Anonym bruker Skrevet 14. februar 2017 #1 Skrevet 14. februar 2017 Hvis dere har mistet såpass tidlig som uke 5 for eksempel, ser dere på det dere mistet som barn? Skulle dere ønske dere hadde en grav å gå til? Anonymous poster hash: ae090...605
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2017 #2 Skrevet 14. februar 2017 Nei. Har mistet to ganger i uke ca 6 og en tredje gang ble det oppdaget ma i uke 11, men da hadde det vært dødt siden ca uke 6. Har ikke tenkt på noen av dem som liv, eller barn. Det har (for meg) vært små celleklumper. Kanskje spesielt fordi det som kom ut liknet mer på hudflak enn noe annet. Anonymous poster hash: 9a777...b3a
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2017 #3 Skrevet 14. februar 2017 Har mistet flere ganger. Siste gangen følte jeg det var å miste et barn, selv om det var tidlig. Det var så tidlig at jeg føler ikke noe behov for å ha en grav å gå til, det ville jeg følt var å dyrke sorgen, og det ville ikke vært sunt for meg selv om jeg nok ikke kommer til å få barn. Anonymous poster hash: 53b9e...a38
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2017 #4 Skrevet 14. februar 2017 Har mistet i uke 10 og 4. Kunne ikke falt meg inn å ha gitt de en grav. Hvordan gir du en liten prikk i uke 5 en grav? Du ser ikke hva som er embryoet. Usikker på om jeg hadde valgt grav til et foster som kunne vært levedyktig, men som dør inni magen. Hadde barnet levd litt, ville jeg følt at en grav var riktig. Anonymous poster hash: bfc12...727
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2017 #5 Skrevet 14. februar 2017 Jeg var kjempelei meg..og sørget lrnge etter senaborten i uke 12. Men jeg tenker ikke at jeg mistet barn. Men jeg mistet noe som kunne blitt et barn. Har hatt tidligere sa'er også..det var ille der og da, men ikke nå mer. Anonymous poster hash: ee311...34b
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2017 #6 Skrevet 14. februar 2017 Jeg hadde 4 stykk MA'er på rad i 2008-2010, fant ut at jeg mistet i uke 12,9,8 og 14. Den siste graviditeten var litt anderledes da jeg fikk oppfølging og medisinering frem til uke 12, Ultralyd annenhver uke fra uke 6 og alt så fint ut og hørte hjertelyd i uke 13. Da jeg fant ut at det ikke var liv i uke 14 og måtte gjennom en fødsel som varte i 15 timer i uke 15 var jeg helt knust og langt nede. Valgte da å ikke se fosteret eller vite for mye men valgte en felles begravelse i felles grav for alle som har mistet etter 1. trimester, for å markere hele prosessen og som et symbol på det jeg hadde vært gjennom. Mannen hadde ikke samme behov så jeg hadde m meg mamma. Har bare vært tilbake der ca 3-4 ganger siden. Hadde ikke funnet navn el. Gudskjelov ble dette også enden på det vonde da de neste 3 årene bød på giftemål og to tette svangerskap som resulterte i sunne, fine barn. Anonymous poster hash: fe574...36c
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2017 #7 Skrevet 14. februar 2017 Jeg har hatt 6 tidlige SA. Og en abort jeg selv valgte å ta, da i uke 8. Og ingen av de har føltes ut som et barn. Men aborten, var tøff, jeg var ung, og ble tvunget av barnefar. Og det barnet jeg tok bort, er det jeg har tenkt mest på. Mens mine tidlige SA, har vært alt fra uke 5-7, og jeg tenker jo at det aldri var meningen, at det skulle bli barn. Siden jeg mistet så tidlig. Anonymous poster hash: cd11b...f56
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2017 #8 Skrevet 14. februar 2017 Takk for svar 💙 Hi Anonymous poster hash: ae090...605
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2017 #9 Skrevet 14. februar 2017 Nei. Jeg har mistet 5 ganger. Tidligste var i uke7. Den første gangen var det tungt, andre også. Det er nesten forferdelig å si det, men når jeg mistet 4 og 5 gangen så hadde jeg nesten forventet det og mistet en del følelser rundt det. Jeg har vanskelig for å bli gravid og følte at jeg aldri kom til å oppleve å bli mamma. Jeg hadde nok gitt opp håpet. Anonymous poster hash: 17606...027
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå