Er da bekreftet utbrent- hva med veien videre?

[Anonym bruker]

Virkelig fått meg en oppvåkning! Fått det kroppslig og merker ingenting i hodet verken psykisk eller kognitiv funksjon. Ble utredet i 9 dager på sykehuset da legene mente jeg hadde MS først. Så jeg har virkelig vært dårlig. Gjør yoga, mindfullness, strikker og trener lett styrke. Får oppfølging fra psykomotorisk fysioterapeut. Og slapper såklart av så mye jeg kan, men begynner å bli rastløs etter 1mnd sykemelding. Er enda sykmeldt i 14 dager 100%. Mitt gamle jeg ville kjørt på med 50% men vet da jammen hva som er lurt. Lettere å gi andre råd enn råd til meg selv.

 

Anonymous poster hash: f5feb...b44

[Anonym bruker]

Hva skyldes utbrentheten, da?

 

Anonymous poster hash: 7de25...1b5

[Anonym bruker]

Virkelig fått meg en oppvåkning! Fått det kroppslig og merker ingenting i hodet verken psykisk eller kognitiv funksjon. Ble utredet i 9 dager på sykehuset da legene mente jeg hadde MS først. Så jeg har virkelig vært dårlig. Gjør yoga, mindfullness, strikker og trener lett styrke. Får oppfølging fra psykomotorisk fysioterapeut. Og slapper såklart av så mye jeg kan, men begynner å bli rastløs etter 1mnd sykemelding. Er enda sykmeldt i 14 dager 100%. Mitt gamle jeg ville kjørt på med 50% men vet da jammen hva som er lurt. Lettere å gi andre råd enn råd til meg selv.

 

Anonymous poster hash: f5feb...b44

 

Det høres merkelig ut at du ikke i det minste merker det kognitivt. Er dine nærmeste enige med deg at de ikke har sett noen psykiske eller kognitive endringer?

 

Anonymous poster hash: c74cc...404

[Anonym bruker]

Hvordan er det mulig å få diagnosen utbrent hvis du er klar for å begynne å jobbe igjen etter en måned og ikke har hatt hverken kognitiv funksjonstap eller psykologiske problemer? Jeg har selv vært utbrent og først nå etter ett år begynner kroppen å reagere og hukommelsen å fungere igjen. Jeg har ikke vært deprimert, men at hodet ble mindre effektivt, at jeg glemte ting og var betydelig mindre effektivt er helt klart. Det var også helt utenkelig å begynne å jobbe igjen etter en måned da jeg måtte hvile og sove store deler av dagen, og klarte jeg å gå en tur på 500 meter ble jeg liggende resten av dagen. Jeg er klar over at denne diagnosen slår ut forskjellig på folk, men jeg trodde at kognitivt funksjonstap mm måtte være til stede.

 

Anonymous poster hash: 547ee...c1b

[Anonym bruker]

Jeg syns også det høres rart ut at du er utbrent hvis du har lyst på jobb igjen etter 1 mnd.

Hilsen sykmeldt på 7. mnd...

Anonymous poster hash: 6bff4...b45

[Anonym bruker]

Er mest sannsynlig utbrent, er nå over på aap, og klarer å jobbe 50%. Er gått over ett år siden jeg ble syk. Det jeg har lært i løpet av denne perioden er at du må lytte til kroppen din, og bruke tiden fremover til å hvile og styrke kroppen din igjen...

 

Anonymous poster hash: e410f...30b

[Anonym bruker]

Ja alle i min familie sier det samme, men hvis nevrologene mener at jeg er frisk må jeg vel finne meg i det. Har vært stresset i flere år og har i perioder vært motløs men ikke deprimert. Har også fungert bra kognitivt- hvis ikke hadde jeg ikke klart å jobbe 100% i tillegg til å passe 2 barn under 6 år og huset. Da hadde mine arbeidskollegaer merket det. Altså jeg skriver opp alle gjøremål fordi jeg er redd å glemme noe på jobben men det gjør også mine kollegaer. Faktisk fått hørt at jeg har bra hukommelse.

Hva annet kan det være hvis det ikke er utbrenthet? Nedsatt utholdenhet og styrke i ett ben og nedsatt koordinasjon og tempo i fingre på en hånd. Føler meg meget grundig undersøkt.

HI

 

Anonymous poster hash: f5feb...b44

[Anonym bruker]

Ja alle i min familie sier det samme, men hvis nevrologene mener at jeg er frisk må jeg vel finne meg i det. Har vært stresset i flere år og har i perioder vært motløs men ikke deprimert. Har også fungert bra kognitivt- hvis ikke hadde jeg ikke klart å jobbe 100% i tillegg til å passe 2 barn under 6 år og huset. Da hadde mine arbeidskollegaer merket det. Altså jeg skriver opp alle gjøremål fordi jeg er redd å glemme noe på jobben men det gjør også mine kollegaer. Faktisk fått hørt at jeg har bra hukommelse.

Hva annet kan det være hvis det ikke er utbrenthet? Nedsatt utholdenhet og styrke i ett ben og nedsatt koordinasjon og tempo i fingre på en hånd. Føler meg meget grundig undersøkt.

HI

 

Anonymous poster hash: f5feb...b44

Nummenhet og lammelser i fingre er typisk, ja.

 

Anonymous poster hash: 7de25...1b5

[Anonym bruker]

Ja det virker som om hjernen har kortsluttet kroppen min. Dette er visst mulig hvis man overkjører kroppen lenge nok. Det som er rart er at jeg ikke hatt noe hodepine eller smerter i kroppen. Kun ryggvondt for 1,5 år siden. Ellers smertefri. Men har ikke sovet mer enn 5-6 timer og ofte uavbrutt søvn pga unger i 6 år. Også årene før barn sov jeg bare 5-6 timer i flere år. Men da sammenhengende.

HI

 

Anonymous poster hash: f5feb...b44

[Anonym bruker]

Ja det virker som om hjernen har kortsluttet kroppen min. Dette er visst mulig hvis man overkjører kroppen lenge nok. Det som er rart er at jeg ikke hatt noe hodepine eller smerter i kroppen. Kun ryggvondt for 1,5 år siden. Ellers smertefri. Men har ikke sovet mer enn 5-6 timer og ofte uavbrutt søvn pga unger i 6 år. Også årene før barn sov jeg bare 5-6 timer i flere år. Men da sammenhengende.

HI

 

Anonymous poster hash: f5feb...b44

Jeg synes det er merkelig at du har den diagnosen når du etter en måned har blitt rastløs, og har kommet dit at du fint kan begynne å jobbe igjen. Det høres mer ut som at du har et nevrologisk problem, men selvfølgelig kan jeg ta helt feil ettersom jeg ikke er helsepersonell og bare bygger min kommentar på egne opplevelser.

 

 

Anonymous poster hash: 547ee...c1b

[Anonym bruker]

Altså jeg har ikke fått bekreftet den diagnosen av nevrolog ennå men de antydet før jeg ble hjemsendt at dette kunne være psykisk betinget. Altså en kroppslig reaksjon på stress. Ikke noe jeg styret men at kroppen min reagerer på stress ved å "koble" ut bena feks. De ville ta flere prøver for å utelukke div sykdommer. Og har fått svar i posten om at alle prøver er fine. Så får vel høre hva de mener på kontroll om 1 mnd.

Jeg har også bare hørt om utbrenthet med ekstrem tretthet og hodet som ikke fungerer. Så ja jeg er forundret over at det er mulig og vet ikke helt hvordan jeg skal gripe an dette! Fastlegen antydet 6 mnd før jeg tidligst kunne bli frisk.

HI

 

Anonymous poster hash: f5feb...b44

[Anonym bruker]

Utbrent er en sekkediagnose på flere ting.

Var selv "utbrent" for mange år siden.

Hadde lammelser i deler av kroppen og ansiktet. Ikke slik at jeg måtte bruke hjelpemidler, hadde lammelser i halve hånda og noen tær pluss ansiktet.

Diagnose utbrent, hadde vært utsatt for maksimalt stress i ett år og våknet en morgen med skjevt ansikt. Ambulanse og full alarm da de trodde det var slag.

Ingen funn på noen undersøkelser og jeg ble utredet fra topp til tå.

Kroppen reagerer forskjellig på stress.

Jeg var heller ikke sliten slik at jeg sov døgnet rundt. Følte at hjernen fungerte greit.

Jeg BLE deprimert under sykemeldingen fordi jeg hadde problemer med hvordan ansiktet så ut.

Var sykemeldt i seks måneder 100%, da begynte lammelsen å slippe.

 

Så JO, utbrent diagnose kan man få hvis de ikke klarer finne ut hva som feiler deg.

 

Anonymous poster hash: b3752...5f9

[Anonym bruker]

Jeg har selv vært utbrent. Det er noen år siden nå.

Jeg må ha oversett kroppes signaler i lang tid. Jeg hadde mange baller i luften og jeg hadde vært gjennom et par kriser som jeg ikke hadde tid til å legge meg ned for rett og slett. I stedet for å bearbeide og ta ting der og da, sto jeg bare på enda hardere. Jobbet enda hardere. Fokuserte kun på jobb og barn.

En dag sa det stopp. Jeg våknet en morgen og var lam i hele kroppen. Hjernen fungerte som den skulle. Jeg prøvde alt jeg kunne å løfte på armer og ben, men kroppen ville ikke lystre...Jeg var sikker på at nå, nå dør jeg. Jeg ble hentet av ambulanse og utredet for alt mulig hos bl. a nevrolog. Det tok en stund før jeg fikk kontroll på kroppen igjen. I veldig lang tid kunne kroppen min bli helt nummen. Hendene var verst. Jeg har ikke tall på hvor mange kopper o.l jeg plutselig mistet i gulvet... 

Jeg var også rastløs. Ville jobbe igjen med en gang. Kunne ikke skjønne at jeg liksom var utbrent. Hadde ingen psykiske plager. Heldigvis hadde jeg et legeteam og arbeidsgiver som nektet meg å jobbe. 

Jeg var sykmeldt ca 6 mnd, før jeg startet gradvis opp i jobben igjen. Har nå lært meg å roe ned tempoet Har ikke hatt noen tilbakefall.

 

De første 2-3 mnd var værst. Holdt på å gå på veggen av kjedsomhet. Jeg hadde jo ingen hobbyer da all min tid tidligere hadde gått til jobb og barn. Måtte rett og slett finne meg hobbyer Etter 2-3 mnd var det helt greit å være hjemme. Jeg var på et vis blitt vant til et roligere tempo. Og jeg begynte å sette pris på den ekstra tiden jeg fikk med barna.

Anonymous poster hash: 38672...b37

[Anonym bruker]

Takk for svar fra dere som har opplevd lignende! Føler meg litt som eneste person i verden og ingen i min familie kan forstå at dette er psykisk betinget. Har hatt en syk mann over flere år og ikke kunnet tatt hensyn til meg selv. Barna må jo følges opp og delvis har absolutt alt ift de og huset falt på meg+at jeg jobber 100%+div verv etc. Så jeg har også bare kjørt på. Alltid kjørt meg selv meget hardt og trodd jeg ikke trenger så mye søvn osv. Men jeg tror det er lurt at forsonte meg med at dette er psykisk betinget allerede for 14 dager siden- har allerede tenkt mye på hva jeg har gjort feil og prøver ut hva jeg bør/bør ikke gjøre.

Får ta tiden til hjelp og lytte på fagfolket. Måtte forresten dere til psykiater? Nevrologen nevnte at dette kunne være aktuelt dersom mine plager er psykisk betinget. Jeg er villig til å prøve alt men tenker at det er andre enn meg som har større behov for deres kompetanse. Jeg har jo allerede erkjent hvorfor ting har blitt som de har blitt.

HI

 

Anonymous poster hash: f5feb...b44

[Anonym bruker]

Takk for svar fra dere som har opplevd lignende! Føler meg litt som eneste person i verden og ingen i min familie kan forstå at dette er psykisk betinget. Har hatt en syk mann over flere år og ikke kunnet tatt hensyn til meg selv. Barna må jo følges opp og delvis har absolutt alt ift de og huset falt på meg+at jeg jobber 100%+div verv etc. Så jeg har også bare kjørt på. Alltid kjørt meg selv meget hardt og trodd jeg ikke trenger så mye søvn osv. Men jeg tror det er lurt at forsonte meg med at dette er psykisk betinget allerede for 14 dager siden- har allerede tenkt mye på hva jeg har gjort feil og prøver ut hva jeg bør/bør ikke gjøre.

Får ta tiden til hjelp og lytte på fagfolket. Måtte forresten dere til psykiater? Nevrologen nevnte at dette kunne være aktuelt dersom mine plager er psykisk betinget. Jeg er villig til å prøve alt men tenker at det er andre enn meg som har større behov for deres kompetanse. Jeg har jo allerede erkjent hvorfor ting har blitt som de har blitt.

HI

 

Anonymous poster hash: f5feb...b44

Syk mann, jobb, barn, lite søvn - jeg tror ikke du trenger psykiater. Du trenger ro, t lavere tempo, avlastning, færre bekymringer... Du er jo ikke "ulykkelig" eller psykisk syk, du har bare hatt for mye ansvar over for lang tid.

 

Smør deg med tålmodighet, og prøv å tenke ut hvordan ditt framtidige liv skal se ut.

 

Anonymous poster hash: 7de25...1b5

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg var syk i lange tider, veldig hodepine, nummenhet, ekstremt trett og konsentrasjonsvansker. Jeg fikk ansiktslammelse og endte på sykehus med utredninger i alle bauger og kanter. Ble satt på høy dose med sobril (av alle ting!) pga hodepinen som ikke forsvant ved andre medisiner. Sobril gjorde bare at jeg sov. Jeg ble henvist til psykolog og fysio, og fikk beskjed at det var stress.. jeg var syk i mndsvis. Gikk til bedriftslegen for samtale etter langtidssykdom. Han ville ha alle prøvesvar fra sykehuset for å gå igjennom alt for å se om det var noe helt banalt som var uteglemt. Viste seg at jeg ikke var testet for kyssesyken. Blodprøven han tok viste at det var det jeg hadde! Utypiske symptomer, og totalt oversett.

Om du føler at dette er en "feil" diagnose bør du kanskje vurdere en second opinion.. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 0eefc...307

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er feil diagnose men min familie mener at dette ikke kan stemme. Var godt å få høre det fra noen andre som har opplevd lignende. Føler meg litt flau over at jeg har latt dette gå så langt🙄 Men nå får jeg brukt min viljestyrke på meg selv og ikke alle andre😉

HI

 

Anonymous poster hash: f5feb...b44

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er feil diagnose men min familie mener at dette ikke kan stemme. Var godt å få høre det fra noen andre som har opplevd lignende. Føler meg litt flau over at jeg har latt dette gå så langt🙄 Men nå får jeg brukt min viljestyrke på meg selv og ikke alle andre😉

HI

 

Anonymous poster hash: f5feb...b44

God bedring, og ikke la andres forventninger skru dette til å bli noe du skal "mestre" eller styre. Kroppen har ropt varsku.

 

Anonymous poster hash: 7de25...1b5

[Anonym bruker]

Vet du, jeg vil skryte av deg! Du virker å ta dette med fatning og på en god måte! Du ser hva som ligger til grunn og virker til å se hvilke endringer som må til for å bli bedre

 

Vær stolt av deg selv for at du klarer å stå i dette uten å grave deg ned. Du klarer det mange andre ikke gjør, nettopp å slå deg til ro med resultatet selv om det kanskje ikke var det du ønsket og trodde. Gi deg selv en sjanse til å gjøre de endringer som trengs og se om det hjelper deg, skulle du merke at dette sliter veldig på deg så er det ingen fallitterklæring å snakke med psykolog Foreløpig virker det som du har en sunn tankegang og kontroll over følelsene dine, så fokuser heller på å få en bedre hverdag og ta tiden til hjelp.

 

God bedring og lykke til på ferden

 

Anonymous poster hash: 78310...46d

[Anonym bruker]

Les om konversjonslidelse

 

Anonymous poster hash: 871b8...45c

[Anonym bruker]

 

Vet du, jeg vil skryte av deg! Du virker å ta dette med fatning og på en god måte! Du ser hva som ligger til grunn og virker til å se hvilke endringer som må til for å bli bedre

 

Vær stolt av deg selv for at du klarer å stå i dette uten å grave deg ned. Du klarer det mange andre ikke gjør, nettopp å slå deg til ro med resultatet selv om det kanskje ikke var det du ønsket og trodde. Gi deg selv en sjanse til å gjøre de endringer som trengs og se om det hjelper deg, skulle du merke at dette sliter veldig på deg så er det ingen fallitterklæring å snakke med psykolog Foreløpig virker det som du har en sunn tankegang og kontroll over følelsene dine, så fokuser heller på å få en bedre hverdag og ta tiden til hjelp.

 

God bedring og lykke til på ferden

 

Takk for gode ord😊 Ja jeg er faktisk glad for at det "bare" er dette. Ble utredet for alt mulig så jeg tenker at "alt som ikke knekker deg gjør deg sterkere"👍🏻

 

 

 

Anonymous poster hash: f5feb...b44

[Anonym bruker]

Takk for svar fra dere som har opplevd lignende! Føler meg litt som eneste person i verden og ingen i min familie kan forstå at dette er psykisk betinget. Har hatt en syk mann over flere år og ikke kunnet tatt hensyn til meg selv. Barna må jo følges opp og delvis har absolutt alt ift de og huset falt på meg+at jeg jobber 100%+div verv etc. Så jeg har også bare kjørt på. Alltid kjørt meg selv meget hardt og trodd jeg ikke trenger så mye søvn osv. Men jeg tror det er lurt at forsonte meg med at dette er psykisk betinget allerede for 14 dager siden- har allerede tenkt mye på hva jeg har gjort feil og prøver ut hva jeg bør/bør ikke gjøre.

Får ta tiden til hjelp og lytte på fagfolket. Måtte forresten dere til psykiater? Nevrologen nevnte at dette kunne være aktuelt dersom mine plager er psykisk betinget. Jeg er villig til å prøve alt men tenker at det er andre enn meg som har større behov for deres kompetanse. Jeg har jo allerede erkjent hvorfor ting har blitt som de har blitt.

HI

 

Anonymous poster hash: f5feb...b44

Jeg svarte deg litt over her. Jeg hadde det omtrent som du. Jeg fikk tilbud om psykiater og tenkte som du at jeg ikke hadde behov for det. Jeg tenkte at jeg ikke ville ta opp tid der når andre kanskje trengte det mer. Legen min fikk overbevist meg om å i hvert fall ta en time for å få hjelp til å lage en plan for tiden fremover.

Jeg hadde ikke behov for mer enn 2 timer, men de to timene var gode. Det var godt å få tømt seg til en fremmed. (jeg deler veldig lite av meg selv til andre, jeg vil ikke "plage" andre med mine problemer. Selv ikke de nærmeste). Hun ga meg også råd og tips om veien videre, og hvordan lytte til kroppens signaler. Jeg fant jo fort ut at jeg kjente kroppen min veldig dårlig.

Og søvn er viktig. Jeg trodde også jeg bare hadde behov for ca 5 timer søvn. Da jeg etter hvert lærte meg å roe ned tempoet, sov jeg lengre. Da først innså jeg at kroppen ikke hadde fått ordentlig hvile på årevis! 

 

Anonymous poster hash: 38672...b37

[Anonym bruker]

Jeg synes det er merkelig at du har den diagnosen når du etter en måned har blitt rastløs, og har kommet dit at du fint kan begynne å jobbe igjen. Det høres mer ut som at du har et nevrologisk problem, men selvfølgelig kan jeg ta helt feil ettersom jeg ikke er helsepersonell og bare bygger min kommentar på egne opplevelser.

 

 

Anonymous poster hash: 547ee...c1b

Jeg er enig med deg og ville ha best om en enda nøyere utredning.

 

Anonymous poster hash: c74cc...404

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg og ville ha best om en enda nøyere utredning.

 

Anonymous poster hash: c74cc...404

Akkurat nå stoler jeg på at den utredningen som er tatt er bra nok. Jobber selv i helsevesenet og vet at de har foretatt en meget grundig utredning nevrologisk. Tatt alle prøver som kan taes. Til noen så kan faktisk utbrenthet kun slå seg fysisk.

HI

 

 

Anonymous poster hash: f5feb...b44

[Anonym bruker]

Jeg håper inderlig at du er utredet godt nok!

Jeg har vært på "reise" fra 2010 til 2016. Jeg fikk først diagnose utbrent, i 2010, da jeg våknet en dag med delvise lammelser/nummenhet, høy puls mm. Jeg raste ned ca 10 kg på litt over en måned. Legen konkluderte altfor fort med utbrenthet. Jeg ble sendt på alskens kurs for å mestre livet, noe som ikke hjalp noen verdens ting. Ting ble bedre en stund, da jeg roet ned alt, men så ble det verre igjen. Jeg fikk diagnose fibromyalgi og angst. Tabletter og tabletter ble slengt etter meg. Det hjalp ikke det heller. Endelig kom det for en dag da jeg selv måtte be om blodprøvene tatt de siste årene. Dessverre ble det ikke tatt noen blodprøver i 2010. Jeg fant ut at jeg hadde lavt stoffskifte med betennelse i skjoldkjertelen. Da jeg sa ifra til legen, sa han "ok, du kan begynne på medisiner for lavt stoffskifte".

Min teori er at jeg startet opp med høyt stoffskifte (høy puls, raste ned i vekt mm). Så jevnet det seg ut litt før jeg fikk betennelse i skjoldkjertelen og deretter lavt stoffskifte. Nå går jeg på medisiner for dette og først nå er jeg 90 % meg selv igjen.

 

Sjekk stoffskiftet ditt, mellom 8-9 om morgenen. Fastende for mat og eventuelle medisiner. TSH skal ikke være over 5 (er det det, så skal stoffskiftet følges opp). Ta også anti-TPO, ft4 og ft3.

B-12 bør være over 350

D-vitamin bør være over 60

Selen bør være over 0,9

Ferritin bør være over 30

 

Om mulig, sjekk ALT legen kan tilby, men dette er minimum.

Sjekk også hormoner.

 

Det kan godt hende at du er utbrent. Men du må utredes ordentlig! Og ta ikke for gitt at "alt ser fint ut", selv om legen sier det. 

Man bør kunne stole på legen, men jeg vet, og vet om mange andre, som ikke har fått den hjelpen de trengte fordi legen ikke klarer å lese blodprøveverdier ordentlig.

Anonymous poster hash: 12b4e...618