Gift alenemor....

[Anonym bruker]

Jeg er gift og vi har to barn. Men han er bortreist stort sett hele tiden pga at han har startet forretning på andre siden av landet. Denne forretning gir foreløpig ingen økonomisk gevinst , det er 3 år siden den startet. Vi er ikke avhengig av at det skal bli noen gevinst heller, vi klarer oss helt fint uten denne forretningen.

Men dette betyr jo i praksis at jeg er alene med den daglige omsorgen av barna våres. Når han er her (max 1 uke i mnd) er han stort sett på tlf.

Han har også en nærmest selvgående forretning her vi bor, den krever at han er der ca hver 3.mnd.

Snakket med han idag da han sa at hadde det ikke vært for denne forretningen så hadde han nok flyttet......

 

 

Hallo????? Hva med oss liksom????

 

Sendte han en saklig melding om at rent praktisk lar det seg helt fint gjøre da han bare trenger å komme hit hver 3.mnd...

 

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget, kanskje bare sortere litt for meg selv.

 

Han kommer fra en familie def far jobbet borte og mor var hjemme med barna, så jeg tror ikke han forstår vårt behov for å ha ham her. Jeg elsker han og vil egentlig leve sammen med ham, men det er nettopp det, SAMMEN. Orker ikke lenger å sloss for en mann som egentlig ikke vil være her... Men for ham vil mitt ønske om skilsmisse komme som lyn fra klar himmel..

 

Anonymous poster hash: c53da...507

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle det komme som lyn fra klar himmel? Om du ønsker forandring mer enn skilsmisse, så snakker du klart og tydelig med han. Han må jo skjønne alvoret. Hvis ikke, er han tilbakestående.

 

Eller så har han en annen familie der, og lever et dobbelliv..

 

Anonymous poster hash: 2bf50...157

[Anonym bruker]

Han bor hos min familie når han er der, så håper virkelig ikke han lever et dobbeltliv, for da er vi klar for Jerry Springer.

 

Lys fra klar himmel, for til tross for at jeg har sagt at jeg syns det er vanskelig, så tror han at det er helt greit at det er sånn..

 

Anonymous poster hash: c53da...507

[Anonym bruker]

Ser forresten den med å snakke om at jeg ønsker endring. Men jeg vil ikke at han skal være her for å tekke oss, men fordi han faktisk vil det selv.. Det er det jeg mener med å kjempe for en mann som egentlig ikke vil være her... Er veldig vanskelig..

 

Anonymous poster hash: c53da...507

[Anonym bruker]

Kan dere to få tid alene en dag eller helt?

 

Uansett, få tid alene med ham, om så bare en kveld. Fortell ham alle grunnene til at du ble sammen med ham, at du elsker ham og minn ham på fremtidsplanene dere hadde da dere valgte å starte familie. Så forteller du ham at realiteten i livet nå er at du er alenemor, men en mann som kommer innom når han selv finner det for godt. Når han da er hjemom så er han egentlig ikke tilstede, for da er han det meste av tiden på telefonen.

Fortell ham hvordan du føler det å være alenemor, for i realiteten er du jo virkelig alenemor, med en mann som bare gjør en knapp gjesteopptreden innimellom.

 

Så spør du ham hva han mente med den kommentaren han kom med ang. å flytte. Hvordan ser han for seg en slik ev. flytting? Selge den forretningen som faktisk gir dere inntekt fremfor en som ikke gir dere noe? Ville han flyttet med eller uten deg og barna? Trives han bedre på det stedet enn der du og barna bor? Når tenkte han å snakke med deg om disse tankene? Nå har han bare informert deg, det er ikke å snakke sammen.

 

Fortell ham at du ønsker deg en familie som er sammen i hverdagen, en mann som er tilstede i livet ditt, og spør ham om han ønsker å være den mannen. Svarer han ja - parterapi privat eller familievernkontoret.

Anonymous poster hash: 628e2...917

[Anonym bruker]

Har du vurdert å flytte dit han jobber, så trenger han kun reise vekk hver 3. mnd? Skjønner det er voldsomt å flytte mtp skole/bhg, men hvis du vil at dere skal være mer samnen, og han ikke skjønner problemet... Du sier jo at du har familie der også...

 

Anonymous poster hash: 93502...dcc

[Anonym bruker]

Snakker dere ikke sammen lengre?

Du må spørre han hva han mener med at han ville flyttet. Hva med ungene?

Anonymous poster hash: 4f847...7a6

[Anonym bruker]

Lyn fra klar himmel? I så fall har du ikke gitt tydelig beskjed om hvordan du vil ha det og hvor viktig det er for deg.

 

Høres ut som dere kommuniserer ekstremt dårlig. Jeg tror dere vil kunne få god hjelp av en tredjepart, en familieterapeut.

 

Anonymous poster hash: ed188...4c4

[Anonym bruker]

Et lite innspill på sidelinjen:

Du er ikke alenemor! Irriterer meg når gifte kvinner bruker det så fort mannen er ute av hus.

Du er gift, og mannen din er mye bortreist, du får ta en skikkelig prat med mannen om at dette ikke fungerer.

Du får gi han et ultimatum.

Du må sette krav.

Du må få deg en ryggrad, dere er fire i familien, og han kan ikke bare melde seg helt ut.

 

Anonymous poster hash: 8d31a...e86

[Giss]

Ser forresten den med å snakke om at jeg ønsker endring. Men jeg vil ikke at han skal være her for å tekke oss, men fordi han faktisk vil det selv.. Det er det jeg mener med å kjempe for en mann som egentlig ikke vil være her... Er veldig vanskelig..

 

Anonymous poster hash: c53da...507

Jeg tror du må vri litt på tankene her.

Om du forteller ham at du ønsker at dere faktisk lever sammen og at han tar del i det daglige familieliv, så gir du ham muligheten for å velge deg og ungene til. Han får et valg: Hva vil han prioritere i sitt liv? Om du ikke sier noe fortsetter han å ubevisst velge dere fra og det er jo ganske sannsynlig at det da blir brudd for alvor. Han ser åpenbart ikke dette av seg selv. Om du nå tar snakket med ham tvinger du ham ikke til å være med dere og droppe sine planer, men du tvinger ham til å ta et bevisst valg.

[Anonym bruker]

Ser forresten den med å snakke om at jeg ønsker endring. Men jeg vil ikke at han skal være her for å tekke oss, men fordi han faktisk vil det selv.. Det er det jeg mener med å kjempe for en mann som egentlig ikke vil være her... Er veldig vanskelig..

 

Anonymous poster hash: c53da...507

Det var en rar tankegang. Aldri stille noen krav eller forventninger.

 

Jeg vil at mannen skal vaske huset, vaske klær, lage mat og rydde fordi han selv ønsker det. Ikke fordi jeg forventer det.

 

Eller?

 

Du ser at dette er en skrudd tankegang?

 

Jeg tipper mønsteret hans er så inngrodd med morsmelka at han ikke tenker slik du gjør. Han tenker antagelig at han ikke er viktig i deres daglige liv, for det har han lært av faren sin. Kjærlighet for han har ingenting med tilstedeværelse å gjøre.

 

Du må lære deg å være tydelig på hva du vil og hva du trenger.

 

Anonymous poster hash: ed188...4c4

[Anonym bruker]

Et lite innspill på sidelinjen:

Du er ikke alenemor! Irriterer meg når gifte kvinner bruker det så fort mannen er ute av hus.

Du er gift, og mannen din er mye bortreist, du får ta en skikkelig prat med mannen om at dette ikke fungerer.

Du får gi han et ultimatum.

Du må sette krav.

Du må få deg en ryggrad, dere er fire i familien, og han kan ikke bare melde seg helt ut.

 

Anonymous poster hash: 8d31a...e86

I praksis så blir jo HI en alenemor når mannen er vekk siden han er vekk i lange perioder og lite hjemme.

 

Anonymous poster hash: c984b...5fb