Svigermor er jordmor og ønsker å ta imot barnet vårt

[Anonym bruker]

Jeg har ei helt fantastisk flott svigermor som jeg nesten er like glad i som min egen mor. Jeg stortrives i hennes selskap og har ingenting å klage på. Vi har ett godt forhold, og jeg kan gladelig ringe eller stikke innom henne uten at mannen er med. 

Nå er jeg gravid for første gang, og dette blir svigerforeldrene mine sitt første barnebarn. Nå den siste tiden har jeg begynt å tenke mer og mer på fødsel, og i ettermiddag foreslo svigermor at hun kunne være jordmor hvis vi ønsket. Jeg synes jo det er veldig hyggelig at hun kunne tenke seg å ta imot barnet vårt, men igjen synes jeg det er litt ubehagelig. Det kan godt tenkes at hun er på jobb når jeg skal føde, og det får jeg ikke gjort noe med. Men egentlig har jeg lyst at jeg og mannen skal gjøre dette sammen- alene. 

Jeg har spiseforstyrrelse, men det er kun mannen og fastlegen som er klar over dette. Jeg har også fått ekstra oppfølging i svangerskapet da det har vært noe forverret etter jeg ble gravid. Jeg har hatt dette i mange år, men det er fremdeles en stor skam for meg. Jeg synes det er utrolig vanskelig, og er ikke klar for at andre skal få vite om det. 

Hvis svigermor skal ta imot, tenker jeg det er naturlig at hun får denne informasjonen. Det er jeg ikke klar for enda. Jeg har også et veldig anstrengt forhold til kroppen min, og det gjør meg stresset å tenke på at hun isåfall skal se meg i adams drakt. Jeg takler ikke tanken. Jeg vet at jeg er lita (BMI på 19), men jeg skjemmes over kroppen og meg selv. Jeg skammer meg direkte. 

 

På en måte har jeg lyst til å søke om å føde på ett annet sykehus enn det lokale (bor i oslo-området, så er greit utvalg innen rimelig kjørelengde), kun fordi jeg er redd hun skal få all denne informasjonen. Jeg har selv jobbet på fødeavdeling, og på der var det muntlig rapport ved hvert vaktskifte om hver enkelt fødende. 

 

Kjenner jeg er mer stresset ang fødsel nå enn jeg noen gang har vært tidligere. Det som skremmer mest er "flykt-tankene" for å komme meg unna svigermor. Samtidig er jeg livredd for hvordan hun skal ta det om jeg sier at jeg ikke ønsker det, og jeg er så redd for å skuffe henne. Det er nesten slik at jeg tenker hun kan få ta imot, kun fordi jeg er for redd til å si nei og skuffe henne. Samtidig er jeg redd for at hun skal få all informasjonen om meg- som jeg selv sliter med å godta. 

 

Nei dette ble ikke lett

Anonymous poster hash: 20de1...d9d

[Anonym bruker]

Du har rett til å si nei til henne som jordmor, og du kan også be om at hun ikke får innsyn i din journal, selv om hun er på jobb når du føder. Og dette er noe du er i din fulle rett til, og ikke noe du skal føle er ubehagelig.

 

Snakk med din svigermor og si at du takker for tilbudet, men at du føler mest for å ha en jordmor som du ikke står for nær. Fortell henne at det er nettopp fordi du føler dere har så nært forhold at du føler det er best om en annen jordmor har ansvaret når du skal føde. Noe mer enn det skal du ikke trenge å si til henne, for hun skal være profesjonell nok til å da si at hun forstår og at det bare var et forslag. Så snakker du med avdelingen du skal på og den jordmoren du får og ber om at din svigermor ikke får innsyn i din journal eller andre opplysninger om deg. Da er det sykehusets ansvar å sørge for at de overholder taushetsplikten.

Anonymous poster hash: 07502...7bd

[Anonym bruker]

Se på det som et tilbud.

Hvis tilbudet ikke passer for deg, takk nei.

 

Det er helt ok å si noe sånt som at "sammen med sine nærmeste skal man ikke være profesjonell behandler, der skal man kun være pårørende". Min svigerfar var lege (er nå pensjonist) og sa det til meg en gang et av barnebarna hadde vært syk. Han hjalp meg ofte og kunne f eks skrive en resept her og der, men han siktet til det å ha profesjonell distanse til sykdommen. Og der gir jeg ham rett.

 

Jeg er med god margin mer glad i svigerfar enn i min egen far, altså, men jeg skjønte v a han mente. I relasjonen til sitt barnebarn var det ikke lett for ham å "se" symptomer på samme måte som med fremmede. Han syntes selv han gikk glipp av en del info fordi han ikke klarte å bare være observatør.

 

Anonymous poster hash: 54365...f89

[Anonym bruker]

Nei. Ville ikke ha vurdert det engang.

 

Anonymous poster hash: 18718...5d4

[Anonym bruker]

Synes hun er veldig uprofesjonell hvis hun ikke forstår deg. Du er i din fulle rett til å velge en annen.

Kan ikke mannen din snakke med henne?

 

 

Anonymous poster hash: bc33b...c56

[Anonym bruker]

Hadde helt klart valgt en annet sykehus.

 

Anonymous poster hash: 0c86a...7c9

[Anonym bruker]

Jeg er jordmor (og mor og sikkert svigermor en dag) og ser situasjonen din. Dette er en litt delikat problemstilling, og jeg tenker at det var lurt av svigermor å ta opp situasjonen i god tid før fødsel, slik at dere kan gjøre dere opp en mening. Jeg er HELT sikker på at hun forstår det hvis du ikke ønsker dette, og jeg synes også du skal fortelle henne at du ikke ønsker at hun skal ha innsyn i journalen din. Jeg pleier også å lufte problemstillingen i forkant når kjentfolk skal inn, slik at det er snakket om på forhånd. Har ingen problem med at de ønsker avstand, fullt forståelig, intim og annerledes setting. Men det er jo slik at vi bare er to jordmødre på jobb på kveld og natt, og er det fødsel da og den andre trenger hjelp, så må jeg komme inn, sånn er det bare.

Uansett tenker jeg at det er fornuftig å ikke stå som ansvarlig i nære relasjoner, man får nok ubevisst et annet syn på situasjonen, hvor man håper så mye at alt skal gå greit at mankan overse noe, eller blir engstelig og bekymret. Vi har regler på vår jobb at vi kan være jordmor 2, men ikke den ansvarlige. Skulle det skje komplikasjoner (store rifter, dårlig barn, blødning osv), er det ikke lett å være nær pårørende som sto ansvarlig (eller fødekvinne som lurer på om noe kunne vært gjort annerledes).

Fortell henne om tankene dine du, tipper du møter full forståelse.

 

Anonymous poster hash: bc92c...0ec

[Anonym bruker]

Du kan si nei og det er helt ok.

Men jeg hadde litt samme utgangspunkt som deg, sf og gruet meg til å vise kroppen. Hadde også skevet til jordmor at jeg ikke ville kle av meg mer enn nødvendig ved fødsel. Men du, det kunne vært kongen som tok i mot for min del altså. Når alt startet kunne jeg ikke brydd meg mindre om hvem som stod der, bare de fikk ut den ungen, og det fort!

Jeg klarte ikke å se for meg at det skulle bli sånn, men det gjorde det altså. Jeg ga til min store overraskelse virkelig blaffen i hvem som så meg. Uansett hvem som er din jordmor, håper jeg fødselen din blir som min. Med fokus på selve fødselen og babyen og ingen andre forstyrrende tanker. Lykke til når den tid kommer og kos deg med den lille

Anonymous poster hash: 88c9a...c29

[Anonym bruker]

Jeg trodde det var en regel som sa at helsepersonell ikke skal medvirke på operasjonene til familie? Min onkel er operasjonssykepleier, og han fortalte en gang at det var ganske strengt.

 

Gjelder ikke det jordmødre også?

 

Anonymous poster hash: e2baf...a94

[februarprins2013]

ser ikke problemet,hvis dere har et godt forhold,men spørs vel uansett om det er lov

[Pobie]

Jeg har ikke spiseforstyrrelser, og et normalt forhold til kroppen min, og jeg ville IKKE latt svigermor ta imot barnet. Hadde ikke vært komfortabel med noen jeg kjente godt som jordmor. Ville sagt ifra og takket nei og bare sagt at jeg helst vil ha en jordmor jeg ikke kjenner så godt, eller valgt et annet sykehus. Hvis du velger et annet sykehus kan du jo alltids si at du har venninner som har født der som sa det var så fantastisk bra der, el.l.

[Sint naken biltyv]

Da sier du takk men nei takk. Hadde ikke villet det og jeg har et godt forhold til kroppen min. Du kan også si, om hun er på jobb, at du ikke ønsket henne da hun er familie.

[Snøfnugget]

Hadde vært helt uaktuelt her uavhengig av spiseforstyrrelser osv. Hadde takket nei, det skjønner hun nok innerst inne også. Hvis det blir vanskelig hadde jeg valgt annet sykehus.

[TPK]

Min svigermor er også jordmor, men vi var heldigvis enige om at det var helt uaktuelt at hun tok i mot barna! Som hun sa, hvis noe i verste fall går galt vil ikke hun være ansvarlig eller ha det minste dårlig samvittighet for det.