Jeg hater faktisk mannen min

[Anonym bruker]

Har gått mer og mer opp for meg at jeg faktisk hater ham. Men hva skal jeg gjøre? Flytter jeg fra ham kommer han til å kreve 50/50 på ungene, og han kan virkelig ikke deg å være forelder. Han kan ikke snakke uten å enten snakke babyspråk eller kjefte, og ungene går på skolen! Når jeg er på jobb og han er hjemme lar han de spille HELE dagen mens han sitter og ser på TV. Lage mat til de? Nei, det gjør ikke han. Det må de ordne selv. Det resulterer i skrubbsultne og sure unger når jeg kommer hjem, for i deres spillverden glemmer de både tid og sted, og de merker ikke selv at de er sultne.

 

Han gidder ikke gjøre leksene med de skikkelig. 1.klassingen skal lese norskleksa for foreldre, de andre skal lese engelsk for foreldre, men han sitter og glor på mobilen mens de leser.

 

Ham vasker nesten aldri opp, rydder aldri etter seg, men kjefter på ungene som "aldri gjør noenting". Han er faktisk den som gjør minst.

 

Uansett hva han skal gjøre, om det er å vaske opp etter at jeg har mast, skru sammen et skap, hva som helst, så begynner han å kjefte og smelle, og det er alltid noe som blir ødelagt, og det er alle andre enn ham sin skyld. Da han klarte å knekke et skap som han SKULLE ha inn, samtidig som han skrapet opp hele veggen fordi skapet var alt for stort, var det min skyld som ikke hjalp ham, det var huseier sin skyld fordi han hadde så liten gang, det var skapprodusenten sin skyld fordi de lagde møkkaskap. Osv.

 

Han klager over for lite nærhet fra meg. Jeg skulle gi han en klem sist uke da han skulle dra av sted og han bare spør surt hvorfor jeg skulle det. Da satt han og var sur uka før fordi jeg aldri gjorde sånne ting. Etter det gidder ikke jeg å prøve det mer.

 

Om morgenen sier han ikke god morgen til meg en gang, bare grynter noe uforståelig. Han liker sikkert ikke mer lenger fordi jeg ikke vil ligge med ham, men jeg orker ikke å ta på ham en gang når han er så jævla sur!

 

Når vi er hjemme sitter han stort sett i sofaen og glor på TV eller mobilen sin. Når vi spiser glor han på mobilen sin, når vi er på ferier glor han på mobilen sin, på kjøpesenter, kafeer, fotballkamper til ungene, osvosvosv.

 

Regninger "glemmer" han å betale. Han har en sykt høy gjeld uten å eie noenting. Studielånet har for lengst gått så langt at det er lønnstrekk. Han har ikke utdanning, for den avbrøt han. Vi leier fortsatt pga tullet hans. Ny og alt for dyr bil er mye viktigere enn å betale det han hadde fra før, så med en gang van ble kvitt siste anmerkning for 5 år siden Fikk han to kredittkort, tok opp et dyrt forbrukslån og så et billån for å kjøpe seg bil som var altfor dyr.

 

Det som fikk meg til å skrive dette innlegget er at han mumlet noe han ikke trodde jeg hørte. Skrur sammen et skap, er jo helt utrolig at de får lov til å selge sånne skal, fordi de er jo helt umulige å akru sammen (for det er skapet sin skyld). Kjefter på guttungen som prøver å hjelpe, for han holder feil osv. Hører banning og steiking, han sier at dette er "helt forbanna umulig, dette gidder jeg ikke", så jeg spør hva som er galt. Han dytter meg av vegen, går ned trappa og mumler "jævla nysgjerrige kjerring". Da gikk det opp for meg at jeg virkelig hater hele fyren. Han har ødelagt hele helgen for meg, for jeg orker ikke trynet hans.

 

Jeg skulle gått for lenge siden, men jeg vil virkelig ikke at ungene skal bo med ham ei uke om gangen.

 

Jeg trenger ikke å høre på hvor lett det er å dra, hvor dum jeg er, at det er nok meg det er noe i veien med, jeg trenger virkelig bare litt støtte...

 

Anonymous poster hash: 00840...7a5

[Anonym bruker]

Full sympati herfra. Jeg har det på samme viset.

Null råd å komme med, bare massevis av forståelse.

 

Anonymous poster hash: 74d29...36d

[Magia]

Herregud for en fjott. Det må være vondt å leve med en som er sånn

[Anonym bruker]

Stor klem!

Høres ut som fvk er neste skritt. Kanskje det kan få ham til å se at han må anstrenge seg litt.

Om dere går fra hverandre er det ingen lov som sier at det MÅ være 50-50. Barna har rett til kontakt med begge foreldre men det er ikke en fast standart for hvordan dette skal skje. Er barna 12 år skal deres ønsker høres og vektes. Om han ikke lager mat til dem er det grunnlegge omsorgssvikt, og det har du faktisk rett til å si ifra om. Du er ikke nødt til å akseptere alle hans krav og ønsker ved en skilsmisse, selvom det sikkert er det enkleste. Vær saklig og rolig og si hvorfor du ikke mener det er best for ungene å bo hos ham annen hver uke. Før dagbok og noter konkret hver dag episoder og arbeidsfordeling/innsats. Da har du noe konkret å vise til om han hevder at du lyver eller forsøker å snakke det bort.

Om du ikke gjør noe kommer barna dine til å vokse opp og tro at slik dere har det er normalen for forhold mellom mann og kvinne. Så på en eller annen måte tror jeg du er nødt til å sette foten ned.

 

 

Anonymous poster hash: a804c...5b8

[Anonym bruker]

Stakkars deg, han er virkelig en mega-idiot! Håper du klarer å gå. Tror du han gidder å ha barna 50 % i praksis da?

 

Anonymous poster hash: d1984...250

[Anonym bruker]

Stakkar deg. Han gidder vel ikke å ha barna 50/50, så det kan du nok ganske sikkert ta helt med ro

 

Anonymous poster hash: 8f8d9...7f8

[Anonym bruker]

Takk for svar og støtte.

 

Han har allerede "truet" med at om jeg går kommer han til å kreve 50/50 eller full omsorg, for "hvorfor er det alltid sånn at mødrene skal ha ungene".

 

 

 

Anonymous poster hash: 00840...7a5

[Anonym bruker]

2 scenarioer her. 50/50 og han viser seg verdig til dette. Du er jo der og tar hånd om alt så han trenger ikke. Og ser at han må gjøre alt og det fungerer fint. (Skjedde med min svoger). Kjempeflink pappa og flink til å følge opp. Gjorde kkke en dritt da han var sammen med min søster og spilte hele tiden.

 

Nr2: han klarer ikke ansvaret og ender opp med at du har ungene hele tiden

 

Anonymous poster hash: c16ae...946

[Anonym bruker]

Du må gå fra han. Ungene og du selv lever i et giftig miljø.

 

Har du døtre lærer du den at kvinner må ta i mot ditt fra menn. Har du gutter lærer du dem å behandle kvinner dårlig..

 

Han vil neppe orke 50/50.

 

Anonymous poster hash: df3ae...40e

[Anonym bruker]

Takk for svar og støtte.

 

Han har allerede "truet" med at om jeg går kommer han til å kreve 50/50 eller full omsorg, for "hvorfor er det alltid sånn at mødrene skal ha ungene".

 

 

 

Anonymous poster hash: 00840...7a5

Det sa min også før skilsmissen. I praksis ble det ikke slik - og i tillegg droppet han ofte å ha barna når han egentlig skulle fordi "andre ting kom i veien". De er store i munnen og vet å stille krav - men han blir ikke plutselig en engasjert pappa over natten. Det der handler om at han vil ha deg ned med nakken. Ikke at han vil ha ansvaret for barna.

 

Anonymous poster hash: a804c...5b8

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke dine barn har det så veldig fint nå heller. Mange menn som truer med å gå til sak og kreve 50/50 fordeling, men det er ofte en tom trussel da de egentlig ikke vil ha ansvaret. Det slike menn vil oppnå er å ha makt over deg. Ikke la deg true, ikke vær redd.

 

Jeg hadde ikke kastet bort mitt liv og mine penger for et slik liv du skisserer.

Anonymous poster hash: d4bcd...3f8

[#Ariadne#]

Min x har også alltid sakt at det blir 50/50 vis vi skilles . Vel , nå er skillsmissen ett faktum , og ungene bor 100% hos meg ... husk , du lever bare en gang og fortjener å være lykkelig !

[Anonym bruker]

Føler med deg😳 har det akkurat slik som deg😝 noe dritt hele opplegget! Hvordan havnet man med slike menn..

 

Anonymous poster hash: 39405...b35

[*Miss Marple*]

Det høres ut som en helt uholdbar situasjon for dere alle mHan kommer ikke til å gidde å ha ungene halve tiden når han ikke gidder å ta seg av de nå, så ikke la det stoppe deg.

[Anonym bruker]

Hvor finner dere disse guttefjottene og hvorfor i all verden får dere (flere!) barn med dem?

 

Anonymous poster hash: 3c736...cfa

[Anonym bruker]

Du må på en eller annen måte få dokumentert hvordan han faktisk er. Om det er med skjult kamera eller noe annet vet jeg ikke, men sånn kan dere i hvert fall ikke ha det.

 

Anonymous poster hash: 09b5a...843

[hysterika]

Han kommer aldri i verden til å orke å ha dem 50%. du må nesten bare satse her, flytt ut, få deg et verdig liv.

[Mamma-til-3-jenter]

Han kommer aldri i verden til å orke å ha dem 50%. du må nesten bare satse her, flytt ut, få deg et verdig liv.

 

Enig!!!

[Anonym bruker]

Takk for svar og støtte.

 

Han har allerede "truet" med at om jeg går kommer han til å kreve 50/50 eller full omsorg, for "hvorfor er det alltid sånn at mødrene skal ha ungene".

 

 

 

Anonymous poster hash: 00840...7a5

Da svarer du: "Fordi sånne egoister som du er uegnet som omsorgspersoner."

 

Og så noterer du selvsagt alt (ALT) han gjør feil før dere skal på mekling. Gi ham hele smørbrødlista der, uten sjans til å forbedre seg på forhånd.

 

Ungene skal dessuten uttale seg de også.

 

Anonymous poster hash: 5675d...726

[Anonym bruker]

Det er ingen automatikk i at foreldre får 50 prosent hver. Jeg tror at du kommer til å ende med hovedomsorgen.

Jeg synes du skal begynne å forberede deg på å gå. Gjør som nevt over her, begynn å ta notater. Skrive ned situasjoner, eksempler. For eksempel på ugjorte lekser og sultne barn. Brutte avtaler. Mangel på samarbeid i hjemmet.

 

Ofte er endel menns eneste grunn til delt omsorg penger. Det kommer til å skinne igjennom ved en evt konflikt. Hvis det blir konflikt er det ekstremt viktig at du viser at du vil samarbeide, selv om du vil ha hovedomsorgen.

 

Anonymous poster hash: d9625...2bd