Dere med menn som ikke bidrar og som behandler dere som dritt.

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke angripe dere. Dere har all min sympati, og jeg forstår at det ikke alltid er så enkelt å dra. Men jeg lurer på noe. I slike tråder blir det ofte argument med at mor må dra, ellers lærer døtrene at kvinner skal behandlast dårlig, og sønnene lærer også at kvinner skal behandlast dårlig. Så da kommer vi til spørsmålet, hvordan var forholdet mellom deres foreldre? Har du "arvet" denne foten for samliv?

 

Anonymous poster hash: 51b19...6c3

[Anonym bruker]

Jeg har en mann som behandler meg bra, vi bidrar like mye til fellesskapet. Han vasker klær, rydder, tar med barna uten meg osv. Vi har begge respekt for hverandre og oppfører oss deretter. Mine foreldre behandler også hverandre med gjensidig respekt, og de deler på arbeidsoppgaver - så for meg har det vært deal breaker når jeg har vært i forhold der partner ikke har sett på oss som likeverdige, og forventet gratis vaskehjelp, knulledukke og kokk. De har jeg droppet raskt, jeg er verdt så mye mer enn å bli behandlet som dritt - så det finner jeg meg ikke i. Hverken før, nå eller senere.

 

Anonymous poster hash: a622b...2e6

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke angripe dere. Dere har all min sympati, og jeg forstår at det ikke alltid er så enkelt å dra. Men jeg lurer på noe. I slike tråder blir det ofte argument med at mor må dra, ellers lærer døtrene at kvinner skal behandlast dårlig, og sønnene lærer også at kvinner skal behandlast dårlig. Så da kommer vi til spørsmålet, hvordan var forholdet mellom deres foreldre? Har du "arvet" denne foten for samliv?

 

Anonymous poster hash: 51b19...6c3

 

 

Mine foreldre var aldri sånn kjempeforelsket og kranglet en del. Like forbanna gikk min far på jobb hver dag, mens mor tok seg av hus og barn (det var avtale mellom dem), hun styrte økonomien fordi hun var flinkest til det, og han har aldri stilt spørsmål ved hennes økonomistyring eller barneoppdragelse. De har aldri vært utro mot hverandre og har samarbeidet godt om barna. Selv om min far var i jobb, var enkelte oppgaver, som å gå ut med søpla, støvsuge og vaske vinduer - hans oppgaver alene. Han kunne også diske opp med god middag i helgene titt og ofte. Han tok meg med på treninger, turer og deltok aktivt i barnas fritid.

 

Jeg er nå gift med en mann som nekter meg sex, som har vært langvarig utro mens jeg var høygravid, som ikke gjør husarbeid og er lite interessert i meg. Min eksmann var av samme typen, men han var utro etter noter med flere og psykisk/fysisk voldelig mot meg på slutten. Jeg fikk ikke mitt første kyss før jeg var 20, og det var ikke meg det stod på for å si det slik. Har aldri blitt sjekket opp, flørtet med eller gitt komplimenter av EDRU menn, bortsett fra eksmannen og min nåværende mann. Så jeg velger å beholde familien for barnas skyld enn å leve alene uten sex, kjærlighet og en å dele hverdagen med. Jeg vet jo at jeg ikke finner noen ny hvis vi bryter.

 

Anonymous poster hash: 33a86...1a2

[Anonym bruker]

 

Mine foreldre var aldri sånn kjempeforelsket og kranglet en del. Like forbanna gikk min far på jobb hver dag, mens mor tok seg av hus og barn (det var avtale mellom dem), hun styrte økonomien fordi hun var flinkest til det, og han har aldri stilt spørsmål ved hennes økonomistyring eller barneoppdragelse. De har aldri vært utro mot hverandre og har samarbeidet godt om barna. Selv om min far var i jobb, var enkelte oppgaver, som å gå ut med søpla, støvsuge og vaske vinduer - hans oppgaver alene. Han kunne også diske opp med god middag i helgene titt og ofte. Han tok meg med på treninger, turer og deltok aktivt i barnas fritid.

 

Jeg er nå gift med en mann som nekter meg sex, som har vært langvarig utro mens jeg var høygravid, som ikke gjør husarbeid og er lite interessert i meg. Min eksmann var av samme typen, men han var utro etter noter med flere og psykisk/fysisk voldelig mot meg på slutten. Jeg fikk ikke mitt første kyss før jeg var 20, og det var ikke meg det stod på for å si det slik. Har aldri blitt sjekket opp, flørtet med eller gitt komplimenter av EDRU menn, bortsett fra eksmannen og min nåværende mann. Så jeg velger å beholde familien for barnas skyld enn å leve alene uten sex, kjærlighet og en å dele hverdagen med. Jeg vet jo at jeg ikke finner noen ny hvis vi bryter.

 

Anonymous poster hash: 33a86...1a2

Hjerteskjærende.

Er det virkelig verre å leve alene uten sex og kjærlighet, men med håp om at det kan skje? Enn å leve sammen med noen uten sex og kjærlighet og vite at han avskyr deg? Virkelig?

Jeg er ikke akkurat et fruktfat selv, men aldri om jeg hadde akseptert å bodd sånn. Og det er ikke sånn at edru menn driver å slenger kompliment min vei heller..

 

Anonymous poster hash: a622b...2e6

[Anonym bruker]

Jeg har vært gift med en mann som behandlet/ behandler meg som dritt. Økonomisk utroskap, utroskap, løgner, sinne, psykisk og ved et par anledninger fysisk mishandling m.m.

Har vokst opp i et hjem med mye det samme.. Jeg skulle ALDRI ha det sånn!! At det går an å rote det sånn til for seg selv... Har heldigvis kommet meg ut av forholdet nå, og jobber med å bygge meg opp..

 

Anonymous poster hash: c9d6e...9e8

[Anonym bruker]

Krake søker make. Noen personer fortjener å bli behandlet slik faktisk.

Anonymous poster hash: 1aa36...16f

[Anonym bruker]

Hjerteskjærende.

Er det virkelig verre å leve alene uten sex og kjærlighet, men med håp om at det kan skje? Enn å leve sammen med noen uten sex og kjærlighet og vite at han avskyr deg? Virkelig?

Jeg er ikke akkurat et fruktfat selv, men aldri om jeg hadde akseptert å bodd sånn. Og det er ikke sånn at edru menn driver å slenger kompliment min vei heller..

 

Anonymous poster hash: a622b...2e6

 

 

Hvis resultatet er at jeg er alene, enten i forhold eller som singel, er det absolutt best for barna å ikke bli splittet på to hjem, ja.

 

Anonymous poster hash: 33a86...1a2

[Anonym bruker]

Absolutt ikke. Jeg hadde/har fantastiske, respektfulle foreldre. Det var kanskje det som bidro til at jeg kom meg ut for GUD som de FØCKER med hodet ditt. Unnskyld språket. "Dette er vanlig. Sånn har alle det. Du har urealistiske forventninger. Du lever i en drømmeverden. Det er bare du som skaper drama og lager problemer osv osv osv".

 

Det kostet alt jeg hadde. Ett års sykemelding. Måtte få meg psykolog. Avbrutt videreutdanning. Måtte be om hjelp fra barnevernet. Dårligere økonomi. Flere år av livet mitt. Men jeg kom meg ut og fikk med meg ungene.

 

MEN jeg har mye større forståelse for at alle ikke klarer. Det kostet mye, og da hadde jeg full støtte fra familie, venner, ok økonomi, jobb osv. og det var bare så vidt jeg klarte det. Før dette skjedde med meg har jeg alltid tenkt, "men man må jo bare gå, det hadde jeg gjort". Men det er enklere sagt enn gjort, du blir psyket ut, du har fått unger å ta hensyn til, du er kanskje redd for at de skal måtte ha samvær alene med far...etc. :/

Anonymous poster hash: a8a07...16c

[Mostly Harmless]

Jeg tror denslags kan slå begge veier. Jeg er oppvokst med en pappa som alltid var kritisk og negativ, og en mamma som surmulte og sluttet å prate dersom vi ikke leste tankene hennes og gjorde som hun hadde tenkt uten at hun noensinne ville formulere hva hun faktisk forventet.

 

Dette har gjort meg fullstendig allergisk mot humørsyke folk som forventer telepatiske evner hos dem rundt seg. Jeg er sammen med en mann som har de egenskapene jeg savnet hos mine foreldre.

[Anonym bruker]

 

Krake søker make. Noen personer fortjener å bli behandlet slik faktisk.

 

Anonymous poster hash: 1aa36...16f

 

Jaha? De fortjener å bli psykisk og/eller fysisk mishandlet av sin mann. Hvorfor det? Barna fortjener også å vokse opp sånn, da eller?

 

Anonymous poster hash: 2d99f...b2a

[Sint naken biltyv]

 

Mine foreldre var aldri sånn kjempeforelsket og kranglet en del. Like forbanna gikk min far på jobb hver dag, mens mor tok seg av hus og barn (det var avtale mellom dem), hun styrte økonomien fordi hun var flinkest til det, og han har aldri stilt spørsmål ved hennes økonomistyring eller barneoppdragelse. De har aldri vært utro mot hverandre og har samarbeidet godt om barna. Selv om min far var i jobb, var enkelte oppgaver, som å gå ut med søpla, støvsuge og vaske vinduer - hans oppgaver alene. Han kunne også diske opp med god middag i helgene titt og ofte. Han tok meg med på treninger, turer og deltok aktivt i barnas fritid.

 

Jeg er nå gift med en mann som nekter meg sex, som har vært langvarig utro mens jeg var høygravid, som ikke gjør husarbeid og er lite interessert i meg. Min eksmann var av samme typen, men han var utro etter noter med flere og psykisk/fysisk voldelig mot meg på slutten. Jeg fikk ikke mitt første kyss før jeg var 20, og det var ikke meg det stod på for å si det slik. Har aldri blitt sjekket opp, flørtet med eller gitt komplimenter av EDRU menn, bortsett fra eksmannen og min nåværende mann. Så jeg velger å beholde familien for barnas skyld enn å leve alene uten sex, kjærlighet og en å dele hverdagen med. Jeg vet jo at jeg ikke finner noen ny hvis vi bryter.

 

Anonymous poster hash: 33a86...1a2

Hæ? Alene uten sex og kjærlighet eller sammen med en mann uten sex og kjærlighet? Du må lære å elske deg selv ellers ender barna opp som deg

[Anonym bruker]

Jeg tror denslags kan slå begge veier. Jeg er oppvokst med en pappa som alltid var kritisk og negativ, og en mamma som surmulte og sluttet å prate dersom vi ikke leste tankene hennes og gjorde som hun hadde tenkt uten at hun noensinne ville formulere hva hun faktisk forventet.

 

Dette har gjort meg fullstendig allergisk mot humørsyke folk som forventer telepatiske evner hos dem rundt seg. Jeg er sammen med en mann som har de egenskapene jeg savnet hos mine foreldre.

Slik er det her også. Min far var kontrollerende og nedlatende mot min mor. Jeg tåler ikke slikt i det hele tatt. Om noe har det gjort meg svært bevisst på hvordan en ikke behandler partneren sin, og hva man absolutt ikke skal finne seg i.

 

Anonymous poster hash: 35dea...392

[Anonym bruker]

Jeg var gift i 7 år med en slik mann. Det var etterhvert snakk om både fysisk og psykisk mishandling. Jeg kom meg ut til slutt.

Jeg tror aldri jeg har sett mine foreldre krangle en eneste gang. De er begge sterke og selvstendige personer men har støttet hverandre gjennom alle år og de respekterer hverandre. De feiret gullbryllupp for et par år siden.

I starten av forholdet var det faktisk min X som var flinkest på dette med husarbeid osv. Han tok absolutt sin del. Det begynte å gå galt da vi fikk første barnet men det var først da nr 2 var baby at det ble virkelig galt.

Ett sted i bakhodet visste jeg at det ikke var slik et forhold skulle være, men når du er isolert fra familie og venner og blir manipulert psykisk er det ikke så enkelt å holde fast i hva som er rett og galt.

Nå er det noen år siden jeg brøt ut og nå ser jeg veldig godt hvor feil ting var.

 

Anonymous poster hash: db604...cfe

[Anonym bruker]

Hæ? Alene uten sex og kjærlighet eller sammen med en mann uten sex og kjærlighet? Du må lære å elske deg selv ellers ender barna opp som deg

 

 

Som jeg har forklart, forskjellen for MEG blir minimal. Forskjellen for barna, særlig eldste som da må igjen oppleve brudd, blir ganske stor. For meg er det det samme, jeg finner aldri noen ny som er interessert nok, uansett. For barna er det best å bo med 2 foreldre. Vi krangler ikke høyt foran barna, vi slår ikke hverandre, vi kaller ikke hverandre stygge ord og vi følger opp barna. Det ene barnet er veldig knyttet til både far og meg og vil oppleve det som traumatisk å bare se faren sin annenhver helg. Eldste har ingen familie bortsett fra mannens (svigers tok eldste imot som sin egen). Dette mister de hvis det blir brudd slik at det igjen blir meg og eldste. For øvrig er det ikke noen plass jeg sier at jeg ikke elsker meg selv. Det går an å elske seg selv og samtidig se litt lenger enn nesetippen. Det finnes heller ingen forskning som viser at barn av foreldre som bor i sølibat ender selv i sølibat. I tilfelle vil jeg ha link til forskningen, dette er nytt for meg.

 

Anonymous poster hash: 33a86...1a2

[Anonym bruker]

Jeg var gift i 7 år med en slik mann. Det var etterhvert snakk om både fysisk og psykisk mishandling. Jeg kom meg ut til slutt.

Jeg tror aldri jeg har sett mine foreldre krangle en eneste gang. De er begge sterke og selvstendige personer men har støttet hverandre gjennom alle år og de respekterer hverandre. De feiret gullbryllupp for et par år siden.

I starten av forholdet var det faktisk min X som var flinkest på dette med husarbeid osv. Han tok absolutt sin del. Det begynte å gå galt da vi fikk første barnet men det var først da nr 2 var baby at det ble virkelig galt.

Ett sted i bakhodet visste jeg at det ikke var slik et forhold skulle være, men når du er isolert fra familie og venner og blir manipulert psykisk er det ikke så enkelt å holde fast i hva som er rett og galt.

Nå er det noen år siden jeg brøt ut og nå ser jeg veldig godt hvor feil ting var.

 

Anonymous poster hash: db604...cfe

 

 

Sånn var det med min eksmann. Han og mora hans har overbevist meg at det var slik forholdet skulle være. Siden jeg aldri før var i noe som helst forhold eller hatt kjæreste, trodde jeg at det skulle være slik.

 

Anonymous poster hash: 33a86...1a2

[Anonym bruker]

Jaha? De fortjener å bli psykisk og/eller fysisk mishandlet av sin mann. Hvorfor det? Barna fortjener også å vokse opp sånn, da eller?

Anonymous poster hash: 2d99f...b2a

Dette er personer som som regel selv oppfører seg likt mot andre. Så at de søker seg til noen som oppfører seg likt mot dem er bare velfortjent. 

 

Anonymous poster hash: 1aa36...16f

[Anonym bruker]

 

Krake søker make. Noen personer fortjener å bli behandlet slik faktisk.

 

Anonymous poster hash: 1aa36...16f

Da må jo din make være empatiløs og sarkastisk?

Personligheter er sammensatte greier og folk utvikler seg gjennom hele livet. Men ingen fortjener å bli holdt nede.

 

Anonymous poster hash: db604...cfe

[Sint naken biltyv]

 

Som jeg har forklart, forskjellen for MEG blir minimal. Forskjellen for barna, særlig eldste som da må igjen oppleve brudd, blir ganske stor. For meg er det det samme, jeg finner aldri noen ny som er interessert nok, uansett. For barna er det best å bo med 2 foreldre. Vi krangler ikke høyt foran barna, vi slår ikke hverandre, vi kaller ikke hverandre stygge ord og vi følger opp barna. Det ene barnet er veldig knyttet til både far og meg og vil oppleve det som traumatisk å bare se faren sin annenhver helg. Eldste har ingen familie bortsett fra mannens (svigers tok eldste imot som sin egen). Dette mister de hvis det blir brudd slik at det igjen blir meg og eldste. For øvrig er det ikke noen plass jeg sier at jeg ikke elsker meg selv. Det går an å elske seg selv og samtidig se litt lenger enn nesetippen. Det finnes heller ingen forskning som viser at barn av foreldre som bor i sølibat ender selv i sølibat. I tilfelle vil jeg ha link til forskningen, dette er nytt for meg.

 

Anonymous poster hash: 33a86...1a2

Ja den blir ekstrem stor for barna dine, de vil se at mamma ikke lar seg behandle dårlig! De vil se at du klarer deg selv, at du blir glad i igjen, at du elsker deg selv! Og barna vil ta etter deg når de blir større. Og ikke tro barna ikke får med seg hvordan du har det og hvordan du blir behandlet! Det GJØR de! Bryt den onde sirkelen og gi barna dine en sjanse til en god oppvekst og et godt voksenliv der de elsker seg selv!!

[Anonym bruker]

Ja den blir ekstrem stor for barna dine, de vil se at mamma ikke lar seg behandle dårlig! De vil se at du klarer deg selv, at du blir glad i igjen, at du elsker deg selv! Og barna vil ta etter deg når de blir større. Og ikke tro barna ikke får med seg hvordan du har det og hvordan du blir behandlet! Det GJØR de! Bryt den onde sirkelen og gi barna dine en sjanse til en god oppvekst og et godt voksenliv der de elsker seg selv!!

 

 

Ja, det blir veldig god oppvekst for dem med ulykkelig mor og det å se faren sin sjeldent. Blir også veldig fint for eldste å miste hele familien sin og bare har meg igjen. Det blir fint når jeg ikke får gjort noe fordi jeg må ha barna hele tiden - ikke får trent, ikke får godt ut og sett film og så videre. Det blir jeg garantert lykkelig av. Og det å sitte alene i huset hver kveld 365 dager i året blir jeg kjempelykkelig av, selvfølgelig. Barna vet for øvrig ikke hvor mye/lite vi har sex. Denne delen av mitt liv deler jeg ikke med dem, i motsetning til deg. De har heller ikke avlyttingsutstyr på soverommet slik at de får med seg at vi ikke har sex.

 

Jeg nærmer meg 40 år, jeg vet at jeg ikke finner noen ny. Jeg ønsker ikke å leve alene resten av livet, uten familie, venner eller mann. Jeg ønsker ikke at mine barn blir skilsmissebarn bare fordi jeg ikke har det optimalt i forholdet. Vil du leve ditt liv i ensomhet og blir sprudlende glad av å sitte alene hele tiden - ditt valg. Jeg blir ikke det. Been there done that - har vært singel i mange år mens jeg hadde eldste, og ble bare mer og mer ulykkelig for hver dag som gikk.

 

Anonymous poster hash: 33a86...1a2

[Sint naken biltyv]

Ja, det blir veldig god oppvekst for dem med ulykkelig mor og det å se faren sin sjeldent. Blir også veldig fint for eldste å miste hele familien sin og bare har meg igjen. Det blir fint når jeg ikke får gjort noe fordi jeg må ha barna hele tiden - ikke får trent, ikke får godt ut og sett film og så videre. Det blir jeg garantert lykkelig av. Og det å sitte alene i huset hver kveld 365 dager i året blir jeg kjempelykkelig av, selvfølgelig. Barna vet for øvrig ikke hvor mye/lite vi har sex. Denne delen av mitt liv deler jeg ikke med dem, i motsetning til deg. De har heller ikke avlyttingsutstyr på soverommet slik at de får med seg at vi ikke har sex.

 

Jeg nærmer meg 40 år, jeg vet at jeg ikke finner noen ny. Jeg ønsker ikke å leve alene resten av livet, uten familie, venner eller mann. Jeg ønsker ikke at mine barn blir skilsmissebarn bare fordi jeg ikke har det optimalt i forholdet. Vil du leve ditt liv i ensomhet og blir sprudlende glad av å sitte alene hele tiden - ditt valg. Jeg blir ikke det. Been there done that - har vært singel i mange år mens jeg hadde eldste, og ble bare mer og mer ulykkelig for hver dag som gikk.

 

Anonymous poster hash: 33a86...1a2

Uff, jeg syns oppriktig veldig synd på deg. Og på barna dine. Håper både barna og du en gang får hjelp for det trenger dere. Tenk å kaste bort hele livet ditt på et dårlig forhold og på å tråkke seg selv så ned som du gjør. Men du kommer ikke til å skjønne hva jeg mener nå så jeg skal gi meg. Endret 13. februar 2017 av Sint naken biltyv

[Sint naken biltyv]

Uff, jeg syns oppriktig veldig synd på deg. Og på barna dine. Håper både barna og du en gang får hjelp for det trenger dere. Tenk å kaste bort hele livet ditt på et dårlig forhold og på å tråkke seg selv så ned som du gjør. Men du kommer ikke til å skjønne hva jeg mener nå så jeg skal gi meg.

Og jeg er ikke alene, er sammen med en veldig flott mann😊

[Anonym bruker]

Og jeg er ikke alene, er sammen med en veldig flott mann

 

 

Derfor kan du ikke fortelle andre hvor fint og fantastisk det vil bli å bo alene resten av livet, og hvor sprudlende glad man blir av det. Siden du ikke har erfaring med det. Barna mine er harmoniske, utvikler seg fint, er glade i begge foreldrene og familietiden, eldste er skoleflink og flink i idretten. Så de trenger ingen hjelp. Jeg tråkker meg heller ikke ned kun fordi jeg ikke har sex og romantikk i mitt forhold. Må være deilig å leve med rosa briller og tro at kun de i lykkelige forhold skal være sammen.

 

Anonymous poster hash: 33a86...1a2

[Anonym bruker]

Pappa gjør aldri noe i huset, hverken da han bodde med mamma eller nå med sin nye. Da jeg bodde med han var jeg vaskedama hans og da jeg flyttet ut fikk han ekte vaskedamer men de sluttet fort fordi han er ekstremt uryddig. Mamma har en ny mann som ikke gjør husarbeid. Min samboer gjør heller ingenting hjemme og jeg er så lei. Vurderer å bli singel for resten av livet. Jeg er så lei av grisete menn

 

Anonymous poster hash: 17c07...e63

[Anonym bruker]

Pappa gjør aldri noe i huset, hverken da han bodde med mamma eller nå med sin nye. Da jeg bodde med han var jeg vaskedama hans og da jeg flyttet ut fikk han ekte vaskedamer men de sluttet fort fordi han er ekstremt uryddig. Mamma har en ny mann som ikke gjør husarbeid. Min samboer gjør heller ingenting hjemme og jeg er så lei. Vurderer å bli singel for resten av livet. Jeg er så lei av grisete menn

 

Anonymous poster hash: 17c07...e63

[Anonym bruker]

 

Dette er personer som som regel selv oppfører seg likt mot andre. Så at de søker seg til noen som oppfører seg likt mot dem er bare velfortjent. 

 

Anonymous poster hash: 1aa36...16f

 

Hvordan vet du hvordan "disse" personene er? Jeg har aldri verken sett eller hørt om noe forskning som så mye som har antyder at "de fleste" som blir utsatt for mishandling er mishandlere selv.

 

Anonymous poster hash: 2d99f...b2a