Venninneproblem.. Tips anyone?

[Anonym bruker]

Har hatt ei venninne i 12 år. Skikkelig bestevenninner-opplegg. Vi står hverandre veldig nært, og hun er den venninnen jeg virkelig kan fortelle alt til.

 

Nå har ting endret seg drastisk egentlig siste uken. Jeg og to venninner til av henne laget en stor overraskelsesbursdag for henne forrige helg. Jeg hadde, som vanlig (mitt eget valg) stått for det meste av innkjøp og organisering, men følte meg sykt utenfor hele kvelden. Min venninne har fått seg ny kjæreste, og føler ting mellom oss har blitt endret etter dette, uten at jeg klarer å forstå hvorfor..

 

Så har hun en til venninne som jeg også kommer godt overens med. Vi tre pleier å feste sammen, og har det gøy ilag. Men jeg føler meg ekskludert. De drar på spa, planlegger sydenturer, stikker på fest og alt uten å spørre meg. Jeg er ikke sånn at jeg må være med på alt de to skal, men jeg føler meg likevel veldig ekskludert da planene deres som regel aldri inkluderer meg..

 

I kveld skulle vi ha vært på Fifty Shades darker, vi tre, men jeg sa at jeg hadde ikke så lyst fordi jeg føler meg utenfor.. Jeg har tatt dette opp for ca. et par måneder siden. Da ble venninnen min sur på meg, og vi snakket ikke på fjorten dager. Nå tok hun det mye bedre, og sa hun skulle ta det til seg.

 

Så får jeg nå direktesendt en video av henne, og en hel jentegjeng hvor hun tydelig ikke er seg selv, slik som jeg kjenner henne. Hun opptrer veldig tilgjort. Jeg vet at hun har slitt i mange år med selvbilde og selvfølelse fordi hun har så få venninner, og gjør nærmest alt for å få seg flere og nye vennskap. Men jeg føler at dette går på bekostning av meg og vårt vennskap.. Vi pleier vanligvis å ringes opptil flere ganger daglig, og nå hører jeg så vidt fra henne.

 

Er bare så sykt såra egentlig.. Jeg er en venninne som gjør alt for de venninnene jeg har, og har gjort så ufattelig mye for denne venninnen! Føler meg bare så sinnsykt liten og jævlig..

 

Har noen tips til hvordan jeg kan håndtere situasjonen på en voksen måte? Jeg sa i fra i går at jeg føler meg ekskludert, så det er helt uaktuelt å skulle si det en gang til.. Jeg har lyst å bare trekke meg vekk fra hele henne og hele situasjonen, men problemet er at jeg er ensom selv..

 

Anonymous poster hash: d9b4b...2dd

[Anonym bruker]

Ingen..?

 

Anonymous poster hash: d9b4b...2dd

[Anonym bruker]

Du får sikkert mye klokere svar enn det jeg kan gi deg, men vil bare si at;

mange usikre mennesker trekker mot der de tror gresset er grønnere. De ønsker å få bekreftelse fra noe nytt, spennende, kanskje fra noen de syns er mer populære og utadvendt enn de gamle vennene (eller den gamle kjedelige kjæresten). Slike mennesker finnes i hopetall. Jeg har hatt slike venninner. Og jeg har oppført meg sånn selv mot samboeren min. Og i begge tilfellene satt jeg med dårlig selvfølelse og skakkjørte nerver. Man må hele tiden tenke; er det verdt det? Orker jeg å stå i dette lenger? Ta imot/gi dritt?

Livet skal handle om kjærlighet. Finner du det ikke i de relasjonene du har, bør du være glad for at de forsvinner. Du sier selv at du har prøvd. Prøv én gang til, da. Vær dønn ærlig. Og så lar du henne gjøre jobben. Er hun venninne nok, griper hun sjansen før det er for sent.

 

Anonymous poster hash: 068c7...557

[Fru Ugle]

Det høres ut som at du er en bedre venninne enn henne, og hun klarer ikke være like trofast som det du klarer. Jeg hadde også en slik venninne for mange år siden. Jeg var alltid der for henne, mens hun forandret seg totalt da hun fikk type, og når vi fikk en til felles venninne... jeg ble veldig såret, og skjønte at vi var svært ulike på flere av de viktigste punktene i et vennskap, nemlig det å være lojal, trofast og redelig, og det å være seg selv på tross av et nytt venninne-medlem. Vi skled naturligvis vekk fra hverandre. Jeg var også ensom i den perioden av mitt liv og holdt fast i vennskapet vårt så lenge jeg klarte. Vi var bestevenner i mange år, men til slutt aksepterte jeg at ikke alle vennskap er ment for å holde livet ut. Når en dør lukkes, åpner det seg en ny. Ikke fortvil over henne, det finnes mange andre bedre venninner! 😊 Men klart det er vondt. Prøv å snakke med henne helt åpent, uten å anklage henne.

 

Kan jeg spørre hvor gamle dere er? ❤

[Anonym bruker]

I innlegget ditt kan jeg lese at du har det veldig vondt.

 

Men svaret mitt vil nok også gjøre vondt. Det beklager jeg, men jeg skal prøve å være oppriktig: du behandler dette venninneforholdet nesten som om det var et samliv og dere var "kjærester". Ikke at det er noe erotisk i relasjonen, men at du har den som din viktigste relasjon i livet. Du har ikke åpning for at du eller hun skal få kjæreste - men så har hun fått det. Du har heller ikke åpning for at hun skal ha noen andre som "bestevenninne" og du selv skal degraderes til "nest beste venninne" eller bare venninne.

 

Du må ta venninnen din og relasjonen deres ned fra pidestallen. Hun er ikke din livspartner, og hun skal ikke lure på hvordan du føler omkring hennes øvrige vennskap. Det er ikke din sak.

 

Det er vondt å bli avvist. Men ingen kan forlange å være nr.1 i en annens liv. Hun er nr. 1 i ditt, men det er ikke gjensidig, og det må du finne en måte å leve med.

 

Anonymous poster hash: 95fb8...2d5

[Anonym bruker]

I innlegget ditt kan jeg lese at du har det veldig vondt.

 

Men svaret mitt vil nok også gjøre vondt. Det beklager jeg, men jeg skal prøve å være oppriktig: du behandler dette venninneforholdet nesten som om det var et samliv og dere var "kjærester". Ikke at det er noe erotisk i relasjonen, men at du har den som din viktigste relasjon i livet. Du har ikke åpning for at du eller hun skal få kjæreste - men så har hun fått det. Du har heller ikke åpning for at hun skal ha noen andre som "bestevenninne" og du selv skal degraderes til "nest beste venninne" eller bare venninne.

 

Du må ta venninnen din og relasjonen deres ned fra pidestallen. Hun er ikke din livspartner, og hun skal ikke lure på hvordan du føler omkring hennes øvrige vennskap. Det er ikke din sak.

 

Det er vondt å bli avvist. Men ingen kan forlange å være nr.1 i en annens liv. Hun er nr. 1 i ditt, men det er ikke gjensidig, og det må du finne en måte å leve med.

 

Anonymous poster hash: 95fb8...2d5

Du misforstår innlegget mitt litt, og skjønner hvorfor. Orket ikke å gå gjennom å rette den, skrev bare det jeg følte der og da.

 

Vi har begge hatt kjærester siste 10 årene. Så det er ikke slik at jeg ikke kan akseptere at hun ikke kan være med meg til alle døgnets tider. Jeg er alene med to barn, hun med ingen, så vi ses ikke mer enn 1-2 ganger i uken. Men vi pleier likevel å snakke mye sammen på telefon, og vi er veldig nære venninner likevel.

 

 

Anonymous poster hash: d9b4b...2dd

[Anonym bruker]

Det høres ut som at du er en bedre venninne enn henne, og hun klarer ikke være like trofast som det du klarer. Jeg hadde også en slik venninne for mange år siden. Jeg var alltid der for henne, mens hun forandret seg totalt da hun fikk type, og når vi fikk en til felles venninne... jeg ble veldig såret, og skjønte at vi var svært ulike på flere av de viktigste punktene i et vennskap, nemlig det å være lojal, trofast og redelig, og det å være seg selv på tross av et nytt venninne-medlem. Vi skled naturligvis vekk fra hverandre. Jeg var også ensom i den perioden av mitt liv og holdt fast i vennskapet vårt så lenge jeg klarte. Vi var bestevenner i mange år, men til slutt aksepterte jeg at ikke alle vennskap er ment for å holde livet ut. Når en dør lukkes, åpner det seg en ny. Ikke fortvil over henne, det finnes mange andre bedre venninner! 😊 Men klart det er vondt. Prøv å snakke med henne helt åpent, uten å anklage henne.

 

Kan jeg spørre hvor gamle dere er? ❤

Takk for svar! Vi er helt i slutten av 20-årene. Men skulle tro vi fortsatt var på ungdomsskolen mtp dette opplegget....

 

 

Anonymous poster hash: d9b4b...2dd

[Anonym bruker]

Du misforstår innlegget mitt litt, og skjønner hvorfor. Orket ikke å gå gjennom å rette den, skrev bare det jeg følte der og da.

 

Vi har begge hatt kjærester siste 10 årene. Så det er ikke slik at jeg ikke kan akseptere at hun ikke kan være med meg til alle døgnets tider. Jeg er alene med to barn, hun med ingen, så vi ses ikke mer enn 1-2 ganger i uken. Men vi pleier likevel å snakke mye sammen på telefon, og vi er veldig nære venninner likevel.

 

 

Anonymous poster hash: d9b4b...2dd

Syns du den infoen endret veldig mye på premissene for svaret mitt...? Det syns ikke jeg.

 

Å snakke med hverandre på telefon flere ganger om dagen, er for meg forbeholdt KUN min partner, og knapt nok det. Å si til noen at jeg vil droppe kinoturen fordi "jeg føler meg utenfor" er også noe som antyder at din relasjon til henne er eksklusiv og bittelitt klammere enn hennes relasjon til deg. Hun er nyforelsket og vil dyrke det, du har en kjæreste fra lang tid tilbake og vil heller være close med venninnen.

 

Og så videre. Alle disse småtingene sier noe om deg. Dette er inntrykket du gir. Dette er hva jeg leser utav infoen du velger å gi. Her er speilbildet. Men det er opptil deg hvordan du vil ta det og hvordan du vil bruke det.

 

Anonymous poster hash: 95fb8...2d5

[Anonym bruker]

Når det er en venninne det er snakk om og som du kjenner her, så handler det vel ikke om ekskludering, men om å bli avvist av den ene (som også er bindeleddet til de andre). Ellers vanskelig å si, men kanskje hun føler at hun endres, mens du vil at alt skal forbli som før? Kanskje vennene hennes ikke liker deg og hun påvirkes sv dem? Og gleder du deg på hennes vegne, eller er du bare opptatt av hvordan det påvirker deg?

 

Anonymous poster hash: 3ec4e...e2a

[Anonym bruker]

Syns du den infoen endret veldig mye på premissene for svaret mitt...? Det syns ikke jeg.

 

Å snakke med hverandre på telefon flere ganger om dagen, er for meg forbeholdt KUN min partner, og knapt nok det. Å si til noen at jeg vil droppe kinoturen fordi "jeg føler meg utenfor" er også noe som antyder at din relasjon til henne er eksklusiv og bittelitt klammere enn hennes relasjon til deg. Hun er nyforelsket og vil dyrke det, du har en kjæreste fra lang tid tilbake og vil heller være close med venninnen.

 

Og så videre. Alle disse småtingene sier noe om deg. Dette er inntrykket du gir. Dette er hva jeg leser utav infoen du velger å gi. Her er speilbildet. Men det er opptil deg hvordan du vil ta det og hvordan du vil bruke det.

 

Anonymous poster hash: 95fb8...2d5

Enig i dette.

 

Anonymous poster hash: 3ec4e...e2a

[Anonym bruker]

Syns du den infoen endret veldig mye på premissene for svaret mitt...? Det syns ikke jeg.

 

Å snakke med hverandre på telefon flere ganger om dagen, er for meg forbeholdt KUN min partner, og knapt nok det. Å si til noen at jeg vil droppe kinoturen fordi "jeg føler meg utenfor" er også noe som antyder at din relasjon til henne er eksklusiv og bittelitt klammere enn hennes relasjon til deg. Hun er nyforelsket og vil dyrke det, du har en kjæreste fra lang tid tilbake og vil heller være close med venninnen.

 

Og så videre. Alle disse småtingene sier noe om deg. Dette er inntrykket du gir. Dette er hva jeg leser utav infoen du velger å gi. Her er speilbildet. Men det er opptil deg hvordan du vil ta det og hvordan du vil bruke det.

 

Anonymous poster hash: 95fb8...2d5

Det er ikke kjæresten hun bruker mye tid på. Herlighet. Jeg har vel vært forelsket jeg også! Vet jo at de første månedene er man oppslukt av kjæresten. Ingen problem! "Problemet" oppstår når venninnen min og hun andre venninner reiser på jentefester og andre festligheter uten å inkludere meg, når jeg nettopp har fortalt at jeg føler meg så ekskludert..

 

At venninnen min har fått seg kjæreste har egentlig ingenting med saken å gjøre, fordi det er ikke han eller deres forhold det handler om. Som sagt: Vi har hatt kjærester i 10 av de 12 årene vi har vært venninner. Det har aldri kommet i veien for vårt vennskap.

 

Men nå føler jeg at hun er så desperat etter å få flere venninner at hun driter litt i meg. For jeg har ingen nye venninner å introdusere henne for.. Jeg er for det meste alene og med mine to små barn, og sånn har det vært siste året - OGSÅ for henne, for hun har levd i et forhold med en voldelig psykopat og kun hatt meg som venninne. Men nå har ting endret seg, og jeg synes det er kjipt. Føler jeg kun var hennes nærmeste når hun ikke hadde noen andre. Men nå er ikke jeg så viktig fordi nå har hun funnet nye venninner, en større omgangskrets.

 

 

Anonymous poster hash: d9b4b...2dd

[Anonym bruker]

Når det er en venninne det er snakk om og som du kjenner her, så handler det vel ikke om ekskludering, men om å bli avvist av den ene (som også er bindeleddet til de andre). Ellers vanskelig å si, men kanskje hun føler at hun endres, mens du vil at alt skal forbli som før? Kanskje vennene hennes ikke liker deg og hun påvirkes sv dem? Og gleder du deg på hennes vegne, eller er du bare opptatt av hvordan det påvirker deg?

 

Anonymous poster hash: 3ec4e...e2a

Jeg bare skjønner ikke hvorfor det må være enten eller. Hvorfor må det være nye bekjentskaper eller meg? Kan man ikke bevare gamle vennskap selv om det oppstår nye? Så klart er jeg glad på hennes vegne. Ønsker henne alt godt. Men synes det er trist at det skal gå på bekostning av vårt vennskap..

 

Anonymous poster hash: d9b4b...2dd

[Anonym bruker]

Det er ikke kjæresten hun bruker mye tid på. Herlighet. Jeg har vel vært forelsket jeg også! Vet jo at de første månedene er man oppslukt av kjæresten. Ingen problem! "Problemet" oppstår når venninnen min og hun andre venninner reiser på jentefester og andre festligheter uten å inkludere meg, når jeg nettopp har fortalt at jeg føler meg så ekskludert..

 

At venninnen min har fått seg kjæreste har egentlig ingenting med saken å gjøre, fordi det er ikke han eller deres forhold det handler om. Som sagt: Vi har hatt kjærester i 10 av de 12 årene vi har vært venninner. Det har aldri kommet i veien for vårt vennskap.

 

Men nå føler jeg at hun er så desperat etter å få flere venninner at hun driter litt i meg. For jeg har ingen nye venninner å introdusere henne for.. Jeg er for det meste alene og med mine to små barn, og sånn har det vært siste året - OGSÅ for henne, for hun har levd i et forhold med en voldelig psykopat og kun hatt meg som venninne. Men nå har ting endret seg, og jeg synes det er kjipt. Føler jeg kun var hennes nærmeste når hun ikke hadde noen andre. Men nå er ikke jeg så viktig fordi nå har hun funnet nye venninner, en større omgangskrets.

 

 

Anonymous poster hash: d9b4b...2dd

Jeg fforstår veldig godt hvordan du har det. Men samtidig så tenker jeg at venninnen din har lov til å finne på ting med andre uten at du må være med

 

Anonymous poster hash: 005b9...c12

[Anonym bruker]

Jeg bare skjønner ikke hvorfor det må være enten eller. Hvorfor må det være nye bekjentskaper eller meg? Kan man ikke bevare gamle vennskap selv om det oppstår nye? Så klart er jeg glad på hennes vegne. Ønsker henne alt godt. Men synes det er trist at det skal gå på bekostning av vårt vennskap..

 

Anonymous poster hash: d9b4b...2dd

Mulig hun føler at hun har oppdaget nye sider ved seg selv i forholdet som ikke du og hun har felles, og derfor søker mot nye venner. Forstår at det er vondt, men jeg tror du er på vei til å dumpes som venninne og at du bare fremstår som sytete og blir mindre likeverdig og mindre aktuell å kontakte når du snakker om at du føler deg ekskludert.

 

Anonymous poster hash: 3ec4e...e2a

[Anonym bruker]

 

Jeg fforstår veldig godt hvordan du har det. Men samtidig så tenker jeg at venninnen din har lov til å finne på ting med andre uten at du må være med

 

Anonymous poster hash: 005b9...c12

Og det er jeg helt enig i. Spør ALDRI om å få være med henne og den nye typen. Og spør aldri om å få være med på gåturer, lunsjavtaler, shopping osv som de to har planlagt. Jeg er jo ikke helt gal!

 

Men synes det er kjipt å våkne opp på en lørdag til at de har hatt jentefest på en fredag, der jeg ikke var invitert..

 

Anonymous poster hash: d9b4b...2dd

[Anonym bruker]

Mulig hun føler at hun har oppdaget nye sider ved seg selv i forholdet som ikke du og hun har felles, og derfor søker mot nye venner. Forstår at det er vondt, men jeg tror du er på vei til å dumpes som venninne og at du bare fremstår som sytete og blir mindre likeverdig og mindre aktuell å kontakte når du snakker om at du føler deg ekskludert.

 

Anonymous poster hash: 3ec4e...e2a

Og det er veldig tydelig at du vil hun skal være slik hun var før, for du anklager henne også lengre opp for å være tilgjort og en annen. Nye venner som aksepterer de nye sidene ved henne selv, er kanskje det hun føler hun behøver nå. Og uansett fortid; vennskap er rent frivillige og lystbaserte, ingen moralsk plikt.

 

Anonymous poster hash: 3ec4e...e2a

[Anonym bruker]

Og det er jeg helt enig i. Spør ALDRI om å få være med henne og den nye typen. Og spør aldri om å få være med på gåturer, lunsjavtaler, shopping osv som de to har planlagt. Jeg er jo ikke helt gal!

 

Men synes det er kjipt å våkne opp på en lørdag til at de har hatt jentefest på en fredag, der jeg ikke var invitert..

 

Anonymous poster hash: d9b4b...2dd

De to= hun og den andre venninnen. Mente ikke typen der.

 

 

Anonymous poster hash: d9b4b...2dd

[Anonym bruker]

Og det er veldig tydelig at du vil hun skal være slik hun var før, for du anklager henne også lengre opp for å være tilgjort og en annen. Nye venner som aksepterer de nye sidene ved henne selv, er kanskje det hun føler hun behøver nå. Og uansett fortid; vennskap er rent frivillige og lystbaserte, ingen moralsk plikt.

 

Anonymous poster hash: 3ec4e...e2a

Jeg kjenner henne bedre enn hun kjenner seg selv til tider (hennes ord). Jeg merker når hun ikke er avslappet og seg selv. Hun har veldig lyst til å få flere venninner og bli likt, og da stresser hun veldig. Dette har vi hatt mange samtaler om i løpet av årene.. Hun blir veldig "mye". Ler høyt av de andre jentene, snakker MASSE og forsøker å vise de beste sidene. Ingenting galt med det, men jeg vet at det er mye dette det handler om - at hun føler hun trenger flere venninner. Og det synes jeg er flott at hun får. Skjønner bare fortsatt hvorfor jeg ikke kan bli inkludert av og til, og hvorfor ikke vi kan være venninner selv om hun får seg nye. Men jeg er vel ikke "kul" og gøyal nok lengre. Er tross alt alenemor til to små og student, dvs sliten i ukedagene og kan sjeldent ut. Men sånn er det.. Takk for svar alle sammen! Får nok bare innse at hun har funnet seg nye, mer spennende venninner enn meg 😊

 

 

Anonymous poster hash: d9b4b...2dd

[Anonym bruker]

Kan det være at hun ikke har invitert deg med på fester fordi du er alene med to barn og vet at det ikke alltid er lett å få barnevakt? Dersom hun vet at du har barna denne helgen og festen blir tatt litt på sparket, kan dette være en av årsakene til at du ikke blir invitert. Ta opp dette på en saklig måte uten å virke fornærmet. Det er lett å komme i forsvarsmodus dersom en føler seg angrepet, selv av sin beste venninne. 

 

Skjønner det er kjipt, men det slik er livet. Venner kommer å går dessverre. Jeg har selv mistet helt kontakten med min beste venninne gjennom 10 år, men slik som våre liv er nå er jeg egentlig glad for at jeg ikke har henne i livet mitt. Hun forandret seg mye da hun flyttet for å studere, samt fikk seg ny kjæreste. Vennegjengen til kjæresten ble alt for henne og hun hadde aldri tid til meg. Når det derimot ble slutt mellom dem, kom hun krypende tilbake som om ingenting hadde skjedd. Så fikk hun ny type igjen og oppførte seg på samme måten. Noen ganger er det bedre å bare la ting gå sin gang å kutte kontakten etterhvert som tiden går. Ikke alle er verdt å vente på selv hvor vondt det gjør. 

Anonymous poster hash: 7dc3a...c1f

[Anonym bruker]

Vi hører hva du sier. Men du hører ikke på svarene du får.

 

Anonymous poster hash: 95fb8...2d5

[Magia]

Hvis hun har vært i et forhold med en psykopat og bare har hatt deg som venninne, skjønner jeg behovet hennes for å henge med folk som ikke kjenner til dette så godt. Det er lett og ledig og gøy, mens det du tilbyr er kanskje noe tungt. Du analyserer oppførselen hennes på en måte hun kanskje ikke trenger akkurat nå, og hvis dere er så nære venninner, så vet hun det. Kanskje hun har behov for å le høyt og være litt "mye", og ikke fokusere på tunge, vanskelige ting. og i hvert fall ikke bekymre seg over at hun ikke er "seg selv" i dine øyne (som om man bare er én ting).