Jeg har komplekser i forhold til barnetøy

[Anonym bruker]

Da jeg var liten/ungdom, særlig da jeg begynte å bli 11 år ++, så vet jeg ikke helt hva som skjedde. Men jeg arvet truser, husker jeg. Gikk med utvaskede, hullete truser, gjerne i 1 uke + av gangen (ja, samme trusa). Ingen lærte meg noe annet. Dusja 1 gang i uka, som oftest. Bortsett fra etter gym på skolen. 

 

Men det var omsorgssvikt ift klær... Jeg kunne gå i møkkete klær leeenge. Faktisk husker jeg da jeg gikk i 4.kl så hadde jeg gensere fulle av snørr. I flere dager. 

 

Tilnærmet alt ble arvet. Jeg vet ikke hvorfor mamma og pappa holdt på sånn... De pussa heller ikke tennene mine... Ingen passet på noen ting, ingen lærte meg noen ting! Da jeg flyttet for meg selv som 18-åring måtte jeg lære alt selv, hadde aldri satt på en vaskemaskin med tøy før. Aldri ordnet noe sånt, med tøy. Fikk kjeft dersom det var mye klesvask, så turte ikke å slenge tøy til vask da jeg bodde hjemme. Da ble det kjefting, og surmuling. Akkurat som hvis vi brukte for mye dopapir. 

 

Jaja.. jeg tror i hvert fall dette sitter igjen i meg, for jeg har alt for mye tøy til mine egne barn. Jeg har et slags kompleks! Mine barn skal ikke mangle tøy, og mine barn skal ha fint tøy, rent tøy. Og jeg overdriver.

 

Noen måte å bli kvitt dette problemet på? Prøver, men det sitter så hardt i. 

Anonymous poster hash: bfa80...5e2

[Anonym bruker]

Kanskje du bør søke råd hos psykolog?  

Basert på det du skriver manglet du mye i egen barndom og ønsker å kompensere for det mtp egne barn.  Det er selvsagt positivt. Men så overdriver du, og det er jammen ikke rart.  

Barn skal absolutt få det de trenger, men de skal også lære måtehold.  De har også godt av å av og til måtte vente på noe de ønsker seg (de skal absolutt få dekket trusebehovet sitt, men trenger ikke nødvendigvis få ballkjole). 

Jeg ønsker deg lykke til og håper du får "ryddet opp" i de vanskelige tankene dine :-)

Anonymous poster hash: 7cab6...f68

[Magia]

Første steg er kanskje å bli bevisst på det, slik som du er nå. Prøv å unngå ytterpunkter.

 

Jeg har selv en barndom med omsorgssvikt bak meg, og jeg prøver å være bevisst på hva det har gjort med meg, slik at jeg ikke går for langt andre veien. si at jeg f eks ikke fikk høre gode ting om meg selv. Det betyr ikke at jeg skal løpe etter barnet mitt og fortelle han hvor fantastisk han er i alt han gjør. Ytterpunkter er farlig, uansett hva det gjelder.

[Anonym bruker]

Å innse at man har  et problem er første steget. Du er over det. Du har selvinnsikt. 

Du er intelligent nok til å se det som kanskje er årsaken til dette også.

Du ønsker også å gjøre noe med dette og stiller spørsmål her. Jeg synes det lover veldig godt.

 

Dette var ærlig oppmuntring. Når det gjelder hva du kan gjøre, så må du enten oppsøke noen som har mer kompetanse enn meg, kanskje et par timer hos psykolog. De koster ikke mer enn det du sparer på noen av handleturene dersom du klarer å begrense deg litt. Jeg ville og har tatt turen selv. De er verdt sin vekt i gull spør du meg.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 5072c...686

[Anonym bruker]

Her har jeg samme problemet,bortsett fra at det går i leker hos meg! Det flyter over og jeg sier jeg ikke skal kjøpe mer,men de får noe hele tiden :/ ikke nødvendigvis dyre ting,men har leker for to barn som holder til en hel bhg pappa har det litt slikt med godteri og frukt,men der er jeg flink til å kontrollere og gi ut i helger. Frukt spiser de masse av hver dag da så dårlig med råd fra meg,men vi er flere ihvertfall

 

Anonymous poster hash: 54288...acb

[Anonym bruker]

Har samme problemet som deg, har skrevet om det noen ganger før her om at jeg ikke fikk noe oppfølgning når det kommer til hygiene.

Jeg dusjet ikke en gang i uken engang og tannpussen kunne jeg hoppe over i flere uke. Gredde bare det håret som syntes i speilet og klær ble vasket når det var en del møkk, lukt gikk jeg aldri etter. Når jeg fikk utflod skrapte jeg bort belegget og brukte trusa noen dager til. Klærne var arvet, også trusene som hos deg. Og jeg arvet mye gensere og bukser fra gutter.

Fikk aldri høre at de var glad i meg eller noe kos. Vet at mamma var det, men hun var så kuet og hadde selv en vanskelig oppvekst, så det falt ikke henne naturlig å vise det. Men som voksen som ser tilbake vet jeg at hun var gald i meg.

I tillegg fikk jeg aldri leksehjelp, bare kjeft hvis jeg gjorde noe feil. 

Hygiene lærte jeg meg gradvis fra jeg var 16, men det to et par år.

 

Ungene mine har mye klær, men også mye leker. Men de får også overflod av kjærlighet, oppmuntring, komplimenter og kos.

Bruker ikke store summer, men hamstrer mye på salg selv om de ikke trenger mer. Er veldig på de at de skal matche, og det satt langt inne å la jenta mi velge klær selv og gå med håret løst så det blir bustete.

 

Men det jeg sliter mest med i ettertid er angst. Forandringer skremmer meg og jeg er en sosial freak. Har aldri hatt en normal utvikling med venner og lært meg de sosiale kodene siden jeg hadde lite venner.

Jeg var snill, så lekte vekselsvis med den ene og den andre, men det ble aldri noen varige vennskap, for jeg så nok helt jævlig og luktet nok deretter. Jeg var den som sto igjen og alltid ble valgt sist.

Anonymous poster hash: 69a6a...8c8

[Anonym bruker]

I dette tilfellet tror jeg du overanalyserer og egentlig leter etter en mulighet til å gi noen andre skylden for et problem du har. DEt høres ikke egentlig ut som om foreldrene dine har behandlet deg dårlig. Å arve klær er ikke omsorgsvikt.

Veldig, veldig mange kjøper for mye klær til barna sine og til seg selv. Det er behagelig å kunne skylde på foreldrene sine for det dumme man gjør men jeg tror du hadde gjort det samme selv om du hadde hatt masser av klær

Da hadde du bare skylt på at det var slik du var oppdratt til at det skulle være.

 

Uansett årsak gorstår du at du kjøper unødvendig mye. Slutt med det. Sperret KO tonn din og få mannen til å gi deg penger om du trenger noe hvis du ikke klarer å stå imot fristelsene i hverdagen.

 

Anonymous poster hash: 4e3aa...bc5

[Anonym bruker]

I dette tilfellet tror jeg du overanalyserer og egentlig leter etter en mulighet til å gi noen andre skylden for et problem du har. DEt høres ikke egentlig ut som om foreldrene dine har behandlet deg dårlig. Å arve klær er ikke omsorgsvikt.

Veldig, veldig mange kjøper for mye klær til barna sine og til seg selv. Det er behagelig å kunne skylde på foreldrene sine for det dumme man gjør men jeg tror du hadde gjort det samme selv om du hadde hatt masser av klær

Da hadde du bare skylt på at det var slik du var oppdratt til at det skulle være.

 

Uansett årsak gorstår du at du kjøper unødvendig mye. Slutt med det. Sperret KO tonn din og få mannen til å gi deg penger om du trenger noe hvis du ikke klarer å stå imot fristelsene i hverdagen.

 

Anonymous poster hash: 4e3aa...bc5

Så det er greit å gå I samme trusa i 1-2 uker og de sanne skitne klærne i flere uker? Det er greit å ikke pusse tennene på 3 år? Javel. Da kan jo du starte med det, med sine egne barn. Høres avslappende ut.

 

Anonymous poster hash: bfa80...5e2