INSPIRERT: Forventer dere hjelp?

[Anonym bruker]

Hjelp til pass/henting/bringing/overnatting av ungene av besteforeldre?

Anonymous poster hash: 0b3db...131

[Anonym bruker]

Nei. Får ingen hjelp heller. Det er greit og ikke noe problem. Tre barn.

 

Anonymous poster hash: c82a6...49c

[Mamma_til_2]

Nei overhode ikke, men så bor vi veldig langt unna.

Forventer ikke barnepass ol i ferier heller, spør om de kan om vi har behov men blir ikke sur om de sier nei.

[Anonym bruker]

Nei.

 

Anonymous poster hash: f1aa1...705

[*Miss Marple*]

Da de eldste var små forventet vi no en god del hjelp siden besteforeldrene var svært ivrige og ofte tilbydde seg selv. Men nå er de gamle og har ikke kapasitet til å ta seg av småbarn, så nå forventer og får vi lite hjelp.

[Anonym bruker]

Nei forventer ikke hjelp. Vi har satt de til verden og det er vår oppgave å passe de. Men min mor har tilbydd seg å hente i bhg de dagene vi begge slutter etter bhg stengetid.

 

Anonymous poster hash: ab85b...9fc

[Anonym bruker]

Nei, men det må gå begge veier, så vil du ikke hjelpe meg får du heller ikke noe tilbake.

 

Anonymous poster hash: 8ab3c...341

[Anonym bruker]

Siden svigers selv sa ifra at de ville hjelpe og hvilken hjelp de ville gi da vi fikk den første forventer jeg jeg hjelp fra dem til enkelte ting. Andre ting vet jeg de ikke er interessert i å hjelpe med så i de situasjoner forventer jeg ikke hjelp.

Mine foreldre bor langt unna. Men de besøker oss i blant og vi reiser dit i feriene. Da hjelper de med omtrent alt. For slik synes de det skal være.

Selv forventer jeg også å stille opp og hjelpe det jeg kan den dagen mine egne barn har barn.

For meg er det en naturlig del av livet.

 

Anonymous poster hash: 619f2...421

[Anonym bruker]

Selvfølgelig ikke. Vi har heller ikke besteforeldre som renner ned dørene. Selv om de er helt toppers! Bare bestemødrene her er sånn helhjertet involvert. Men det er sjelden de selv foreslår at ungene skal overnatte. Vi spør aldri om vi ikke må. Itillegg har de ei super tante som også kan ha begge på overnatting samtidig! 😂 Så kan ikke klage.

 

Anonymous poster hash: 06e5f...e84

[Anonym bruker]

Nei bor 2 timer unna hverandre så har alltid måttet klare oss selv når det kommer til hebting/levering og andre hverdagsting. Men de har barna på overnatting en helg her og der samt høstferie,vinterferie og sommerferie. Dette er noe de ønsker selv og ikke noe jeg forventer. Men det har bidratt til at de har et veldig nært og godt forhold til barnebarna til tross for at vi bor et stykke unna.

 

Anonymous poster hash: 89772...6dc

[Anonym bruker]

Forventer ingenting! Men de stiller alltid opp - alle fire! Om det er henting, levering, overnatting eller ta dem med seg ei helg. Vi er utrolig heldige, det har vel skjedd én gang at vi ikke har fått barnevakt til å gå på noe vi virkelig hadde lyst på begge to. Så, virkelig - vi er utrolig heldige 🙂 (altså, det er flere ganger det ikke har passet - men da med ting som ikke har vært 'viktige' for oss begge). Vi har de to eneste barnebarna i begge familier, og det tror jeg jo også er en faktor. I tillegg har svigerforeldre alltid fått hjelp av sine, så de gjør det samme nå. Mamma har alltid savnet å ha sin mor i nærheten, så hun 'tar igjen' nå.

 

I tillegg jobber alle fire skift, så det er 'alltid' noen tilgjengelige 🙈 jeg aner ikke hva vi skulle gjort uten dem 🙂

 

Anonymous poster hash: f3a26...e75

[Anonym bruker]

Nei, ikke forventer, men håper. Det er ikke ofte jeg spør, maks 3 gager i året. Er 100% alene og de har sagt at det bare er å spørre, så det gjør jeg når det trengs, f.eks ved foreldremøte i barnehagen. Har ikke fått nei noen gang.

Anonymous poster hash: 8db3d...a91

[februarprins2013]

Nei,men blir glad hvis de tilbyr seg,noe de gjør ofte

[Pobie]

Vi har kun én 7 mnd gammel baby, men har aldri forventet noe av noen. Ett par besteforeldre bor altfor langt unna til at de kan hjelpe til vanlig, og de andre besteforeldrene er gamle og skrøpelige og kan ikke hjelpe med noe særlig uansett. Ingen av oss har annen familie i nærheten.

 

Da foreldrene min besøkte oss kort tid etter fødselen forventet jeg ingenting, men de hjalp til med husarbeid og matlaging. Mannens foreldre bor mye nærmere og vi ser dem en gang i uka, men de hjelper veldig sjelden til med noe. Men de er gamle og skrøpelige og vi forventer ikke noe av dem. 

[Tired mama]

Aldri forventet hjelp. Har tre barn og jeg og mannen har klart det veldig fint alene.

 

Alle besteforeldrene bor langt unna.

 

Men har faktisk kunne kjent litt på det innimellom i perioder hvor jeg har vært veldig sliten og sett i bhg til barna alle de andre besteforeldrene som henter og leverer. Har flere ganger ønsket at det var oss.

 

Men hender innimellom at foreldrene mine kommer til oss og kan sitte barnevakt en helg om mannen og jeg skal reise bort. Og veldig koselig når foreldrene mine en sjelden gang kan ha et par av barna hos seg i skoleferien etc.

 

Så; har aldri forventet hjelp, men setter utrolig stor pris på de gangene vi har fått hjelp.

[TPK]

Ikke i den grad at de skal stille opp som gratis barnevakt i hytt og pine, men jeg forventer at de viser interesse og har lyst å tilbringe tid med barnebarna.

 

Det gjør de heldigvis, vi treffer besteforeldre en gang i uka ca. Har alle i nærheten heldigvis. De har barna på overnatting kanskje en gang i mnd eller annenhver (de to eldste hvertfall, babyen har ikke vært der så mye enda).

 

I hverdagen ser vi de lite, de har travle jobber og fulle timeplaner, så vi forventer ingen hjelp til henting med mindre det er helt krise. Har kun skjedd når jeg skulle føde.

[Anonym bruker]

Nei, men det må gå begge veier, så vil du ikke hjelpe meg får du heller ikke noe tilbake.

 

Anonymous poster hash: 8ab3c...341

Så i dine øyne må dine foreldre både stille opp for deg gjennom hele barndommen og stille opp for deg når du får egne barn, og kun hvis begge disse kravene er tilfredstilt så kan du hjelpe i retur. Hjelpe meg jeg er glad du ikke er min datter!

 

Anonymous poster hash: 7bc5d...a48

[Anonym bruker]

Forventer og forventer. Har vendt meg til at pappa tar ut avspasering på studiedager i barnehagen og tar med ungene på en fritidsaktivitet en gang i uka, og at svigers passer minste når eldste er på aktivitet en annen dag samt at de gjerne har ungene på overnatting om vi skal noe en helg.

 

Men det er de som tilbyr, og vi hadde ikke forventet det i utgangspunktet. Nå er vi hjelpeløse alene 😉

 

Anonymous poster hash: c365e...ead

[Anonym bruker]

Nei, men er veldig glad for at vi får hjelp av og til. Bodde i 6 år langt unna familie. Nå som vi har flyttet hjem har vi mulighet til bv av og til. Besteforeldre tilbyr seg ofte fordi de koser seg med det:)

 

Anonymous poster hash: 318e7...dc7

[Superdolly]

Det er feil å si at jeg ikke forventer noe. Alle har jo noen forventninger. Jeg forventer at slekta viser interesse for og har lyst til å bli kjent med barna mine.

 

Jeg forventer ikke at de skal tilby seg å levere og hente i barnehagen eller å ha barna på overnatting, helg eller ferie. Men jeg forventer at jeg kan spørre om barnevakt hvis det trengs. Og jeg regner med at de sier nei hvis det ikke passer.

 

Jeg tenker at når man velger å få barn, så må man i utgangspunktet planlegge for at man har alt ansvaret selv. Og eventuell hjelp blir en bonus.

[Anonym bruker]

NEI. 

 

Det er vi som valgte å få barn. I det ligger det at vi skal ta oss av de selv også, selv om det kan være slitsomt i perioder. Vi spør pent om barnevakt et par timer på kvelden kanskje 4-5 ganger i året om jeg jobber kveld og det eldste barnet trenger oppfølging til aktivitet/arrangement. Har små som legger seg tidlig, så da har det hent vi har spurt. 

 

Minste på 18 mnd har besteforeldrene passet 1 natt til nå, og kanskje 3 ganger a 2-3 timer. Eldste er på barneskolen, og er så stor at besteforeldrene gjerne inviterer på overnatting selv. 

Anonymous poster hash: 4dd06...db5

[Anonym bruker]

Forventer gjør jeg ikke, men finner det naturlig kanskje, når det passer for dem. Ingen bor så nært at henting/bringing er aktuelt, og overnatting/pass skjer som regel hjemme hos oss bortsett fra i ferier. Jeg har de to eneste barnebarna på min side, og begge mine foreldre (skilte) er pensjonerte og rimelig oppegående. Ungene begynner også å bli så store at det er mindre styr å passe dem nå.

 

Faren min bor nærmest, og er det noe kan jeg alltid spørre, og så vet jeg at han er flink til å si i fra om det ikke passer, eller om han "bare" er sliten. Moren min bor langt unna, men hun legger gjerne inn et besøk om jeg trenger barnevakt mer enn en kveld (faren min orker bare kortere økter, som selvfølgelig er helt greit). Mamma tar også i mot besøk i en ferie eller to, min eldste skal bl.a. dit i vinterferien, og begge skal dit en tur i sommer. Eldstedatteren min er 11 og har i tillegg flere venninner der min mor bor, så det er ikke den store belastningen å ha henne der. Er mer spent på om det går like bra når lillesøster etter hvert blir med.

 

I tillegg har vi besteforeldrene på farssiden til den yngste, de kommer også og passer om det trengs, og så har de alle barnebarna på besøk en uke eller to om sommeren. Disse lange besøkene er absolutt ikke noe jeg forventer, ser på det som ren bonus, og en fantastisk måte for ungene å bli kjent med søskenbarn og besteforeldre.

Anonymous poster hash: 282fa...1b5

[Anonym bruker]

Nei. Forventer ikke. Jeg har all min familie i nærheten, men mannen sin familie bor 3 timer kjøretur unna.

Vi har hatt barnevakt 3 ganger siden eldste ble født (han er 4 år). "Alle" tre gangene er det min mor som har passet. Den ene gangen var da jeg fødte yngste datter.

 

Vi ønsker oss barnevakt og har etterhvert fått et ganske stort behov for å gjøre noe sammen som par. Men vi har desverre ingen i familien som har et ønske om å hjelpe, og det kjennes vanskelig å "mase". Så nå snakker vi om å prøve å finne en ung jente eller lignende som kan passe etter leggetid mot penger. Men usikker på hvor man kan finne dette?!

Anonymous poster hash: 0074d...314

[Anonym bruker]

 

Så i dine øyne må dine foreldre både stille opp for deg gjennom hele barndommen og stille opp for deg når du får egne barn, og kun hvis begge disse kravene er tilfredstilt så kan du hjelpe i retur. Hjelpe meg jeg er glad du ikke er min datter!

 

Anonymous poster hash: 7bc5d...a48

Akkurat som meg valgte mine foreldre å få barn. Det var deres jobb å passe på meg og mine søsken da vi var små.

Etter at jeg ble voksen er vi mer jevnbyrdige. De hjelper meg og jeg hjelper dem.

Nå som jeg har valgt å få barn er det min jobb å passe på dem til de er voksne nok til å passe på seg selv. Jeg forventer ikke en evig takknemlighet for den jobben. Den er selvpålagt.

 

Jeg forventer at mine foreldre stiller opp og hjelper meg på samme måte som jeg stiller opp for dem så lenge begge parter har helse og evner. Når de blir syke og gamle skal jeg hjelpe dem uten å forvente noe tilbake.

 

Anonymous poster hash: 27ab9...da6

[Chupa chups]

Forventer ikke, men anser det som normalt i en velfungerende storfamilie at besteforeldre viser en viss grad av omsorg. Det aller viktigste er at de viser litt initiativ, tilbyr seg å gjøre noe koselig med barnebarna med jevne mellomrom, kommer innom på småbesøk om de bor nært, og viser generell interesse. E dette på plass, vil det også være mye lavere terskel for å be om hjelp i hverdagen. Men som sagt, vi forventer ikke hjelp i det daglige. Bare barna har omsorgsfulle og engasjerte besteforeldre så klarer vi det praktiske.