Anonym bruker Skrevet 15. februar 2017 #1 Skrevet 15. februar 2017 Hvordan takler jeg dette og hvor får jeg hjelp. Jeg blir fort stresset og fort sint. På mann på barn på alt. Vil så gjerne klare å kontrollere meg. Hva hjelper på deg når du kjenner det koker over? Tell til ti osv funker ikke 😂 Anonymous poster hash: 947a6...f87
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2017 #2 Skrevet 15. februar 2017 Hjelper det å gå ut av huset, gå en tur for deg selv? Anonymous poster hash: 85ea5...5cc
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2017 #3 Skrevet 15. februar 2017 Har 3 barn og føler ikke jeg kan bare gå ut. Men hadde nok hjulpet. Men er redd for mørket og det er mest når kvelden kommer og alle er hjemme fra skole og barnehage 😣 Skal så lite til for å trykke på knappene hos meg. Jeg elsker familielivet vårt men er det noe som ikke oppfyller forventningene mine så klikker jeg Anonymous poster hash: 947a6...f87
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2017 #4 Skrevet 15. februar 2017 Du må senke forventningene. Rett og slett. Det har hjulpet meg. Jeg hadde også et lite "sinneproblem" tidligere. Men så begynte jeg å tenke: "dette er helt normalt". "Dette er bare en periode og vil gå over". Merker jeg er blitt mer rolig og behersket nå. Ellers kan det hjelpe å snakke med en profesjonell også. Anonymous poster hash: 578bf...9e2
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2017 #5 Skrevet 15. februar 2017 Forstår deg HI. Blir så eitrande sinna noen ganger at jeg nesten ikke vet hva jeg gjør. Særlig om morgenen, da jeg i utgangspunktet ikke er noe morgen-menneske. Hadde aldri forestilt meg at jeg skulle bli så sint, før jeg fikk barn. Anonymous poster hash: d10e0...4eb
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2017 #6 Skrevet 15. februar 2017 Start med å forebygge! Finn ut hvor og når du blir mest irritabel, eller om det er noen bestemte triggere. Selv klarte jeg til slutt å finne ut tre-fire viktige triggere: PMS Sulten Trøtt Stressa / dårlig tid Syk, smerter eller på andre måter i dårlig form Visse typer konfliktområder som traff meg midt i "verdisynet" kunne provosere meg ekstra: Avtalebrudd - mannen gjorde motsatt av hva vi var enige om overfor ungene (f eks ga is i stedet for lunsj når vi begge hadde bestemt oss for å kutte i godteriet, gikk inn og overstyrte sanksjoner jeg hadde gitt ungene osv) Mannen gjorde forskjell på mine/dine/våre Ungene svarte frekt, eller f eks æsjet til maten Mamma brukte sutre-og-kritisere-stemmen på samme måte eller samme temaer som da jeg var ung Løgner! Du må finne ut hva det er som trigger deg, og hvorfor. Løgner og avtalebrudd er fortsatt blant de ting som provoserer meg mest, men jeg vet hvorfor. Jeg har blitt sviktet så mange ganger, og tåler det dårlig. Alle tilløp til løgn og dobbelte bokføringer er derfor veldig truende for meg. Mammas kritiske tone har jeg lært meg å bare le av. Jeg bestemte meg for å bare si "huff, så kritisk du er, du må ha det trist som bare klarer å si kritiske ting!" Da ble hun avvæpnet, og begynte også selv å le. Med en del andre typer konflikter klarte jeg på sikt å være mer analytisk. Jeg begynte å se hvilke mønstre jeg og mannen gikk inn i, for eksempel. Og selv om jeg jo er typisk "kruttønne" og har vært mer eller mindre stempla som den sinte av oss to, så ser jeg i etterkant at han også har hatt en infam måte å provosere på. Jeg kunne f eks ta opp en hendelse saklig, om "syns du det var ok mot barna at du lagde en spesialordning kun for 5-åringen, slik at de andre syns det ble urettferdig?", og da kunne han svare "nå ser du veldig rar ut i ansiktet!" eller "du er utrolig latterlig nå". Så jeg mener faktisk at en del av sinnet mitt var reaksjon på hans passiv-aggressive manipulering. Men hvis man sørger for å få seg en matbit når blodsukkeret synker, sørger for å sove nok, alt det der, så kan man lettere begrense utblåsninger. Anonymous poster hash: f0941...c80
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2017 #7 Skrevet 15. februar 2017 Selv om du har tre barn, ville jeg prøvd å ta noen pauser, i form av en tur ut eller lignende. Det kan være ganske intenst med masete/ulydige/kranglete osv barn, hvis en i tillegg er sliten selv. Som et eksempel altså, personlig har jeg lettere for å sprekke da. Innimellom har jeg lest mye psykologi, om barns utvikling, trassperioder, tips til dialog o.l. Syns dette kan ha en kjempegod effekt! Men når det er sagt, alle blir sinte i blant, så du skal ikke nødvendigvis dømme deg selv altfor hardt heller. Anonymous poster hash: 85ea5...5cc
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2017 #8 Skrevet 15. februar 2017 Hi her. Takk for mange tips. Skal bruke dette når jeg kjenner det koker over. Vil ikke at barna skal vokse opp med en mor som er bare kritisk. Uff er veldig bevisst på dette. Tar meg veldig fort nær av alt. Så slitsomt å være meg😣 Anonymous poster hash: 947a6...f87
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå