Overreagerer jeg her?

[Anonym bruker]

Jeg hadde bursdag et par dager før morsdagen.... fikk en fin bukett av samboeren min. Han pleier aldri(som i kun en gang tidligere på 12 år) kjøpe blomster til meg. Jeg ble kjempeglad. Han skal også kjøpe en bukse til meg som jeg ønsker meg. Veldig snillt og jeg er takknemlig. Så kommer morsdag. Han er ute kvelden før og sover til 10.30. Ingen frokost, ingen klem, ingen initiativ til at barnet skal lage tegning(hun er bare 5 år og vet ikke om denne dagen om hun ikke får beskjed). Jeg ønsker ikke mye på morsdagen, men å vite at man blir satt pris på er alltid fint. Han har ikke gjort så veldig mye andre år heller... men jeg føler i det minste han kunne stått opp og spurt om jeg ville legge meg. Jeg sover veldig lite og har baby 6 mnd hver eneste natt. Jeg klarte ikke la være å være lei meg/ skuffet denne dagen. Det er jeg sikker på han så... jeg ser andre som legger ut bilde av det ene og det andre de har fått. Jeg vet jeg høres utakknemlig ut nå kanskje, jeg fikk jo fine blomster på dagen min som vare var et par dager før...men jeg ønsker bare en liiiten oppmerksomhet denne dagen. Hadde han stått opp tidlig og gitt meg en klem hadde det vært nok. Dagene etterpå nå har ting bare vært rart mellom oss. Jeg orker ikke nevne det, nettop fordi jeg ikke vil virke utakknemlig. Han er ikke flink med slike ting og det vet jeg veldig godt etter alle disse år. Det var kanskje ekstra sårbart siden jeg er såpass sliten og føler jeg er så mye oppe på nettene med minsten i det siste. Valentines bryr jeg meg ikke noe om, det har vi aldri feiret... var bare noe som stakk med null oppmeksomhet denne morsdagen. Er jeg helt på tur?

 

Anonymous poster hash: aaba5...115

[Sint naken biltyv]

Ja det er du

[Anonym bruker]

Du viste han var en dust og like vel fikk du enda ett barn med han?

Anonymous poster hash: 5ff75...37f

[Anonym bruker]

Han har jo vist deg hvem han er gjennom tidligere år, hvorfor skulle det være annerledes i år? Hvis du stadig forventer "umulige" ting av han så blir jo livet en stor skuffelse. Men jeg synes for øvrig ikke du skal gjøre noe til farsdag heller. Det gjør ofte vi kvinner selv om vi aldri får noe igjen.

Anonymous poster hash: 6944b...f20

[Anonym bruker]

 

Du viste han var en dust og like vel fikk du enda ett barn med han?

 

Anonymous poster hash: 5ff75...37f

Takk for saklig svar 😉 Han har heldigvis flere sider ved seg selv enn å ikke være så romantisk på slike dager... nr 2 var veldig planlagt og angrer ikke .. ble bare litt skuffet over at han sov så lenge og ikke gjorde noenting ut av dagen i det hele tatt... på farsdag får han frokost, pakke og jeg tar initiativ til at barnet skal lage tegning eller hjelpe til med å pynte frokosten litt... lager også noe godt til middag. Jeg lagte meg frossen pizza den dagen liksom... hi

 

Anonymous poster hash: aaba5...115

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke helt på tur. Det at din bursdag kommer så tett på mordagen betyr jo ikke at han ikke en gang skal si noe til deg den dagen eller hjelpe datteren til å tegne en tegning. Det er jo like mye for datteren han bør hjelpe til med dette.

 

Jeg synes du skal snakke med ham. Ikke kjeft eller kritiser, bare fortell ham at for deg er det viktig at dagen blir markert. Bruker dere å markere farsdag? I så fall, minn ham på det. Og minn ham på at selv om han ikke bryr seg, så bør han bry seg nok til å la barnet få markere dagen, spesielt siden det betyr noe for deg også.

 

Ei jeg kjenner har en mann som var slik. Hun sa klart fra til ham. Nå må du huske at det er morsdag på søndag - da vet du hva du har å gjøre. Det er ditt ansvar at barna dine får normale opplevelser av morsdagen. Hun sa dette gjerne mandag samme uke, og så fredag igjen. Det endte ofte at han stakk på plantasjen eller en bensinstasjon på søndag, men han gjorde da bittelitt. Etterhvert innså han at selv om han ikke bryr seg så er dette viktig både for kona og for barna hans. Ett år glemte han det, da var det datteren som var veldig skuffet etter barnehagen mandag da alle andre fortalte hva de hadde gjort på morsdagen. Hun hadde jo også med en tegning hjem fredag som mamma skulle få, men hun var for liten til å huske det to dager etterpå når far ikke tok ansvar for det. Det stakk i ham. Og i dag er han faktisk ikke så verst. Men han hadde forblitt et håpløst tilfelle hvis hun ikke hadde vært så tydelig med ham.

 

 

Og en ting til - begynn å pumpe deg innimellom slik at du kan få far til å ta babyen et par netter i uka!

Du trenger å sove, og da må far stille opp!

 

Nettopp når du gjør så mye døgnet rundt så burde mannen sette pris på deg og den jobben du gjør som mor.

Mannen til hun jeg kjente har fortalt meg at han var kjempeglad i kona og enormt takknemlig for alt hun gjorde, at han så det meste (om ikke alt) hun gjorde... men han hadde ikke tenkt så mye på at hun ikke var tankeleser

Anonymous poster hash: 273ff...4bf

[februarprins2013]

ja

[Mandala]

Jeg syns du er ganske tullete, men det er selvsagt basert på at jeg selv ikke bryr meg noe som helst om morsdag.

[Anonym bruker]

Jeg fikk ikke noe på morsdagen, dritskuffa. La meg kl 21 og gråt meg i søvn. Ja, det er tullete, men gi meg nå ei jækla tegning da! Har ofra kropp, yrke og sosialt liv for denne familien. Gimme some attention!

Anonymous poster hash: d5de9...35f

[Anonym bruker]

Kunne skrevet innlegget ditt selv for noen år tilbake. For meg er morsdagen viktig. Men mannen hjelper aldri barna med å ordne noe til meg. Jeg ordner alltid til min mor og vi er alltid der på middag/kaffe. 

For noen år siden begynnte jeg å hjelpe ungene selv. Ga eldste penger å ble med på butikken så han fikk kjøpt noe (jeg ventet ute) og sa fra selv om at det er morsdag og sa jeg ønsket meg en fin tegning.

Trist ja, men det er faktisk barna jeg er moren til ...

Mannen min har blitt bedre med årene. Så i år fikk jeg faktisk en klem og han sa jeg er en god mor!

 

Mannen min sover mye lengre i helgene selv om han ikke har vært ute. Gjerne til 12.

 

Han har selvsagt mange gode sider også, som veier opp dette.

Men når man har nyfødt er man selvsagt ekstra sårbar også. 

 

Så her i huset har vi lært at det er viktig å sette forventningene rett og jeg sier gjerne fra hva jeg forventer.

 

Stor klem til deg, jeg vet hvordan det er.

Anonymous poster hash: e4fcc...37d