min 5 åring er så frekk!

[Anonym bruker]

Hun svarer, tester grenser. Generelt frekk og utakknemlig. Kommet ut av det blå?! Hva skjer?? Ikke skjedd noe spesielt hjemme heller.

 

Anonymous poster hash: 21d65...310

[Anonym bruker]

Samme med 5-åringen her hjemme også. Blitt helt forferdelig de siste 3 mnd, blir snart gal. Har prøvd alle innfallsvinkler, men det er som å ha tenåring i hus..!

Anonymous poster hash: 66299...274

[Anonym bruker]

Sånn er min 5 åring også!

Her gir jeg han timeout etter han har fått advarsel.

Det pleier faktisk å fungere.

 

Anonymous poster hash: 798cb...192

[Anonym bruker]

Har du prøvd å (når han/hun svarer frekt) si "hva sa du"? Eller noe sånt som: Så du mener jeg er et teit ekorn, hva mener du med det?

 

 

Anonymous poster hash: 927f5...74a

[Anonym bruker]

Såå godt å høre at det er flere! Kan det være de plukker opp ifra andre i bhg? Hun har hatt gode å dårlige perioder opp igjennom egentlig. Før jul var jeg bekymret , men etter jul var hun fantastisk. Skrøyt mye av henne og fikk masse skryt. Å nå? FORFERDELIG!! Blir så fryktelig skuffwt og lei meg.. hva kan jeg gjøre da? Hi

 

Anonymous poster hash: 21d65...310

[Anonym bruker]

Har du prøvd å (når han/hun svarer frekt) si "hva sa du"? Eller noe sånt som: Så du mener jeg er et teit ekorn, hva mener du med det?

 

 

Anonymous poster hash: 927f5...74a

 

 

Jeg har tatt hun og hun har også blitt tatt i barnehagen når hun feks kaldte meg tjukk i magen;) jeg bare lo men bhg ble fryktelig irritert og tok dette opp med henne. Dette har hun tatt til seg. Tenkt mye på å vært veldig på å si pene ting til meg siden. (Jeg blei jo ikke lei meg) men hun er så vanskelig om dagen å der går også utover yngre søsken.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 21d65...310

[Anonym bruker]

Sånn kan min være i perioder også. Og FOR et ordforråd de har utviklet! Jeg prøver å holde meg til en mer rolig prat om hva som er greit og ikke greit å si/gjøre. Snur det ofte og spør hvordan hun hadde følt det om jeg eller andre sa/gjorde dette mot henne. Men noen ganger starter min reaksjon rett og slett med timeout for ungen i trappa, med klar beskjed om hvorfor først.

Anonymous poster hash: 56f10...a5d

[Anonym bruker]

Såå godt å høre at det er flere! Kan det være de plukker opp ifra andre i bhg? Hun har hatt gode å dårlige perioder opp igjennom egentlig. Før jul var jeg bekymret , men etter jul var hun fantastisk. Skrøyt mye av henne og fikk masse skryt. Å nå? FORFERDELIG!! Blir så fryktelig skuffwt og lei meg.. hva kan jeg gjøre da? Hi

 

Anonymous poster hash: 21d65...310

Du skal ikke bli skuffet og lei deg. Du skal fortsette å skryte, det er alltid noe å skryte av. Du er den voksne, det er du som må ta grepet. Les De utrolige årene. Super bok, mange nyttige verktøy. Jeg vet det er utfordrende med barn som tester grenser og som svarer frekt. Jeg vet det er slitsomt. At det meste er negativt suger energien ut av deg. Her er det du som voksen må ta grep og gjøre det beste ut av det.

 

 

Anonymous poster hash: 927f5...74a

[Anonym bruker]

5-åringen her er frekk, ufin og nekter å høre etter. Nekter å be om unnskyldning og svarer bare frekt tilbake. Når hun nekter å sove om natten gjør hun det hun kan for å vekke småsøsken med roping, her om natten sparket hun pappaen og prøvde å løpe ut utgangsdøra kl 01 på natta. Helt uprovosert fordi hun ikke ville sove og ikke fikk spille på nettbrett. Vi har prøvd mye forskjellig etter råd fra familiesenter, men føler ikke noe hjelper. Ser ut til å hjelpe mer å være streng enn å "møte følelsene" og forstå alt ihjel som vi fikk tips om og har prøvd lenge. Hun gjør konsekvent det motsatte av det vi ber henne om. Men det går i perioder, den finnes korte perioder der hun er veldig grei også. Ganske uvant dette, hun har alltid vært et "lett" barn. Men vi må bare stå i det og lete etter gode løsninger.

Anonymous poster hash: 66299...274

[Anonym bruker]

Du skal ikke bli skuffet og lei deg. Du skal fortsette å skryte, det er alltid noe å skryte av. Du er den voksne, det er du som må ta grepet. Les De utrolige årene. Super bok, mange nyttige verktøy. Jeg vet det er utfordrende med barn som tester grenser og som svarer frekt. Jeg vet det er slitsomt. At det meste er negativt suger energien ut av deg. Her er det du som voksen må ta grep og gjøre det beste ut av det.

 

 

Anonymous poster hash: 927f5...74a

Takk for fint svar. Skal lese boken! Jeg skryter av henne hver dag, men som du sier. Hun er en energisuger omvdagen å jeg trenger noe som får meg til å snu tankegangen min. For jeg forsøker å ta hun rolig. Hun kan si hun forstår, for etterpå å være like motbydelig... jeg fokuserer på det positive, men ofte etter sengetid sitter jeg å gransker meg selv, dagen og datteren min. Hva gjør jeg galt!?

 

 

Jeg har siden hun kom sliti med dødsangst, både ovenfor henne og brødrene hennes. Dette spiser meg opp. Jeg står opp sikkert 10 ganger om natten, gjort det hver dag i fem år. Jeg er livredd for at de skal slutte å puste. Jeg gruer meg hver dag til bhg å alt. For da vet jeg aldri. Skjer en ulykke i bhg (gjerne usynlige ting) bryter jeg å tillitten til bhg sammen. Søkt hjelp om dette alle barnas leveår. Men ingen ting hjelper. Så er så mye som ligger bak.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 21d65...310

[Anonym bruker]

Femåringen min (straks seks) er lik og virkelig en håndfull for tiden. Kverulerer, diskuterer, kommenterer, lite fornøyd, småfrekk osv osv. Han slipper virkelig ikke unna med det her, men jeg er så dritt lei. Håper det er en fase som snart er over

 

Anonymous poster hash: 79620...6a8

[Anonym bruker]

Takk for fint svar. Skal lese boken! Jeg skryter av henne hver dag, men som du sier. Hun er en energisuger omvdagen å jeg trenger noe som får meg til å snu tankegangen min. For jeg forsøker å ta hun rolig. Hun kan si hun forstår, for etterpå å være like motbydelig... jeg fokuserer på det positive, men ofte etter sengetid sitter jeg å gransker meg selv, dagen og datteren min. Hva gjør jeg galt!?

 

 

Jeg har siden hun kom sliti med dødsangst, både ovenfor henne og brødrene hennes. Dette spiser meg opp. Jeg står opp sikkert 10 ganger om natten, gjort det hver dag i fem år. Jeg er livredd for at de skal slutte å puste. Jeg gruer meg hver dag til bhg å alt. For da vet jeg aldri. Skjer en ulykke i bhg (gjerne usynlige ting) bryter jeg å tillitten til bhg sammen. Søkt hjelp om dette alle barnas leveår. Men ingen ting hjelper. Så er så mye som ligger bak.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 21d65...310

Har du bedt fastlegen henvise deg til psykolog?

 

 

Anonymous poster hash: 79620...6a8

[Anonym bruker]

Jeg har vært hos psykolog, ja. Men det forandrer INGEN ting. Jeg begynner å innfinne meg med at jeg må leve med dette. Ufattelig slitsomt. Tar enormt mye energi.

 

 

Jeg skrbber barnerom to ganger i uken. Støvsuger hver dag. Skifter på sengen hver andre dag .. osv osv. Liivredd for at de skal slutte å puste på natten. Kjøper nye dyner, puter og madrasser hver 6 mnd.. jeg er koko.... nå ble denne tråden om meg og ikke min fem åring som trasser. Beklager.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 21d65...310

[Anonym bruker]

Jeg har vært hos psykolog, ja. Men det forandrer INGEN ting. Jeg begynner å innfinne meg med at jeg må leve med dette. Ufattelig slitsomt. Tar enormt mye energi.

 

 

Jeg skrbber barnerom to ganger i uken. Støvsuger hver dag. Skifter på sengen hver andre dag .. osv osv. Liivredd for at de skal slutte å puste på natten. Kjøper nye dyner, puter og madrasser hver 6 mnd.. jeg er koko.... nå ble denne tråden om meg og ikke min fem åring som trasser. Beklager.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 21d65...310

Du tror ikke at din atferd påvirker 5 åringen da? De får med seg mye mer enn vi voksne tror

 

Anonymous poster hash: 67454...cac

[Anonym bruker]

Jeg forsøker å ikke la dette påvirke de rund meg. Mannen min visste ingenting før jeg fortalte det i nyere tid. Hva mener du egentlig?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 21d65...310

[februarprins2013]

høres ut som min, han er bare 4,men setter hardt mot hardt, så han har begynt og bli bedre, først snakker jeg med han, hvis han ikke hører da må han på rommet sitt, går stort sett bare at jeg må snakke til han, sjelden han går lengre da så han havner på rommet

[Anonym bruker]

Mi er 8 år og er fortsatt sånn 😢

Har kjeftet, irettesatt, snakket om det stille og rolig, ignorert, grått (var gravid og hormonell en periode), prøvd å ta tilbake med samme mynt bare for å vise hvordan det føles. Men ingenting har hjulpet.

Det er flaut å ha et barn som går rundt med "bitcface". Det er flaut å ha et barn som knurrer og ignorerer andre voksne som prøver å snakke med henne. Det er flaut å være mammaen til den ungen som aldri klarer å oppføre seg. Som roper alt hun sier, er bråkete, vill og frekk.

Har en femåring som er rake motsetningen. Han sjarmerer alt og alle. Er stille og rolig. Får venner overalt.

 

Anonymous poster hash: aedfb...c29

[Anonym bruker]

Åå sånn hadde vi det også for et halvår siden, sier bare hold ut!! Jeg klarte det faktisk uten å gå fullstendig fra vettet (klapp på egen skulder) og plutselig en uke var hun forvandlet igjen til verdens mest gyllensøte superdatter igjen, masse kos og klem og fine tegninger får jeg nå i stedet for kjeft og frekkheter og gnål. Det er en test ;D Pass også på at hun får nok søvn, vi måtte snikinnføre en halvtimes tidligere leggetid fordi hun var så sliten etter skole.

 

Anonymous poster hash: 48094...df7

[Anonym bruker]

Det er jo helt vanelig st du tester grenser i den alderen

Det er et sunnhetstegn. De merker at de mestrer mer og kan påvirke verden rundt seg på en annen måte enn tidligere. Det er slitsomt, men jeg tror det er viktig at de blir satt på plass. De trenger å vite hvor grensene går. Det forstår de ikke om foreldrene bare ler bort ting og ikke klarer å være konsekvente i reaksjonene. Hvis foreldrene er for snille og ettergivende tror jeg fort barna blir utrygge. Så må man heller godta at det blir lite hyggelig noen dager. Det pleier å gå over i løpet av et år eller to.

 

Anonymous poster hash: c8b09...ef0

[Tired mama]

Det er helt normalt.

 

Mine to eldste var sånn, og min minste som nå er 5 er også sånn. Han er rett og slett ikke til å kjenne igjen. Men han skal finne sin plass i denne verden. Teste ut grenser. Helt normalt i den alderen.

 

Det er nok mye som foregår oppi hodene deres også, de er jo store som skal begynne på skolen snart osv.

 

Vet veldig godt det er slitsomt!! 😉😉 Du får trøste deg med at de aller fleste har det på samme måte som deg. 😊

 

Jeg har funnet ut at problemene aldri forsvinner, de går bare over i andre former. Mamma kommer vi til å være resten av livet, og bekymringer blir det mange av. Det er en del av livet med barn.

 

Men vi er jo så superheldige også som har disse da. Aldri er kjedelig øyeblikk. 😂😂

[lyccke]

5 åringen min prøver seg hun også. Men ikke form av å være slem da, men å teste grenser, bli sint, og mene at ting er urettferdig. Å være ufyselig at hun prøvd seg på tidligere, blant annet sagt "fy faen", "drittunge" o.l. da hun kopierte etter en gutt i barnehagen. Det sa hun èn gang, og ALDRI igjen   Når hun har sagt at jeg er dum o.l. så har jeg satt meg ned med henne og fortalt henne at hun ikke må si slikt til andre. At man kan bli fryktelig såret og lei seg av slike utsagn. Og det har hun tatt til seg  

 

Vi har hatt gode rutiner med å vise takknemlighet, så hun er heldigvis et veldig høflig barn sånn sett Og stort sett får jeg kun høre at jeg er pen og verdens beste mamma, hehehe  Hun er verdensmester på å gi komplimenter, og det har hun nok tatt etter meg