Trenger noen trøstende ord😔

[Anonym bruker]

Ja her sitter jeg 30 uker på vei og kjenner at jeg nå begynner å bli deprimert av det:(

Har hatt en graviditet fra helvete med bare problemer. Alt fra sykehus innleggelse, operasjon til store bekkenplager. Har hatt ett ekstremt aktivt liv før graviditeten men nå har jeg altså mer eller mindre vert innesperret i huset i over 6 måneder! Går til en fantastisk kiropraktor som har vert til stor hjelp de siste tre ukene men den uken som har vert nå har vert ekstremt smertefullt. Ligger i sengen omkring 20 t i døgnet😭

Toppen av kransekaken var når fastlegen spurte med latter i stemmen om jeg alltid går så rart , hadde lyst til å slå henne og gråt hele veien hjem😓.

Er så stusselig når jeg ønsker å endelig få kjøpe baby ting, har alltid gledet meg til det men jeg har ikke fått kjøpt en sokk en gang.. greier ikke å dra i butikken kan kjøre bort dit men kommer meg jo ikke in i butikken😪. I tillegg til konstante kynnere selv om jeg ligger.. legen mener selvsagt det er heeelt normalt.

 

Uff vet ikke hva jeg vill med denne tråden er bare så ensom, skulle egentlig spise pizza med bestevenninnen min men hun hadde i tillegg glemt meg når hun ble bedt ut på date....

 

Anonymous poster hash: 531ac...cce

[Anonym bruker]

Hold motet oppe, dette er bare for en kort periode av et langt liv.

Mye fint å finne på nettshopping.

Og en date går definitivt foran pizza med deg.

 

Anonymous poster hash: 2d286...3ad

[Anonym bruker]

For en sjarmerende fastlege du har Hva svarte du?

Anonymous poster hash: 24d01...9b7

[Anonym bruker]

Hold motet oppe, dette er bare for en kort periode av et langt liv.

Mye fint å finne på nettshopping.

Og en date går definitivt foran pizza med deg.

 

Anonymous poster hash: 2d286...3ad

Selvsagt sa infenting på det men ble bare lei meg.. hadde gledet meg til å komme meg ut bitte litt. Er bare ekstra trist da mannen er på jobb hele uken og hele neste uke😔. Er bare så vanskelig, vet det ikke er lenge til og prøver virkelig men i dag er en tung dag.

 

 

Anonymous poster hash: 531ac...cce

[Anonym bruker]

 

For en sjarmerende fastlege du har Hva svarte du?

 

Anonymous poster hash: 24d01...9b7

Svarte vel noe sånt som ja jeg greier ikke å gå! Men orket ikke å si noen ting mer var bare på gråten hele legetimen

 

Anonymous poster hash: 531ac...cce

[Anonym bruker]

💜

 

Anonymous poster hash: cd2cc...2de

[Anonym bruker]

Du kan ikke snakke direkte med jordmoren du har hatt? Hoppe over den tragiske fastlegen også får du tatt og byttet fastlege til noen andre hvis dette ikke er et enkelt hendelse.. 

Men sender mange klemmer over til deg, ikke lett når man har det vondt og tungt og man ikke blir hørt når man trenger det mest.. 

 

Anonymous poster hash: ac40a...917

[Anonym bruker]

Stakkar, god bedring! Om ca 10 uker så slipper du å være gravid mer.

 

Anonymous poster hash: 46a53...26d

[Anonym bruker]

Snart er det over Vet hvordan du har det.

 

Anonymous poster hash: 67df2...91f

[Anonym bruker]

Føler med deg. Høres ut som en pyton fastlege. Jeg gikk kun til jordmor, hun skrev til fastlegen at jeg skulle sykmeldes pga kynnere hele tiden og fare for tidlig fødsel pga konisert livmorhals. Jeg hadde store bekkenplager og orket heller ikke gå i butikler. Måtte ha med mamma over alt, mannen jobbet jo. Er det din første? Jeg er sikker på jeg ble deprimert med nr 1(5 år siden), og jeg sliter ennå. Jeg har aldri fått oppfølging av lege eller helsestasjon, har nok desverre klart å skjule det for godt:( etter første ble født gråt jeg i mange mnd, helsesøster avfeide med barseltårer. Jeg var lik med nr 2. Nå, 5 år etter første svangerskap har jeg det litt bedre, men langt fra bra. Så ikke gå i "samme felle", be om hjelp selv om det er tøfft. Masse lykke til, du er snart i mål💜

 

Anonymous poster hash: a4b5a...5dd

[Anonym bruker]

Føler med deg. Høres ut som en pyton fastlege. Jeg gikk kun til jordmor, hun skrev til fastlegen at jeg skulle sykmeldes pga kynnere hele tiden og fare for tidlig fødsel pga konisert livmorhals. Jeg hadde store bekkenplager og orket heller ikke gå i butikler. Måtte ha med mamma over alt, mannen jobbet jo. Er det din første? Jeg er sikker på jeg ble deprimert med nr 1(5 år siden), og jeg sliter ennå. Jeg har aldri fått oppfølging av lege eller helsestasjon, har nok desverre klart å skjule det for godt:( etter første ble født gråt jeg i mange mnd, helsesøster avfeide med barseltårer. Jeg var lik med nr 2. Nå, 5 år etter første svangerskap har jeg det litt bedre, men langt fra bra. Så ikke gå i "samme felle", be om hjelp selv om det er tøfft. Masse lykke til, du er snart i mål💜

 

Anonymous poster hash: a4b5a...5dd

Ja er Nr1 vi prøvde så lenge og hadde en ma før det. Dette er ett veldig ønsket barn, men føler absolutt all glede over babyen blir borte. Har tenkt samme tankegang vert sykemeldt hele veien fra uke 10 og blir det ut hele svangerskapet. Valgte egentlig å ikke dra til jordmor men ser, hvor jeg endelig har funnet hun fantastiske kiropraktoren, at de tilbyr privat jordmor skall bestille time til neste uke der. Orker rett og slett ikke å forholde meg noe særlig til fast legen min, hun vet alt det jeg har vert igjennom både før og nå unse graviditet😒

 

Anonymous poster hash: 531ac...cce

[Anonym bruker]

Var der for bare noen få uker siden. Man kan bli sprø av mindre. Ha fokus på deg selv og hva du vil gjøre. Orker du å komme deg en tur på senteret og bli trillet i rullestol? Det funket for meg, selv om jeg visste at den kvelden/natta kom til å bli værre enn de andre. Men da kom jeg hvertfall litt ut. Ellers har man bekkenbelte, krykker og akupunktur. Hold ut litt til, tenk så fantastisk det blir å få den lille på brystet.

 

Anonymous poster hash: f2b4c...5de

[Anonym bruker]

Anbefaler absolutt jordmor. Så kan du få snakke om disse tankene du bærer på, få luftet deg skikkelig. Føler virkelig med deg, jeg har hatt pyton svangerskap og også et som var fantastisk.

 

Måtte de siste 10 ukene gå fort. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 4bec2...7dc

[Anonym bruker]

Var der for bare noen få uker siden. Man kan bli sprø av mindre. Ha fokus på deg selv og hva du vil gjøre. Orker du å komme deg en tur på senteret og bli trillet i rullestol? Det funket for meg, selv om jeg visste at den kvelden/natta kom til å bli værre enn de andre. Men da kom jeg hvertfall litt ut. Ellers har man bekkenbelte, krykker og akupunktur. Hold ut litt til, tenk så fantastisk det blir å få den lille på brystet.

 

Anonymous poster hash: f2b4c...5de

Var på en faglig messe nå i begynnelsen av denne uken. Mannen mente det ikke var en god idee men jeg skulle! Satt i rullestol og mamma trillet (lånt på messen) og det gikk fint. Trodde jeg da... men etter det har alt bare blitt mye verre. Har nå hatt mye mere smerter siden. Men men ny kiropraktor tine mandag👌🏻

 

 

Anonymous poster hash: 531ac...cce

[Anonym bruker]

Ja her sitter jeg 30 uker på vei og kjenner at jeg nå begynner å bli deprimert av det:(

Har hatt en graviditet fra helvete med bare problemer. Alt fra sykehus innleggelse, operasjon til store bekkenplager. Har hatt ett ekstremt aktivt liv før graviditeten men nå har jeg altså mer eller mindre vert innesperret i huset i over 6 måneder! Går til en fantastisk kiropraktor som har vert til stor hjelp de siste tre ukene men den uken som har vert nå har vert ekstremt smertefullt. Ligger i sengen omkring 20 t i døgnet😭

Toppen av kransekaken var når fastlegen spurte med latter i stemmen om jeg alltid går så rart , hadde lyst til å slå henne og gråt hele veien hjem😓.

Er så stusselig når jeg ønsker å endelig få kjøpe baby ting, har alltid gledet meg til det men jeg har ikke fått kjøpt en sokk en gang.. greier ikke å dra i butikken kan kjøre bort dit men kommer meg jo ikke in i butikken😪. I tillegg til konstante kynnere selv om jeg ligger.. legen mener selvsagt det er heeelt normalt.

 

Uff vet ikke hva jeg vill med denne tråden er bare så ensom, skulle egentlig spise pizza med bestevenninnen min men hun hadde i tillegg glemt meg når hun ble bedt ut på date....

 

Anonymous poster hash: 531ac...cce

Ikke samme sykdomsforløp, men tankene rundt høres akkurat ut som meg. Ingen glede over å handle inn pga formen, ingen lykkeboble slik jeg trodde jeg skulle være i. Snakket med legen og jeg har svangerskapsdepresjon. Anbafaler å være åpen om tankene med legen din. Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 16ee0...9d4

[Anonym bruker]

kunne latt være og bli gravid, hvis du ikke tåler det som følger med, er ikke en mennskerett og få barn

Anonymous poster hash: 6be88...6bf

[amandine]

Du vet du hva, HI? Du trenger ikke trøst. Du trenger å komme deg opp av det selvmedlidende navlebeskuende stakkars-meg-hullet ditt. Du har det helt sikkert pyton, men alvorlig talt. Fokusér på det positive!! Trekk fra gardinene så du ser sola ute! Rigg deg til med pc,med film eller shopping! Tenk over at dette ikke er en tilstand for evigheten og at akkurat her du er nå er du den eneste som kan snu det til noe ok.

Du må gjerne fortsette i samme spor, men det blir mye triveligere for deg og de rundt deg om du ikke graver deg ned i selvmedlidelse. (og nei, før du antar det, jeg har ikke hatt plankekjøring i svangerskap selv.)

[Anonym bruker]

Vel takk for alke hyggelige svarene. Ikke de to siste da... det hjalp når mannen kom hjem og tok med litt trøstemat til meg. Jeg er ikke like ille alle dagene men noen dager er verre en andre. Jeg graver meg ikke ned i selvmedlidenhet bare så det er sagt. Men jeg opplevde mye vondt i forbindelse med operasjonen jeg hadde og det har vert tungt siden. Det er ikke noe jeg rår over. Og til personen over her som mener jeg ikke skulle fått barn, vel jeg har ingenting å si om deg, bortsett fra hvordan ett menneske kan være så grusom!!

 

Men takk for støtten i hvertfall er bedre i humøret i dag. Ny dag nye muligheter, dies det.

 

Anonymous poster hash: 531ac...cce

[Anonym bruker]

Hang in there!

❤

 

Anonymous poster hash: e456b...1ae