Hva er galt med meg? Trives ikke med noe

[Anonym bruker]

Har merket dette siden slutten av barneskolen/begynnelsen av ungdomsskolen. Elsket fortsatt å gå på skolen, selv om jeg ble mobbet. Men aktiviteter utenom skoletid var ork. Da ville jeg bare være alene. Begynte etterhvert på videregående og det gikk litt på halv tolv det første året og på det andre ga jeg opp etter første semester. Fikk en jobb med lave arbeidskrav og trivdes veldig godt, men bortsett fra i arbeidstiden var jeg veldig usosial. Hadde aldri lyst på fest eller bli med venner eller noen ting.

Mange år senere er jeg fortsatt sånn. Mistrives sterkt ute blant folk. Finner ingen glede i å sosialiseres. Har heller ingen interesser eller hobbyer. Jeg er helt tom.

Disse problemene gjør at jeg ikke har fått til noen skikkelig jobb. Jeg er kjempeflau over meg selv. Synes jo jeg burde klare å ta meg sammen og kjempe meg gjennom det men jeg har en skikkelig sperre

 

Anonymous poster hash: aaa8a...2b8

[Anonym bruker]

Hva er galt med den jobben du har?

 

Og hvorfor føler du at du "må" sosialisere på kvelden, når du trives best med å la være?

 

Anonymous poster hash: 53c9c...7d5

[Anonym bruker]

Hm, mye jeg kjenner igjen her, selv om du er hakket vassere en meg.

Siden vi er inne på adhd i kveld, kanskje du skulle lese litt om jenter og adhd?

 

Anonymous poster hash: b3db6...4b2

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig godt For sånn har jeg det også. I motsetning til deg har jeg aldri blitt mobbet, var og er fortsatt veldig godt likt blant folk. Når jeg er blant folk, er jeg veldig utadvent, prater og flirer mye. Når arbeidsdagen er over, foretrekker jeg å være alene, gjøre ting som jeg liker hjemme, blant annet leser masse bøker, strikker o.l. Før vi fikk unger, syns jeg det var utrolig vanskelig å takke nei til invitasjoner ifb jobben og andre festligheter. Teambuilding og slikt ser jeg aldri frem til. Man skulle tro at jeg har sosial angst eller no i den duren, men det kan heller ikke være det. For når jeg først er i lag med folk, går det helt greit.

 

Du bør ikke se dette som en svakhet, tvert i mot så får du heller se det som positiv om du velger å studere. For takke å være den 'hjemmekjærte' følelsen jeg har, gjorde at jeg full førte siv.ing med stil Brukte tida godt på hybelen og festet sjeldent, og det ga full uttelling.

 

Jobben som jeg har nå, er helt perfekt for meg. Styrer selv dagen min, og legger det opp slik som jeg måtte ønske det. Har heldig

vis eget kontor. Deilig med stillheten og roen når man skal jobbe. 1 stor hakk ved å jobbe her ( og andre plasser) er selvsagt alle de sosiale samlinger og fester man bør delta. Nå har jeg iallefall god unnskyldninger Har mammaperm.

 

Anonymous poster hash: 563f6...464