Lei meg..

[Anonym bruker]

Mannen har bestilt time til lege for henvisning til sterilisering. Han har gitt meg mange flotte barn, så jeg har vært heldig. Er nå gravid, og hadde så indelig sett for meg at dette barnet skulle få et søsken tett i alder.. Kan jo forstå at mannen synes vi har fått nok barn, men jeg er allikevel veldig lei meg. Føler meg ikke ferdig med å få barn, føler jeg mangler ett barn til utover det jeg har i magen.

 

Synes dere det er greit at den ene i forholdet tar et slikt valg alene? Han tar jo også et valg for meg.. Eller synes dere dette er noe vi burde vært enige om? Og om vi ikke blir enige, hvem sitt hensyn skal veie tyngst?

 

Mvh Gravida

 

Anonymous poster hash: 273c1...710

[Anonym bruker]

Så lenge man har barn i flertall så tenker jeg at man bør innse at man ikke kan befolke verden alene.

 

Anonymous poster hash: c8e87...c80

[Anonym bruker]

Hadde blitt lei meg om ikke dette var oppe til diskusjon og samtaleemne ja. Hadde nesten synes at det var et tillitsbrudd om han bare en dag sa " på onsdag skal jeg sterilisere meg".

 

Ikke det at jeg kunne nekte han det, men i et eksteskap så snakker man sammen.

 

Anonymous poster hash: b2389...a41

[Anonym bruker]

Den som ikke vil ha flere som velger det for seg og så må den andre velge om den kan leve med det valger og med personen som har valgt bort flere barn.

 

Han kunne heller ikke valgt at du skulle gi han flere barn om du ikke ville ha flere.

Anonymous poster hash: 94871...aee

[vimsa3]

For meg høres det ut som om du har minst tre barn. Hvor mange skall du ha da???

[soleia]

Høyres ut som de har fleire allereie?  Ikkje at eg siterer dr Phil så ofte, men han sa ein gang at det å få barn krev to "ja", men berre eit "nei".  Det må sjølvsagt vere eit samtaleemne mellom paret kor mange barn ein skal ha, men mannen din står jo fritt til å velje for seg sjølv at han ikkje ynskjer fleire.   Det tenkjer eg hadde vorte konklusjonen om det var du som ikkje ville ha fleire og.

[Anonym bruker]

Den som ikke ønsker flere barn har "stemmen" som veier tyngst.

 

Jeg tenker at når man har to eller flere barn bør man absolutt jobbe med å akseptere at den andre parten ikke ønsker flere barn.

 

Hvor mange barn snakket dere om å få når dere fikk inn i forholdet? Og hvor mange barn har dere nå?

 

Anonymous poster hash: ec536...09b

[Anonym bruker]

Hei igjen!

Jeg er selv enebarn, og vet at det ikke trenger være noen selvfølgelighet å få barn, eller de barna man ønsker seg. Mine foreldre fikk kun meg, men ønsket seg mange. Jeg har nok derfor aldri turt håpe på å være så heldig å få barn, eller barn i flertall. Vi har nok derfor heller aldri planlagt hvor mange barn vi skal ha. Jeg føler meg svært heldig som snart sitter her med 7 flotte barn. Jeg kan allikevel ikke noe for at jeg skulle kunne ønsket meg ett barn til, mye pga jeg ser hvor stor glede barna har av å ha søsken tett i alder. Våre to yngste er nå 5 og 6, de har alltid en lekekamerat, viser utrolig stor glede i å ha hverandre, og er avhengige av hverandre.

Skjønner at mange vil riste på hodet, ikke skjønne hva jeg tenker på osv, men jeg kan engang ikke for at jeg skulle ønske minsten et søsken tett i alder å vokse opp med.

 

Gravida

 

Anonymous poster hash: 273c1...710

[Anonym bruker]

Oj..syv barn ja. Så herlig 😊😊

Jeg tenker at dette er en diskusjon man selvfølgelig tar sammen, og at begge hører på hverandres ønsker og synspunkter. Likevel er det jo mannens fulle rett til å si at nok er nok, og ønske å sterilisere seg. På samme måte som det ville være helt og holdent ditt valg om du ønsket det samme.

Men det er klart du får være lei deg. Vi kan ikke styre følelsene våre! Vær åpen med mannen om at dette er veldig leit for deg, men respekterer samtidig hans ønsker.

 

Det enste valget du står igjen med er å forlate han og håpe du møter en annen som ønsker å få barn.

 

Vi har to barn. Jeg føler meg ikke ferdig i det hele tatt. Mannen er usikker, og deg hadde nok knust meg om han sier nei til flere i fremtiden. Likevel veier barna vi har nå tyngst, og å skape en god familie og oppvekst for dem.

 

Lykke til! 💜

 

Anonymous poster hash: 12a32...fc7

[Anonym bruker]

Sju??? Du tuller??

 

Da må du innse at det er du som har unormale krav og at mannen din allerede har strukket seg langt.

 

Anonymous poster hash: ac137...221

[Anonym bruker]

Sju??? Du tuller??

 

Da må du innse at det er du som har unormale krav og at mannen din allerede har strukket seg langt.

 

Anonymous poster hash: ac137...221

At mannen hennes har strukket seg langt? Hva vet du om det? Sannsynligvis har han vel hatt like lyst på alle barna som det hun har!!

 

Anonymous poster hash: 12a32...fc7

[Anonym bruker]

Jeg måtte stoppe etter 4. Jeg er også enebarn. Det var hardt å svelge en stund,men nå gleder jeg meg veldig over de barna jeg har,og ikke de barna jeg aldri fikk! Du er gravid nå og da er man mye mer sårbar enn ellers. Jeg falt nok mange tårer i barseltiden over mitt siste barn. Nå som han er 3 år så er det faktisk en lettelse å tenke på at småbarnstiden er over. Jeg blir alikevel mormor og farmor til mange! (Forhåpentligvis!) Det er alltid lurt å snakke med jordmor om sine tanker,hun kan evnt henvise til psykolog. Du må ikke ende med svangerskap eller fødselsdepresjon.

 

Anonymous poster hash: 2e846...16f

[februarprins2013]

synes 7 er bra, godt mannen vil gi seg

[vimsa3]

7??? Vet du stopp mens leken er god! Hva om barn nr8 hadde blitt multihandikappet hadde du virkelig hatt nokk overskudd til å ta deg av han ordentlig?? Det er greit så lenge alt er flott men den dagen utfordringene kommer at man merker hvor mye en faktisk har tatt på seg. Mannen er utrolig flink som faktisk tar ansvar, en kan ikke formere seg i det vide og det brede uten å faktisk ta vare på de en har!!