Toåringen vil ALDRI det jeg sier. 🙄

[Anonym bruker]

Ja jeg er førstegangs.

Hver morgen er det et helvete å få av pysj og ta på klær. Hver kveld er det et helvete å få av klær å ta på pysj.

Alle måltider innledes med, nei, ikke mat.

 

Jeg kan enten kle av og på med tvang, noe som resulterer i 30 minutters raseri og riving og sliting i klær, hender jeg klarer å avlede men ofte må hun bare rase fra seg.

Med lirking og luring tar påkledning alt fra 30 minutter til en time.

Er dette helt normalt? Eller har jeg feilet et eller annet sted.

Og hva tenker dere, bare bruke tvang og leve med raseriet, på ett punkt må det jo avta. Eller bruke den tiden det tar på å lire å lure?

 

 

Anonymous poster hash: 91b18...12a

[Anonym bruker]

Blir barnet forberedt på hva som skal skje? Tid til å avslutte en aktivitet og forberede seg på en ny?

 

 

Anonymous poster hash: 125dd...f1a

[Anonym bruker]

Det er ikke så unormalt. Men disse toåringene er lure, og finner fort ut hvordan de får viljen sin. 

Jeg lurer aldri, lirker aldri. Har alltid vært konsekvent på at det jeg sier skjer, og om det blir drama så tar jeg han vekk fra situasjonen / evt. jeg går fra han uten å gi reaksjon ( bli sint, frustert osv ) og  sier rolig at det jeg har sagt skal skje. Dvs. han får aldri gjennomslag på raseriet sitt. Et par minutter senere kommer han alltid og gjør det han skal gjøre.  

Anonymous poster hash: 4ef54...da0

[Anonym bruker]

Men å forbedrede er viktig : " snart skal vi ta av pysjen og ha på klær" " nå skal mamma gå i gangen å pakke sekken, og når jeg er ferdig skal vi kle på oss skoene og dra på barnehagen"

Anonymous poster hash: 4ef54...da0

[Anonym bruker]

 

Blir barnet forberedt på hva som skal skje? Tid til å avslutte en aktivitet og forberede seg på en ny?

 

 

 

Anonymous poster hash: 125dd...f1a

Jeg har drevet med forberedelser en stund. På kveldene fungerer det stadig bedre når jeg sier vi snart skal ta på pysj et par ganger først, de gangene jeg får henne til å gå inn på badet frivillig så går det "greiere".

På morgenen er det ikke noe som fungerer, annet enn å surre rundt i pysj i to timer da.

 

 

 

Anonymous poster hash: 91b18...12a

[Anonym bruker]

 

Det er ikke så unormalt. Men disse toåringene er lure, og finner fort ut hvordan de får viljen sin.

Jeg lurer aldri, lirker aldri. Har alltid vært konsekvent på at det jeg sier skjer, og om det blir drama så tar jeg han vekk fra situasjonen / evt. jeg går fra han uten å gi reaksjon ( bli sint, frustert osv ) og sier rolig at det jeg har sagt skal skje. Dvs. han får aldri gjennomslag på raseriet sitt. Et par minutter senere kommer han alltid og gjør det han skal gjøre.

 

Anonymous poster hash: 4ef54...da0

Jeg burde nok ikke lirke så mye men er uerfaren med dette. 😔

 

 

Anonymous poster hash: 91b18...12a

[Anonym bruker]

 

Men å forbedrede er viktig : " snart skal vi ta av pysjen og ha på klær" " nå skal mamma gå i gangen å pakke sekken, og når jeg er ferdig skal vi kle på oss skoene og dra på barnehagen"

 

Anonymous poster hash: 4ef54...da0

Ofte fungerer forberedelser men noen ganger sier hun bare, - Ikke, når jeg sier hva vi skal. Da må jeg til slutte bare gjennomføre med protester.

 

Anonymous poster hash: 91b18...12a

[Anonym bruker]

Det er ikke uvanlig, men det er nok viktig å være konsekvent.

 

Våe datter på 2,5 år er kjempelett å legge og har vært det lenge. Hun går inn på badet selv når vi sier at det er leggetid og vet hva som skal skje. Vi forbereder henne i forkant. På morgenen går det stort sett greit, men i dag var det et helvette jeg ikke har sett maken til på lang tid. Hun hylte sånn at hun skalv og klarte nesten ikke snakke. Jeg orket ikke ta opp kampen så jeg tok meg god tid og det ble "brudd" på rutinene siden hun fikk se på TV mens hun spiste frokost, noe vi vanligvis ikke gjør.

 

Leverte ikke i bhg før kl 10.30 så det ble senere enn vanlig, men så er hun nettopp blitt frisk fra urinveisinfeksjon så jeg tenkte det var greit å se litt mellom fingrene.

 

Anonymous poster hash: 5a2a3...b01