er at hans behov for sex, klining, kos osv er i hans hode så mye viktigere enn mitt behov for å være i fred. Kan godt møte ham på halvveien jeg, men da må han klare å la meg være! Det klarer han ikke, han MÅ prøve seg, blir avvist, og så sur og skuffa, føler jeg ikke elsker ham osv. Det er det som har ødelagt oss. Liker egentlig å ligge i armkroken hans, men han tror Jeg er interessert i mer hvis jeg gjør det. Uansett hva jeg gjør ser han på som en invitasjon til sex, noe det IKKE er. Og så klager ham fordi jeg aldri tar initiativ... Det er jo fordi jeg aldri får sjansen!!

 

Uff, dette var mer enn jeg planla å skrive...

 

Anonymous poster hash: 27f92...738

 

Litt sånn var min ex også. Jeg følte meg kvalt til slutt, fikk jo aldri være i fred!! Og ga jeg ham en klem, trodde han at det ble sex. Jeg sluttet å gi han godnatt-klem på grunn av det, og la meg så laaangt ut på min side av sengen som jeg greide.

Må bare si det er utrolig deilig å være alene nå, og slippe det evinnelige maset, og en sutrete mann.

 

Anonymous poster hash: 49ce8...76b

[Anonym bruker]

Jeg har vært i motsatte sko, og syntes det var helt fælt å leve sammen med en som løp så fort han kunne for å slippe fysisk kontakt med meg, som avviste meg i senga og kikket i tak og vegger for å slippe øyenkontakt. Det føltes som å sulte langsomt ihjel. Jeg kan telle på én hånd de gangene han gikk med på å leie meg i hånden når vi gikk sammen utendørs.

 

Men selv om barnet mitt ikke var hans biologiske barn, så har de opprettholdt kontakten, da! Sønnen min sier fortsatt pappa til han, selv om det er mange år tilbake. Og vi har god kontakt med besteforeldrene også.

 

Dere har det nok bedre uten hverandre.

 

Anonymous poster hash: bcdee...65b

Leie i hånda, kysser, vise små kjærtegn, ligge i armkroken osv gjør jeg hele tiden og synes er koselig, men er som hun over her også skriver, at så er forventningene da sex på et eller annet vis.. problemet er at han ser kun bekreftelse i sexen osv. Ikke noe annet som gjøres for han

 

 

Anonymous poster hash: a7c3b...6b9

[Anonym bruker]

Leie i hånda, kysser, vise små kjærtegn, ligge i armkroken osv gjør jeg hele tiden og synes er koselig, men er som hun over her også skriver, at så er forventningene da sex på et eller annet vis.. problemet er at han ser kun bekreftelse i sexen osv. Ikke noe annet som gjøres for han

 

 

Anonymous poster hash: a7c3b...6b9

Min også! Selv om gjør ting som å lage niste til ham, ta teppe på hm om han sovner på sofaen under middagslagingen og lekser med ungene osv. Neida! Jeg vil ikke ha sex så ofte som han=jeg elsker han ikke i hans hode. 😖

 

Anonymous poster hash: 27f92...738

[Anonym bruker]

Hvor lenge har dere bodd sammen?

Ungen er bare 3 år så lettere å forklare han det nå enn når han er 6-7 år.

Finn deg heller en du faltisk er mer samstemt med. Da vil både du og ungen få ett mer stabilt liv.

Han er jo faktisk ikke faren.

Anonymous poster hash: de691...b8c

[Anonym bruker]

 

Hvor lenge har dere bodd sammen?

Ungen er bare 3 år så lettere å forklare han det nå enn når han er 6-7 år.

Finn deg heller en du faltisk er mer samstemt med. Da vil både du og ungen få ett mer stabilt liv.

Han er jo faktisk ikke faren.

 

Anonymous poster hash: de691...b8c

Vi har bodd sammen i 2,5 år.

 

 

 

Anonymous poster hash: a7c3b...6b9

[Anonym bruker]

Min også! Selv om gjør ting som å lage niste til ham, ta teppe på hm om han sovner på sofaen under middagslagingen og lekser med ungene osv. Neida! Jeg vil ikke ha sex så ofte som han=jeg elsker han ikke i hans hode. 😖

 

Anonymous poster hash: 27f92...738

Samme her, jeg gjør faktisk alt hjemme, lager mat, sørger for at barna(hans sønn også) har det de skal av mat og rene klær, står opp om natta (han våkner jo ikke og om han gjør så ligger han bare der og viser ingen initiativ til å stå opp), vasker og rydder huset...går lage turer med bikkja... han gjør ingenting hvis ikke jeg maser høl i hodet på han... og så bruker han sex og kos som unnskyldning: jeg gidder jo ikke bidra noe når jeg ikke får noe igjen for det! Makan

 

 

Anonymous poster hash: a7c3b...6b9

[Anonym bruker]

Samme her, jeg gjør faktisk alt hjemme, lager mat, sørger for at barna(hans sønn også) har det de skal av mat og rene klær, står opp om natta (han våkner jo ikke og om han gjør så ligger han bare der og viser ingen initiativ til å stå opp), vasker og rydder huset...går lage turer med bikkja... han gjør ingenting hvis ikke jeg maser høl i hodet på han... og så bruker han sex og kos som unnskyldning: jeg gidder jo ikke bidra noe når jeg ikke får noe igjen for det! Makan

 

 

Anonymous poster hash: a7c3b...6b9

Hva får du igjen for det?

 

Anonymous poster hash: de691...b8c

[Anonym bruker]

 

Hva får du igjen for det?

 

Anonymous poster hash: de691...b8c

Dårlig søvn, vondt i hodet og null overskudd.

 

 

 

Anonymous poster hash: a7c3b...6b9

[Anonym bruker]

Dårlig søvn, vondt i hodet og null overskudd.

 

 

 

Anonymous poster hash: a7c3b...6b9

Der ser du. Tenk deg nå hva du får og hvordan du vil ha det uten han

 

Anonymous poster hash: de691...b8c

[Anonym bruker]

I går var det pån igjen.. det er vel ca 4 dager siden sex, mannen har vært borte hele dagene til kl 22 to av dagene, jeg skriver masteroppgave, tar meg av unger osv og sliter med store pms plager(det vet mannen).. og i går hadde jeg såvidt uhildete og var så sliten at tanken på sex bød meg så i mot...ville bare sove og hvile. Da var det gjort.. vi begynte og krangle, mannen mener han får for lite oppmerksomhet, jeg sier at han må begynne og bidra hjemme, jeg tenner ikke på mannfolk som ikke gidder gjør NOE... da kom han igjen med at han ikke gidder gjør noe for han får jo ikke noe igjen for det, og påstår han har prøvd(tatt oppvask og henta ved en gang ei uke) men at ham ikke fikk Noe mer for det! Er det mulig???? Jeg har forklart han at for meg må han vise at han bryr seg ved og vise litt initiativ og bidra i heimen, det hjelper ikke med tafsing i trusa ved komfyren og puppeklyping hele tiden... det er så turnoff! Men han bare gidder ikke høre og snur det til at det bare er jeg som er problemet og har helt mistet sexlysten.. det er da faen ikke så rart. Han kan si hvis han ser jeg er sliten at jeg skal sette meg ned og slappe av så skal han ta oppvasken og hente ved... og så skjer det ikke noe hele kvelden.. så må jeg ta det dagen etter allikevel for å få ordnet matpakker osv. Kalte han en møkkamann når ham gikk midt i krangelen i går.. barnslig sagt men kjære vene altså!

Jeg tror ikke jeg orker mer!

 

Anonymous poster hash: a7c3b...6b9

[Anonym bruker]

Her er det omvendt og jeg er så frustrert! Kjærtegn, koselige meldinger og sex er for meg som trening. Man kan ikke forvente å beholde en flott trent kropp (les ett godt forhold) hvis man slutter å trene. Samme med sex og kjærtegn. Samboeren her er også i En periode hvor han ikks har så lyst (men samtidig rimelig sikker på at han runker på do da han har begynt å låse døren når han er der i evigheter), lite kjærtegn og ingen kosemld i løpet sv dagen. Han føler seg visst ikke så bra sa han har lagt på seg. Så kan han ikke fatte hvorfor jeg spør om følelsene hans for meg har forandret seg??!! Jeg er drittlei og har for første gang begynt å tenke at det kanskje ikke blir oss allikevel. Jeg kan ikke være med en som er så lite lydhør for mye behov. Har dere snakket ordentlig sammen? Klarer ikke helt å sette meg inn i situasjonen da jeg var så glad når jeg traff mannen min og vi har hatt sex nesten hver dag siden inntil nylig. Det er en skummel vei å tillatte at partneren går rundt å er usikker på dine følelser og her må dere begge være brutalt ærlige med hverandre å finne ett kompromiss før man sklir for langt hverandre. Jeg har prøvd å snakke men blir enten avfeid eller får beskjed om at jeg må forstå mens jeg nå nærmer meg punktet hvor jeg ikke utrykker meg lenger mens jeg inni meg langsomt har begynt å distansere meg.

 

Anonymous poster hash: aa9c4...1a7

[Anonym bruker]

Her er det omvendt og jeg er så frustrert! Kjærtegn, koselige meldinger og sex er for meg som trening. Man kan ikke forvente å beholde en flott trent kropp (les ett godt forhold) hvis man slutter å trene. Samme med sex og kjærtegn. Samboeren her er også i En periode hvor han ikks har så lyst (men samtidig rimelig sikker på at han runker på do da han har begynt å låse døren når han er der i evigheter), lite kjærtegn og ingen kosemld i løpet sv dagen. Han føler seg visst ikke så bra sa han har lagt på seg. Så kan han ikke fatte hvorfor jeg spør om følelsene hans for meg har forandret seg??!! Jeg er drittlei og har for første gang begynt å tenke at det kanskje ikke blir oss allikevel. Jeg kan ikke være med en som er så lite lydhør for mye behov. Har dere snakket ordentlig sammen? Klarer ikke helt å sette meg inn i situasjonen da jeg var så glad når jeg traff mannen min og vi har hatt sex nesten hver dag siden inntil nylig. Det er en skummel vei å tillatte at partneren går rundt å er usikker på dine følelser og her må dere begge være brutalt ærlige med hverandre å finne ett kompromiss før man sklir for langt hverandre. Jeg har prøvd å snakke men blir enten avfeid eller får beskjed om at jeg må forstå mens jeg nå nærmer meg punktet hvor jeg ikke utrykker meg lenger mens jeg inni meg langsomt har begynt å distansere meg.

 

Anonymous poster hash: aa9c4...1a7

Gjør du ingen ting hjemme uten å forvente sex slik His samboer?

 

Anonymous poster hash: de691...b8c

[Anonym bruker]

Her er det omvendt og jeg er så frustrert! Kjærtegn, koselige meldinger og sex er for meg som trening. Man kan ikke forvente å beholde en flott trent kropp (les ett godt forhold) hvis man slutter å trene. Samme med sex og kjærtegn. Samboeren her er også i En periode hvor han ikks har så lyst (men samtidig rimelig sikker på at han runker på do da han har begynt å låse døren når han er der i evigheter), lite kjærtegn og ingen kosemld i løpet sv dagen. Han føler seg visst ikke så bra sa han har lagt på seg. Så kan han ikke fatte hvorfor jeg spør om følelsene hans for meg har forandret seg??!! Jeg er drittlei og har for første gang begynt å tenke at det kanskje ikke blir oss allikevel. Jeg kan ikke være med en som er så lite lydhør for mye behov. Har dere snakket ordentlig sammen? Klarer ikke helt å sette meg inn i situasjonen da jeg var så glad når jeg traff mannen min og vi har hatt sex nesten hver dag siden inntil nylig. Det er en skummel vei å tillatte at partneren går rundt å er usikker på dine følelser og her må dere begge være brutalt ærlige med hverandre å finne ett kompromiss før man sklir for langt hverandre. Jeg har prøvd å snakke men blir enten avfeid eller får beskjed om at jeg må forstå mens jeg nå nærmer meg punktet hvor jeg ikke utrykker meg lenger mens jeg inni meg langsomt har begynt å distansere meg.

 

Anonymous poster hash: aa9c4...1a7

 

Vi hadde et supert sexliv i starten av forholdet for da hjalp mannen til med endring i bhg, sto opp innimellom på natta, vi delte sovesaler osv. Men må sitter han bare på ræva med telefonen i henda fra han kommer hjem fra jobb og beveger seg ikke annet enn hvis han vil og får kose. Han kan ikke sitte på sofaen i armkroken en gang uten at han forventer sex eller hvis han vet at i dag blir det ikke kos, da må han finne på noe annet.

 

 

 

Anonymous poster hash: a7c3b...6b9

[Anonym bruker]

Vi hadde et supert sexliv i starten av forholdet for da hjalp mannen til med endring i bhg, sto opp innimellom på natta, vi delte sovesaler osv. Men må sitter han bare på ræva med telefonen i henda fra han kommer hjem fra jobb og beveger seg ikke annet enn hvis han vil og får kose. Han kan ikke sitte på sofaen i armkroken en gang uten at han forventer sex eller hvis han vet at i dag blir det ikke kos, da må han finne på noe annet.

 

 

 

Anonymous poster hash: a7c3b...6b9

Ble litt skrivefeiler der 😂

 

 

Anonymous poster hash: a7c3b...6b9

[Anonym bruker]

Siste avsnittet mitt forsvant :-0 Han gjør det samme som din mann, ligger i sofaen hele tiden og virker totalt intiativløs. Så får jeg slengt i ansiktet at jeg snakker for mye når jeg prøver å utrykke meg. Jeg har nok skjemt han bort og begynner å føle meg ganske manipulert.

 

Anonymous poster hash: aa9c4...1a7

[Anonym bruker]

Jeg synes samboeren din og noen av dere andre som har svart høres veldig needy ut.

Trenger bekreftelse hele tiden for å føle at han er bra nok høres det ut til.

Har også hatt en kjæreste som hele tiden hadde behov for bekreftelse, jeg måtte gå til sengs samtidig med ham ellers var jeg ikke glad i ham osv

Problemet for han var en grunnleggende utrygghet som jeg aldri greide å kompensere for.

 

Om du ikke har de rette følelsene for samboeren din, er det bedre at du går nå HI. Gutten din vil nok savne ham ja, men ikke så mye som hvis du blir ett eller tre år til...

Anonymous poster hash: bbefb...2dc

[Anonym bruker]

 

Jeg synes samboeren din og noen av dere andre som har svart høres veldig needy ut.

Trenger bekreftelse hele tiden for å føle at han er bra nok høres det ut til.

Har også hatt en kjæreste som hele tiden hadde behov for bekreftelse, jeg måtte gå til sengs samtidig med ham ellers var jeg ikke glad i ham osv

Problemet for han var en grunnleggende utrygghet som jeg aldri greide å kompensere for.

 

Om du ikke har de rette følelsene for samboeren din, er det bedre at du går nå HI. Gutten din vil nok savne ham ja, men ikke så mye som hvis du blir ett eller tre år til...

 

Anonymous poster hash: bbefb...2dc

 

Det høres dessuten ut som om dere har forskjellige forventninger til hvordan dere skal ha det.

 

Anonymous poster hash: bbefb...2dc

[Anonym bruker]

Jeg syntes ikke man er needy når ting forandrer seg drastisk over kort tid. Når man gå fra å være i ett forhold med masse kjærtegn, sex, meldinger og lidenskap til at det flater helt ut. Endel av grunnen til at jeg falt for han var jo akkurat det at vi var så like på disse punktene. Sånn som det er nå så er han jo ikke slik han var når jeg bestemte meg for å satse på han og DET er svært vanskelig å svelge.

 

Anonymous poster hash: aa9c4...1a7

[Anonym bruker]

 

Gjør du ingen ting hjemme uten å forvente sex slik His samboer?

 

Anonymous poster hash: de691...b8c

Jeg gjør det meste hjemme!

 

 

 

Anonymous poster hash: aa9c4...1a7

[Anonym bruker]

 

Jeg synes samboeren din og noen av dere andre som har svart høres veldig needy ut.

Trenger bekreftelse hele tiden for å føle at han er bra nok høres det ut til.

Har også hatt en kjæreste som hele tiden hadde behov for bekreftelse, jeg måtte gå til sengs samtidig med ham ellers var jeg ikke glad i ham osv

Problemet for han var en grunnleggende utrygghet som jeg aldri greide å kompensere for.

 

Om du ikke har de rette følelsene for samboeren din, er det bedre at du går nå HI. Gutten din vil nok savne ham ja, men ikke så mye som hvis du blir ett eller tre år til...

 

Anonymous poster hash: bbefb...2dc

Det har begynt å gå opp for meg at han er ekstremt bekreftelsessyk ja og det er umulig å tilfredsstille han...hvis jeg er ute på noe en kveld eller helg så må jeg "gjøre opp" og ta ekstra godt vare på han når jeg kommer hjem igjen, og han spør hele tiden "bare min sin?" "Er du glad i meg da?" ... og "vær snill pike da"

 

 

Anonymous poster hash: a7c3b...6b9

[Anonym bruker]

Det har begynt å gå opp for meg at han er ekstremt bekreftelsessyk ja og det er umulig å tilfredsstille han...hvis jeg er ute på noe en kveld eller helg så må jeg "gjøre opp" og ta ekstra godt vare på han når jeg kommer hjem igjen, og han spør hele tiden "bare min sin?" "Er du glad i meg da?" ... og "vær snill pike da"

 

 

Anonymous poster hash: a7c3b...6b9

æsj så kvalmt

 

Anonymous poster hash: de691...b8c